Apostlenes-gjerninge 20

1 Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.

Now, after the tumult was ceased, Paul, calling the disciples to him: and embracing them, departed to go into Macedonia.

2 Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.

And going through those parts, and having exhorted them with much discourse, he came into Greece.

3 Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.

And when he had continued there three months, as an ambush was laid for him by the Jews, when he was about to embark for Syria, he thought it advisable to return by Macedonia.

4 Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.

And Sopater, the Berean, accompanied him as far as Asia; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus; and Gaius, of Derbe, and Timothy: and of the Asiatics, Tychicus and Trophimus.

5 Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.

These, going before, staid for us at Troas.

6 Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.

And we set sail from Philippi, after the days of unleavened bread, and came to them at Troas in five days, where we continued seven days.

7 Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.

And on the first day of the week, when the disciples met together to break bread, Paul, being about to depart on the morrow, discoursed to them, and continued his speech until midnight.

8 Det var mange lampor i salen der me var samla.

And there were many lamps in the upper room, in which we were assembled;

9 Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.

and a certain young man, whose name was Eutychus, sitting in a window, fell into a profound sleep: and as Paul continued his discourse a long time, he was so overpowered with sleep that he fell down from the third story, and was taken up dead.

10 Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»

And Paul went down, and fell upon him, and taking him in his arms, said, Do not make any disturbance, for his life is in him.

11 So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.

And going up again, and having broken bread, and eaten, he conversed a considerable time, even till break of day, and so departed.

12 Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.

And they brought the youth alive, and were not a little comforted.

13 Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.

But we went before into the ship, and sailed to Assos, where we are to take up Paul, for so he had appointed, choosing himself to go on foot.

14 Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;

And as soon as he joined us at Assos, we took him in, and came to Mitylene,

15 og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.

And sailing thence, we came the next day over against Chios; and the day following, we touched at Samos, and having staid at Trogyllium, we came the day after to Miletus.

16 For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.

For Paul had determined to sail by Ephesus, that he might not spend any time in Asia; for he earnestly endeavored, if it were possible for him, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.

17 Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.

But, sending to Ephesus, from Miletus, he called thither the elders of the congregation.

18 Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,

And when they were come to him, he said to them, You know how I have been conversant among you all the time, from the first day in which I entered into Asia,

19 at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,

serving the Lord, with all humility, and with tears, and trials which befell me by the ambushes of the Jews:

20 korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,

and how I have suppressed nothing that was advantageous, not neglecting to announce to you, and to teach you publicly and privately;

21 med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.

testifying both to the Jews and Greeks, reformation with respect to God, and faith with respect to our Lord Jesus Christ.

22 Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,

And now, behold, I am going to Jerusalem, bound by the Spirit, not knowing the things that shall befall me there:

23 utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.

except that the Holy Spirit testifies in every city, saying that bonds and afflictions await me.

24 Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.

But I make no account of any of these things, nor do I regard even life itself; so that I may but joyfully finish my course, and the ministry which I have received of the Lord Jesus, even to testify the good news of the favor of God.

25 Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.

And now, behold, I know that you all, with whom I have conversed, proclaiming the kingdom of God, shall not see my face any more.

26 Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.

Wherefore, I testify to you this day, that I am clear from the blood of all men.

27 For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.

For I have not declined to declare to you all the counsel of God.

28 Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!

Therefore, take heed to yourselves, and to the whole flock over which the Holy Spirit has constituted you overseers; to feed the congregation of the Lord, which he has redeemed with his own blood.

29 Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.

For I know this, that after my departure, grievous wolves will enter in among you, having no mercy on the flock.

30 Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.

Yes, from among your own selves men shall arise, speaking perverse things, to draw away disciples after them.

31 Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!

Watch, therefore, remembering that for the space of three years, I ceased not to warn every one, night and day, with tears.

32 Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.

And now, brethren, I recommend you to God, and to the word of his favor, who is able to edify you, and to give you an inheritance among all that are sanctified.

33 Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.

I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.

34 De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.

Yes, you yourselves know, that these hands ministered to my necessities, and to those that were with me.

35 I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»

I have showed you all things; how, that thus laboring, you ought to assist the infirm, and to remember the words of the Lord Jesus, that he himself said, It is much happier to give than to receive.

36 Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.

And having said these things, he kneeled down and prayed with them all.

37 Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.

And there was great lamentation among them all: and falling upon Paul's neck, they kissed him;

38 Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.

especially grieving for that word which he spoke, that they should see his face no more. And they conducted him to the ship.