Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
Agora, quando chegou o dia de Pentecostes, todos eles estavam de acordo em um só lugar.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
De repente veio do céu um som como o de um vento impetuoso, e encheu toda a casa onde eles estavam sentados.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
Apareceram línguas como o fogo e foram distribuídas a eles, e um se sentou em cada um deles.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
Todas elas foram preenchidas pelo Espírito Santo e começaram a falar com outras línguas, pois o Espírito lhes deu a capacidade de falar.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Agora havia judeus em Jerusalém, homens devotos, de todas as nações sob o céu.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
Quando este som foi ouvido, a multidão se reuniu e ficou perplexa, porque cada um os ouvia falar em sua própria língua.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
Todos estavam maravilhados e maravilhados, dizendo uns aos outros: “Vejam, não são todos estes que falam galileus?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
Como ouvimos, todos em nossa própria língua nativa?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Partos, Medos, Elamitas e pessoas da Mesopotâmia, Judéia, Capadócia, Ponto, Ásia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
Frígia, Panfília, Egito, as partes da Líbia ao redor de Cirene, visitantes de Roma, tanto judeus como prosélitos,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
Cretenses e árabes - nós os ouvimos falar em nossas línguas as poderosas obras de Deus”!
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
Todos eles ficaram maravilhados e perplexos, dizendo uns para os outros: “O que isso significa?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
Outros, zombando, disseram: “Eles estão cheios de vinho novo”.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
Mas Pedro, levantando-se com os onze, levantou sua voz e falou-lhes: “Vós, homens da Judéia e todos vós que habitais em Jerusalém, fazei que isto vos seja conhecido, e escutai minhas palavras”.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
Pois estes não estão bêbados, como vocês supõem, visto que é apenas a terceira hora do dia.
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
Mas isto é o que tem sido dito através do profeta Joel:
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
'Será nos últimos dias, diz Deus, que derramarei meu Espírito sobre toda a carne. Seus filhos e suas filhas profetizarão. Seus jovens terão visões. Seus velhos sonharão com sonhos.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
Yes, e em meus servos e em minhas servas naqueles dias, Eu derramarei meu Espírito, e eles profetizarão.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
Vou mostrar maravilhas no céu acima, e sinais na terra por baixo: sangue, e fogo, e biletes de fumaça.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
O sol será transformado em escuridão, e a lua em sangue, antes que chegue o grande e glorioso dia do Senhor.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
Será que quem invocar o nome do Senhor será salvo”.
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
“Homens de Israel, ouçam estas palavras! Jesus de Nazaré, homem aprovado por Deus a vós por poderosas obras, maravilhas e sinais que Deus fez por ele entre vós, como vós mesmos sabeis,
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
ele, sendo entregue pelo determinado conselho e presciência de Deus, tomastes pela mão de homens sem lei, crucificados e mortos;
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
a quem Deus ressuscitou, tendo-o libertado da agonia da morte, porque não era possível que ele fosse retido por ela.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
para David diz a respeito dele, Eu vi o Senhor sempre diante do meu rosto”, pois ele está à minha direita, que eu não deveria ser movido.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Portanto, meu coração ficou contente e minha língua se alegrou. Além disso, a minha carne também vai habitar na esperança,
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
porque você não vai deixar minha alma no Hades, nem permitirá que seu Santo veja a decadência. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Você me deu a conhecer os modos de vida. Você me deixará cheio de alegria com sua presença”.
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
“Irmãos, posso falar-lhes livremente do patriarca David, que ele morreu e foi enterrado, e sua tumba está conosco até hoje.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
Portanto, sendo profeta, e sabendo que Deus lhe havia jurado com um juramento que do fruto de seu corpo, segundo a carne, ele levantaria o Cristo para sentar-se em seu trono,
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
ele prevendo isto, falou sobre a ressurreição do Cristo, que sua alma não foi deixada no Hades, e que sua carne não viu a decadência. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
Este Jesus Deus ressuscitou, do qual todos nós somos testemunhas.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Sendo portanto exaltado pela mão direita de Deus, e tendo recebido do Pai a promessa do Espírito Santo, ele derramou isto que vocês agora vêem e ouvem.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
Pois David não subiu aos céus, mas ele mesmo o diz, O Senhor disse ao meu Senhor: “Sente-se à minha direita
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
até que eu faça de seus inimigos um escabelo para seus pés”''.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
“Que toda a casa de Israel saiba, portanto, que Deus o fez Senhor e Cristo, esse Jesus a quem vós crucificastes”.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
Agora, quando ouviram isso, ficaram indignados e disseram a Pedro e aos demais apóstolos: “Irmãos, o que devemos fazer?”
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
Pedro disse-lhes: “Arrependei-vos e sede batizados, cada um de vós, em nome de Jesus Cristo, para o perdão dos pecados, e recebereis o dom do Espírito Santo”.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
Pois a promessa é para vós e para vossos filhos, e para todos os que estão longe, mesmo tantos quantos o Senhor nosso Deus chamar a si mesmo”.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
Com muitas outras palavras ele testemunhou e os exortou, dizendo: “Salvai-vos desta geração tortuosa!
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Em seguida, aqueles que de bom grado receberam sua palavra foram batizados. Foram acrescentadas naquele dia cerca de três mil almas.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
Continuaram com firmeza no ensino e na comunhão dos apóstolos, no partir do pão e na oração.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
O medo veio sobre cada alma, e muitas maravilhas e sinais foram feitos através dos apóstolos.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
Todos os que acreditavam estavam juntos e tinham todas as coisas em comum.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
Venderam seus bens e bens, e os distribuíram a todos, conforme a necessidade de cada um.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
Dia após dia, continuando firmemente com um acordo no templo, e partindo o pão em casa, eles levavam seus alimentos com alegria e singeleza de coração,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
louvando a Deus e tendo favor com todo o povo. O Senhor acrescentou à assembléia, dia após dia, aqueles que estavam sendo salvos.
