< Apostlenes-gjerninge 20 >
1 Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.
After the uproar ceased, Paul summoned the disciples, said goodbye, and departed to go to Macedonia.
2 Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.
After going through those regions and encouraging the believers with many words, he came to Greece,
3 Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.
where he stayed for three months. As he was about to set sail for Syria, a plot was made against him by the Jews, so the decision was made to return by way of Macedonia.
4 Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.
Sopater of Berea accompanied him as far as Asia, and so did Aristarchus and Secundus of Thessalonica, Gaius of Derbe, Timothy, and Tychicus and Trophimus of Asia.
5 Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.
These men went on ahead and waited for us in Troas.
6 Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.
But we sailed from Philippi after the Feast of Unleavened Bread, and five days later we came to them at Troas, where we stayed for seven days.
7 Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.
On the first day of the week, as the disciples were gathered together to break bread, Paul addressed them, intending to depart the next day, and he prolonged his message until midnight.
8 Det var mange lampor i salen der me var samla.
Now there were many lamps in the upper room where we were gathered together,
9 Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.
and a young man named Eutychus, who was sitting on the window sill, sank into a deep sleep while Paul continued speaking for a long time. Overcome by sleep, he fell down from the third story and was picked up dead.
10 Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»
But Paul went down and threw himself on the young man. Taking him in his arms, he said, “Do not be alarmed, for his life is in him.”
11 So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.
Then Paul went back upstairs, and after he had broken bread and eaten, he conversed with the disciples for a long time, until dawn; that was how he departed.
12 Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.
And they brought the boy home alive and were comforted beyond measure.
13 Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.
Then we went to the ship and set sail for Assos, intending to take Paul on board there, for that is what he had arranged, since he himself intended to go by land.
14 Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;
When he met us in Assos, we took him on board and went to Mitylene.
15 og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.
We set sail from there and arrived off Chios on the following day. The next day we reached Samos and stayed in Trogyllium, and the day after that we came to Miletus.
16 For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.
For Paul had decided to sail past Ephesus so as not to spend time in Asia, because he was hurrying to arrive in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.
17 Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.
From Miletus Paul sent to Ephesus and called for the elders of the church.
18 Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,
When they came to him, he said to them, “You yourselves know how I lived the whole time I was with you, from the day I first set foot in Asia,
19 at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,
serving the Lord with all humility and with many tears and trials, which came upon me because of the plots of the Jews.
20 korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,
You know that I did not hold back from declaring to you anything that was beneficial, and from teaching you in public and from house to house,
21 med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.
testifying to both Jews and Greeks about repentance toward God and faith in our Lord Jesus.
22 Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,
And now, behold, I am going to Jerusalem, compelled by the Spirit, not knowing what will happen to me there,
23 utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.
except that the Holy Spirit testifies in every city that imprisonment and afflictions await me.
24 Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.
But I take no account of these things, nor do I regard my life as precious to myself, if only I may complete my course with joy and the ministry that I received from the Lord Jesus, to testify to the gospel of the grace of God.
25 Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.
“And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about preaching the kingdom of God will see my face again.
26 Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.
Therefore I testify to you this day that I am innocent of the blood of you all.
27 For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.
For I have not held back from declaring to you the whole counsel of God.
28 Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!
So keep watch over yourselves and over the entire flock. The Holy Spirit has appointed you as their overseers, to shepherd the church of our Lord and God, which he obtained with his own blood.
29 Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.
For I know that after my departure fierce wolves will enter in among you, not sparing the flock.
30 Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.
Even from your own number men will rise up, speaking perverse things to draw the disciples away after them.
31 Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!
Therefore be watchful, remembering that, night and day, for three years I did not stop admonishing each one of you, with tears.
32 Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.
And now, brothers, I entrust you to God and to the word of his grace, which is able to build you up and give you an inheritance among all who are sanctified.
33 Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.
I coveted no one's silver, gold, or clothing.
34 De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.
You yourselves know that these hands of mine ministered to my own needs and to the needs of those who were with me.
35 I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»
In all things I have shown you that we must labor in this way and help those who are weak, remembering what the Lord Jesus himself said, ‘It is more blessed to give than to receive.’”
36 Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.
After saying these things, Paul knelt down and prayed with them all.
37 Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.
There was much weeping among them all, and they threw their arms around Paul's neck and kissed him,
38 Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.
being especially grieved over his statement that they would see his face no more. Then they accompanied him to the ship.