Apostlenes-gjerninge 20

1 Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.

When the uproar had ended, Paul sent for the disciples. And after encouraging them, he said goodbye to them and left for Macedonia.

2 Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.

After traveling through that area and speaking many words of encouragement, he arrived in Greece,

3 Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.

where he stayed three months. And when the Jews formed a plot against him as he was about to sail for Syria, he decided to go back through Macedonia.

4 Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.

Paul was accompanied by Sopater son of Pyrrhus from Berea, Aristarchus and Secundus from Thessalonica, Gaius from Derbe, Timothy, and Tychicus and Trophimus from the province of Asia.

5 Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.

These men went on ahead and waited for us in Troas.

6 Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.

And after the Feast of Unleavened Bread, we sailed from Philippi, and five days later we rejoined them in Troas, where we stayed seven days.

7 Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.

On the first day of the week we came together to break bread. Since Paul was ready to leave the next day, he talked to them and kept on speaking until midnight.

8 Det var mange lampor i salen der me var samla.

Now there were many lamps in the upper room where we were gathered.

9 Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.

And a certain young man named Eutychus, seated in the window, was sinking into a deep sleep as Paul talked on and on. When he was sound asleep, he fell from the third story and was picked up dead.

10 Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»

But Paul went down, threw himself on the young man, and embraced him. “Do not be alarmed!” he said. “He is still alive!”

11 So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.

Then Paul went back upstairs, broke bread, and ate. And after speaking until daybreak, he departed.

12 Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.

And the people were greatly relieved to take the boy home alive.

13 Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.

We went on ahead to the ship and sailed to Assos, where we were to take Paul aboard. He had arranged this because he was going there on foot.

14 Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;

And when he met us at Assos, we took him aboard and went on to Mitylene.

15 og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.

Sailing on from there, we arrived the next day opposite Chios. The day after that we arrived at Samos, and on the following day we came to Miletus.

16 For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.

Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in the province of Asia, because he was in a hurry to reach Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.

17 Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.

From Miletus, Paul sent to Ephesus for the elders of the church.

18 Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,

When they came to him, he said, “You know how I lived the whole time I was with you, from the first day I arrived in the province of Asia.

19 at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,

I served the Lord with great humility and with tears, especially in the trials that came upon me through the plots of the Jews.

20 korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,

I did not shrink back from declaring anything that was helpful to you as I taught you publicly and from house to house,

21 med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.

testifying to Jews and Greeks alike about repentance to God and faith in our Lord Jesus Christ.

22 Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,

And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.

23 utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.

I only know that in town after town the Holy Spirit warns me that chains and afflictions await me.

24 Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.

But I consider my life of no value to me, if only I may finish my course and complete the ministry I have received from the Lord Jesus—the ministry of testifying to the good news of God’s grace.

25 Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.

Now I know that none of you among whom I have preached the kingdom will see my face again.

26 Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.

Therefore I testify to you this day that I am innocent of the blood of all men.

27 For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.

For I did not shrink back from declaring to you the whole will of God.

28 Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!

Keep watch over yourselves and the entire flock of which the Holy Spirit has made you overseers. Be shepherds of the church of God, which He purchased with His own blood.

29 Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.

I know that after my departure, savage wolves will come in among you and will not spare the flock.

30 Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.

Even from your own number, men will rise up and distort the truth to draw away disciples after them.

31 Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!

Therefore be alert and remember that for three years I never stopped warning each of you night and day with tears.

32 Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.

And now I commit you to God and to the word of His grace, which can build you up and give you an inheritance among all who are sanctified.

33 Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.

I have not coveted anyone’s silver or gold or clothing.

34 De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.

You yourselves know that these hands of mine have ministered to my own needs and those of my companions.

35 I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»

In everything, I showed you that by this kind of hard work we must help the weak, remembering the words of the Lord Jesus Himself: ‘It is more blessed to give than to receive.’”

36 Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.

When Paul had said this, he knelt down with all of them and prayed.

37 Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.

They all wept openly as they embraced Paul and kissed him.

38 Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.

They were especially grieved by his statement that they would never see his face again. Then they accompanied him to the ship.