Apostlenes-gjerninge 19
1 Medan Apollos var i Korint, hende det at Paulus kom til Efesus, etter han hadde fare gjenom dei øvre bygder.
AND while Apolu was in Kurinthos, Paulos itinerated through the upper countries unto Ephesos; and he asked those disciples whom he found there,
2 Der fann han nokre læresveinar og sagde til deim: «Fekk de den Heilage Ande då de vart truande?» Dei svara honom: «Me hev ikkje ein gong høyrt um den Heilage Ande er komen.»
Have you received the Spirit of Holiness from that you believed? They answered and said to him, It hath not been heard by us whether there be the Spirit.
3 Han sagde til deim: «Kva dåp er de då døypte med?» Dei sagde: «Med Johannes’ dåp.»
He saith to them, And into what were you baptized? They said, Into the baptism of Juhanon.
4 Då sagde Paulus: «Johannes, han døypte med umvendings dåp, med di han sagde til folket, at dei skulde tru på den som kom etter honom, det er på Jesus.»
Paulos saith to them, Juhanon baptized the people with the baptism of repentance, saying that they should believe in him who was coming after him, who is Jeshu Meshiha.
5 Då dei høyrde det, let dei seg døypa til Herren Jesu namn,
And when they heard these (words), they were baptized in the name of our Lord Jeshu Meshiha.
6 og då Paulus lagde henderne på deim, kom den Heilage Ande yver deim, og dei tala med tungor og profetiske ord.
And Paulos laid on them the hand, and the Spirit of Holiness came upon them, and they spake with tongues, and prophesied.
7 Desse mennerne var umkring tolv i alt.
But all the men were twelve.
8 Han gjekk då inn i synagoga og tala frimodigt i tri månader, med di han samtala med deim og yvertydde deim um det som høyrer til Guds rike.
And Paulos entered the synagogue, and discoursed boldly three months, and persuaded concerning the kingdom of Aloha.
9 Men då nokre forherde seg og ikkje vilde tru, og tala ille for mengdi um denne vegen, braut han lag med deim og skilde læresveinarne ut og heldt dagleg samtalar i skulen åt Tyrannus.
And men of them were obdurate, and contended, and reviled the way of Aloha, before the assembly of the people. Then Paulos removed and separated from them the disciples, and every day discoursed with them in the school of a man whose name was Tyranos.
10 Dette varde i tvo år, so at alle dei som budde i Asia, fekk høyra Herrens ord, både jødar og grækarar,
And this was done two years, until all who dwelt in Asia, Jihudoyee and Aramoyee, had heard the word of the Lord.
11 Og uvanlege kraftverk gjorde Gud ved Paulus’ hender,
And great power-works wrought Aloha by the hand of Paulos;
12 so at folk endå tok sveitedukar eller fangskinn som han hadde havt på seg, og gjekk med deim til dei sjuke, og dei vart fri for sjukdomarne, og dei vonde ånderne for ut or deim.
so that they brought even from the garments that were upon his body napkins or wrappings, and laid them upon the sick, and the diseases went from them; and demons also went forth.
13 Men nokre av dei jødar som for ikring og mana ånder, tok til å nemna Herren Jesus namn yver deim som hadde dei vonde ånderne, med di dei sagde: «Eg manar dykk ved den Jesus som Paulus forkynner.»
BUT men, Jihudoyee, also, who went about and adjured demons, willed to adjure in the name of our Lord Jeshu over those who had unclean spirits, saying, We adjure you in the name of Jeshu whom Paulos preacheth.
14 Det var nokre søner til Skevas, ein jødisk øvsteprest, sju i talet, dei som gjorde dette.
There were seven sons of a man, a certain Jihudoya, chief of the priests, whose name was Skeva, who did this.
15 Men den vonde åndi svara og sagde: «Jesus kjenner eg, og Paulus veit eg um; men de, kven er de?»
And that evil demon answered and said to them, Jeshu I acknowledge, and Paulos I know; but who are you?
16 Og mannen som den vonde åndi var i, sprang innpå deim og vann på deim og fekk yvermagt yver deim, so at dei laut fly nakne og såra ut or huset.
And the man in whom was the evil spirit sprang upon them, and was strong against them, and threw them, and they, naked and wounded, fled from that house.
17 Dette vart kunnigt for alle som budde i Efesus, både jødar og grækarar, og der kom ræddhug på deim alle, og Herren Jesu namn vart høglova.
And this was known to all the Jihudoyee and Aramoyee who dwelt in Ephesos: and fear fell upon them all, and the name of our Lord Jeshu Meshiha was exalted.
18 Og mange av deim som hadde teke ved trui, kom og vitna og fortalde um sine gjerningar.
And many of those who believed came and acknowledged their sins, and confessed whatever they had done.
19 Og ein stor hop av deim som hadde fare med fåfengde kunster, bar bøkerne sine i hop og brende deim upp so alle folk såg det. Og dei rekna saman deira verde og fann at det var femti tusund sylvpengar.
Many also of the magicians collected their writings and brought and burned them before all men; and they reckoned the price of them, and it ascended to silver five myriads.
20 Soleis hadde Herrens ord veldug framgang og fekk magt.
And thus with great power prevailed and increased the faith of Aloha.
21 Då dette var fullført, sette Paulus seg fyre å draga gjenom Makedonia og Akaia og fara til Jerusalem, med di han sagde: «Når eg hev vore der, lyt eg og sjå Rom.»
But when these were fulfilled, Paulos set in his mind to itinerate throughout all Makedunia and Akaia, and to go into Urishlem. And he said, When I shall have gone thither, it behoveth me Ruma also to see.
