Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
And when the day of Pentecost was fully come, they were all unanimously assembled in the same place:
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
and, on a sudden, there was a sound from heaven, as of a rushing violent wind; and it filled all the house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
And there appeared to them tongues resembling fire, distinctly separated, and it rested upon each of them,
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
and they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak in other languages, as the Spirit gave them utterance.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were sojourning in Jerusalem pious men; Jews from every nation under heaven;
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
and when this report came abroad, the multitude assembled, and were confounded; for every one heard them speaking in his own dialect.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
And they were all astonished, and wondered, saying one to another, Behold! are not all these that speak, Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
And how do we every one hear in his own native language:
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, and Medes, and Elamites, and those that inhabit Mesopotamia, and Judea, and Cappadocia, Pontus, and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
Phrygia, and Pamphilia, Egypt, and the parts of Africa which are about Cyrene: Roman strangers, also, both Jews and proselytes;
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
Cretes, and Arabians; we hear them speaking in our own tongues the wonderful works of God!
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
And they were all in amazement and perplexity, and said one to another, What can this mean?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
But others, mocking, said, Surely these men are filled with sweet wine.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
But, Peter, standing up with the eleven, raised his voice, and said to them--Jews, and all you that sojourn in Jerusalem, let this be known to you, and attend to my words;
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
for these men are not drunk, as you suppose, since it is but the third hour of the day:
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
but this is that which was spoken by the Prophet Joel,
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
"And it shall come to pass in the last days, says God, I will pour out a portion of my Spirit upon all flesh; and your sons and daughters shall prophesy; and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
Yes, in those days I will pour out of my Spirit upon my servants, and upon my handmaids; and they shall prophesy;
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
and I will give prodigies in heaven above, and signs in the earth beneath; blood and fire, and a cloud of smoke:
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
the sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and illustrious day of the Lord come.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And it shall come to pass, that whosoever shall invoke the name of the Lord shall be saved."
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
Israelites, hear these words: Jesus, the Nazarene, a man recommended to you by God, by powerful operations, and wonders, and signs, which God wrought by him in the midst of you, (as you yourselves also know, )
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
him you have apprehended, being given up by the declared counsel and foreknowledge of God, and by the hands of sinners have crucified and slain:
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
whom God raised up, having loosed the pains of death, as it was impossible that he should be held under it.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
For David says, concerning him, "I have regarded the Lord as always before me; because he is at my right hand, that I might not be moved:
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
for this reason my heart is glad, and my tongue exults; moreover, too, my flesh shall rest in hope
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
that thou wilt not leave my soul in the unseen world, neither wilt thou permit thy Holy One to see corruption. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Thou hast made me to know the ways of life; thou wilt make me full of joy with thy countenance."
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
Brethren, permit me to speak freely to you concerning the patriarch David; the he is both dead and buried, and his sepulcher is among us to this day;
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
therefore, being a prophet, and knowing that God had sworn to him with an oath, that of the fruit of his loins he would raise up the Messiah to sit on his throne;
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
he, foreseeing this, spoke of the resurrection of the Messiah, that his soul should not be left in the unseen world, nor his flesh see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
This Jesus, God has raised up, of which all we are witnesses:
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
being exalted, therefore, to the right hand of God, and having received the promise of the Holy Spirit from the Father, he has shed forth this, which you see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David is not ascended into heaven, but he says, "The Lord said to my Lord, Sit thou at my right hand,
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
till I make thy foes thy footstool.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Let, therefore, all the house of Israel assuredly know, that God has made this Jesus, whom you have crucified, Lord and Messiah.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
Now, when they heard these things, they were pierced to the heart, and said to Peter, and the rest of the Apostles, Brethren, what shall we do?
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
And Peter said to them, Reform, and be each of you immersed in the name of Jesus Christ, in order to the remission of sins, and you shall receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For the promise is to you, and to your children, and to all that are afar off; as many as the Lord our God shall call.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
And with many other words he testified, and exhorted, saying, Save yourselves from this perverse generation.
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
They, therefore, who received his word with readiness, were immersed: and there were added to the disciples that very day, about three thousand souls.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
And they continued steadfast in the teaching, in the fellowship, in the breaking of the load, and in the prayers of the Apostles.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
Fear also fell upon every soul, and many miracles and signs were wrought by the Apostles.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
And all that believed were together, and had all things in common.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
They also sold their possessions and effects, and distributed them to every one according to his necessity.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
Moreover, they continued unanimously in the temple every day; and breaking bread from house to house, they partook of their food with joy and simplicity of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
praising God, having favor with all the people: and the Lord daily added the saved to the congregation.
