Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
And when the days of pentecost were fully come, while they were all assembled together,
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
suddenly there was a sound from heaven, as of a violent wind; and the whole house where they were sitting was filled with it.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
And there appeared to them tongues, which were divided like flame; and they rested upon each of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
And they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak in diverse languages, as the Spirit gave them to speak.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were resident at Jerusalem persons who feared God, Jews from all the nations under heaven.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
And when that sound occurred, all the people collected together; and they were agitated, because they every one heard them speaking in their own languages.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
And they were all astonished, and wondered, saying one to another: All these who speak behold, are they not Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
And how do we hear, each his own language, in which we were born?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, and Medes, and Elamites, and those dwelling between the rivers, Jews and Cappadocians, and those from the region of Pontus and of Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
and those from the region of Phrygia, and of Pamphylia, and of Egypt, and of the parts of Lybia near Cyrene, and those who have come from Rome, Jews and proselytes;
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
and those from Crete, and Arabians. Lo, we hear them speak in our own languages the wonders of God.
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
And they all wondered and were astonished, saying one to another: From whom is this thing?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
Others however ridiculed them, saying: They have drunken new wine, and are intoxicated.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
And afterwards Simon Cephas rose up, with the eleven legates, and elevated his voice, and said to them: Men, Jews, and all ye that reside at Jerusalem; be this known to you, and hearken ye to my words.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
For these are not intoxicated, as ye suppose: for lo, it is yet but the third hour.
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
But this is what was spoken by Joel the prophet:
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
It shall be in the last days, saith God, that I will pour my Spirit upon all flesh: and your sons shall prophesy, and your daughters and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
And upon: my servants and my handmaids will I pour my Spirit, in those days, and they shall prophesy.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
And I will give signs in heaven, and prodigies on earth, blood, and fire, and vapor of smoke.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
And the sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and fearful day of the Lord come.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And it shall be, that whoever will call on the name of the Lord, shall live.
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
Men, sons of Israel, hear ye these words: Jesus the Nazarean, a man made manifest among you by God, by those deeds of power and prodigies which God wrought among you by his hand, as ye yourselves know;
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
him, being hereto appointed by the prescience and the good pleasure of God, ye have delivered into the hands of the wicked; and have crucified and slain.
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
But God hath resuscitated him, and hath loosed the cords of the grave; because it could not be, that he should be held in the grave.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
For David said of him: I foresaw my Lord at all times; for he is on my right hand, so that I shall not be moved.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Therefore my heart doth rejoice, and my glory exult, and also my body shall abide in hope.
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
For thou wilt not leave my soul in the grave, nor wilt thou give thy pious one to see corruption. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Thou hast revealed to me the path of life; thou wilt fill me with joy with thy presence.
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
Men, brethren, I may speak to you explicitly of the patriarch David, that he died, and also was buried; and his sepulchre is with us to this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
For he was a prophet, and he knew, that God had sworn to him by an oath: Of the fruit of thy bowels, I will seat one on thy throne.
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
And he foresaw, and spoke of the resurrection of Messiah, that he was not left in the grave, neither did his body see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
This Jesus hath God resuscitated; and we all are his witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
And he it is, who is exalted by the right hand of God, and hath received from the Father a promise respecting the Holy Spirit, and hath sent this gift which, lo, ye see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David hath not ascended into heaven; because he himself said: The Lord said to my Lord, seat thyself at my right hand,
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
until I shall place thy enemies a footstool to thy feet.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Therefore, let all the house of Israel know, assuredly, that God hath made that Jesus whom ye crucified, to be Lord and Messiah.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
And when they heard these things, they were agitated in their heart; and they said to Simon and to the rest of the legates: Brethren, what shall we do?
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
Simon said to them: Repent, and be baptized every one of you, in the name of the Lord Jesus, for the remission of sins; so that ye may receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For the promise is to you, and to your children, and to all those afar off whom God will call.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
And in many other words he testified to them, and entreated of them, saying: Live ye from this perverse generation.
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
And some of them readily received his discourse, and believed, and were baptized. And there were added, on that day, about three thousand souls.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
And they persevered in the doctrine of the legates; and were associated together in prayer, and in breaking the eucharist.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
And fear was on every mind: and many signs and prodigies were wrought by the hand of the legates in Jerusalem.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
And all they who believed, were together; and whatever belonged to them, was of the community.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
And they who had a possession, sold it, and divided to each one as he had need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
And they continued daily in the temple, with one soul: and at home, they broke bread and took food rejoicing, and in the simplicity of their heart.
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
And they praised God, and had favor with all the people. And our Lord added daily to the assembly those who became alive.
