Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
When the day of Pentecost came, they were all together in one place.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
Suddenly a sound like a mighty rushing wind came from heaven and filled the whole house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
They saw tongues like flames of fire that separated and came to rest on each of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
And they were all filled with the Holy Spirit and began to speak in other tongues as the Spirit enabled them.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were dwelling in Jerusalem God-fearing Jews from every nation under heaven.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
And when this sound rang out, a crowd came together in bewilderment, because each one heard them speaking his own language.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
Astounded and amazed, they asked, “Are not all these men who are speaking Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
How is it then that each of us hears them in his own native language?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, Medes, and Elamites; residents of Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya near Cyrene; visitors from Rome,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
both Jews and converts to Judaism; Cretans and Arabs—we hear them declaring the wonders of God in our own tongues!”
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
Astounded and perplexed, they asked one another, “What does this mean?”
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
But others mocked them and said, “They are drunk on new wine!”
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
Then Peter stood up with the Eleven, lifted up his voice, and addressed the crowd: “Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and listen carefully to my words.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
These men are not drunk, as you suppose. It is only the third hour of the day!
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
No, this is what was spoken by the prophet Joel:
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
‘In the last days, God says, I will pour out My Spirit on all people. Your sons and daughters will prophesy, your young men will see visions, your old men will dream dreams.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
Even on My menservants and maidservants I will pour out My Spirit in those days, and they will prophesy.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
I will show wonders in the heavens above and signs on the earth below, blood and fire and billows of smoke.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
The sun will be turned to darkness, and the moon to blood, before the coming of the great and glorious Day of the Lord.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And everyone who calls on the name of the Lord will be saved.’
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
Men of Israel, listen to this message: Jesus of Nazareth was a man certified by God to you by miracles, wonders, and signs, which God did among you through Him, as you yourselves know.
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
He was delivered up by God’s set plan and foreknowledge, and you, by the hands of the lawless, put Him to death by nailing Him to the cross.
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
But God raised Him from the dead, releasing Him from the agony of death, because it was impossible for Him to be held in its clutches.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
David says about Him: ‘I saw the Lord always before me; because He is at my right hand, I will not be shaken.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Therefore my heart is glad and my tongue rejoices; my body also will dwell in hope,
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
because You will not abandon my soul to Hades, nor will You let Your Holy One see decay. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
You have made known to me the paths of life; You will fill me with joy in Your presence.’
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
Brothers, I can tell you with confidence that the patriarch David died and was buried, and his tomb is with us to this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
But he was a prophet and knew that God had promised him on oath that He would place one of his descendants on his throne.
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
Foreseeing this, David spoke about the resurrection of the Christ, that He was not abandoned to Hades, nor did His body see decay. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
God has raised this Jesus to life, to which we are all witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Exalted, then, to the right hand of God, He has received from the Father the promised Holy Spirit and has poured out what you now see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David did not ascend into heaven, but he himself says: ‘The Lord said to my Lord, “Sit at My right hand
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
until I make Your enemies a footstool for Your feet.”’
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Therefore let all Israel know with certainty that God has made this Jesus, whom you crucified, both Lord and Christ!”
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
When the people heard this, they were cut to the heart and asked Peter and the other apostles, “Brothers, what shall we do?”
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
Peter replied, “Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ for the forgiveness of your sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
This promise belongs to you and your children and to all who are far off—to all whom the Lord our God will call to Himself.”
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
With many other words he testified, and he urged them, “Be saved from this corrupt generation.”
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Those who embraced his message were baptized, and about three thousand were added to the believers that day.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
They devoted themselves to the apostles’ teaching and to the fellowship, to the breaking of bread and to prayer.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
A sense of awe came over everyone, and the apostles performed many wonders and signs.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
All the believers were together and had everything in common.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
Selling their possessions and goods, they shared with anyone who was in need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
With one accord they continued to meet daily in the temple courts and to break bread from house to house, sharing their meals with gladness and sincerity of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
praising God and enjoying the favor of all the people. And the Lord added to their number daily those who were being saved.