22 So sende han tvo av hjelpesmennerne sine, Timoteus og Erastus, til Makedonia; sjølv vart han endå verande ei tid i Asia.
And he sent two men of those who ministered to him to Makedunia, Timotheos and Aristos; but he remained a time in Asia.
23 Men ved den tid vart der ikkje lite uppstyr um Guds veg.
BUT there was made at that time a great tumult on account of the way of Aloha.
24 For det var ein mann med namnet Demetrius, ein sylvsmed, som gjorde Artemis-tempel av sylv og gav kunstsmedarne ikkje liti vinning.
For there was a certain worker of silver there whose name was Dimitrios, who made shrines of silver of Artemis, and he produced for the sons of his art great gains.
25 Han kalla saman desse og dei arbeidarar som sysla med det same, og sagde: «Menner, de veit at det er av dette arbeidet me hev vårt velstand.
This (man) assembled all the sons of his art and those who wrought with them, and said to them, Men, you know that all our merchandise is from this work;
26 Og de ser og høyrer at ikkje berre i Efesus, men yver mest heile Asia hev denne Paulus ved yverteljing avvendt ein stor hop, med di han segjer at dei ikkje er gudar, dei som vert gjorde med henderne.
and you also hear and see, that not only the sons of Ephesos, but also many of all Asia, this Paulos persuadeth, and hath perverted them, saying, that there be no gods which by the hands of men are made.
27 No er det ikkje berre den fåren at dette vårt handverk skal få eit uord, men ogso at den store gudinna Artemis’ tempel skal verta rekna for ingen ting, og hennar storvelde verta øydelagt, ho som heile Asia og mannheimen dyrkar.»
And not only is this business defamed and brought to an end, but also the temple of Artemis the great goddess is reputed as nothing, and she also, the goddess of all Asia, and (whom) all the nations worship, is despised.
28 Då dei høyrde dette, vart dei fulle av harm og ropa: «Stor er den efesiske Artemis!»
And when they heard these (words) they were filled with wrath; and they cried, and said, Great is Artemis of the Ephesoyee.
29 Og heile byen kom i fullt upprør, og dei styrmde alle som ein til teatret og reiv med seg makedonarane Gaius og Aristarkus, fylgjesmennerne åt Paulus.
And the whole city was perturbed, and they ran together and came to the theatre; and seizing, they led with them Gaios and Aristarkos, men of Makedunia, companions of Paulos.
30 Då Paulus vilde ganga inn til folket, let ikkje læresveinarne honom få lov.
AND Paulos willed to enter the theatre, and the disciples restrained him.
31 Nokre av asiarådarne, som var hans vener, sende og bod til honom og bad honom at han ikkje måtte ganga inn i teatret.
And the chiefs of Asia, because they were his friends, sent, praying of him not to deliver himself by going into the theatre.
32 Nokre ropa då eitt, andre noko anna; for folkehopen var reint fortulla, og dei fleste visste ikkje kva dei var komne saman for.
But the crowd who were in the theatre were greatly commoved, and others cried other things; for many of them knew not on what account they were assembled.
33 Men nokre av flokken sette Aleksander inn i saki, då jødarne skuva honom fram. Men Alexander slo til ljod med handi og vilde halda ein forsvarstale til folket.
But the people of the Jihudoyee who were there appointed of them a man a Jihudoya, whose name was Aleksandros; and when he stood (forth) he signed that he would apologize to the people.
34 Men då dei fekk vita at han var ein jøde, vart det eit einaste rop frå deim alle, so dei mest i tvo timar ropa: «Stor er den efisiske Artemis!»
And when they knew that he was a Jihudoya, all of them cried with one voice, as two hours, Great is Artemis of the Ephesoyee!
35 Men byskrivaren fekk då stagga hopen og sagde: «Menner frå Efesus? Kva menneskje er det vel som ikkje veit at efesar-byen er tempelvaktar for den store gudinna Artemis og hennar himmelfalne bilæte?
And the chief of the city stilled them, saying, Men, Ephesoyee, who is there of mankind who knoweth not that the city of the Ephesoyee is a votaress of the great Artemis, and of her image which descended from heaven?
36 Då no ingen segjer imot dette, so må de styra dykk og ikkje gjera noko for framfust.
Therefore, since no man can contradict this, it behoves you to be silent, and to do nothing in haste.
37 For de hev ført hit desse mennerne, som korkje er tempelranarar eller spottar dykkar gudinna.
Yet have you brought these men who have neither spoiled temples nor blasphemed our goddess.
38 Hev no Demetrius og kunstsmedarne med honom nokor klaga på nokon, so vert det då halde rettarmøte, og her er landshovdingar; lat deim so føra klaga på kvarandre!
But if this Dimitrios and the sons of his craft have strife with any man, behold, the proconsul is in the city, (and) there are officers: let them go nigh and judge one with another.
39 Men dersom det er noko anna de søkjer, so skal det verta avgjort på det lovlege ålmannating.
And if you require other (procedure), in the place which is given by the law for an assembly it shall be resolved.
40 For det er jamvel fåre for at me skal verta klaga for upprør etter dette i dag, då det ingen grunn finst, som me kann bruka til å gjera greida for dette upplaupet.»
For now also are we standing in peril of being accused as disturbers, because we cannot make excuse for the concourse of this day, inasmuch as we have met uselessly, and have made a tumult without cause.
41 Og med å segja dette fekk han hopen til å skiljast.
And when these he had said, he dissolved the assembly.
