Apostlenes-gjerninge 19
1 Medan Apollos var i Korint, hende det at Paulus kom til Efesus, etter han hadde fare gjenom dei øvre bygder.
Now it came to pass, that while Apollos was at Corinth, Paul, having passed through the upper parts, came to Ephesus: and finding there some disciples,
2 Der fann han nokre læresveinar og sagde til deim: «Fekk de den Heilage Ande då de vart truande?» Dei svara honom: «Me hev ikkje ein gong høyrt um den Heilage Ande er komen.»
he said to them, Have you, on your believing, received the Holy Spirit? And they replied to him, No; we have not so much as heard whether the Holy Spirit is received.
3 Han sagde til deim: «Kva dåp er de då døypte med?» Dei sagde: «Med Johannes’ dåp.»
And he said to them, Into what, then, were you immersed? And they said, Into John's immersion.
4 Då sagde Paulus: «Johannes, han døypte med umvendings dåp, med di han sagde til folket, at dei skulde tru på den som kom etter honom, det er på Jesus.»
And Paul said, John, indeed, administered the immersion of reformation, telling the people that they should believe in Him that was to come after him: that is, in Jesus.
5 Då dei høyrde det, let dei seg døypa til Herren Jesu namn,
And hearing this, they were immersed into the name of the Lord Jesus.
6 og då Paulus lagde henderne på deim, kom den Heilage Ande yver deim, og dei tala med tungor og profetiske ord.
And Paul, laying his hands, on them, the Holy Spirit came upon them; and they spoke with tongues, and prophesied.
7 Desse mennerne var umkring tolv i alt.
And they were, in all, about twelve men.
8 Han gjekk då inn i synagoga og tala frimodigt i tri månader, med di han samtala med deim og yvertydde deim um det som høyrer til Guds rike.
And he went into the synagogue, and discoursed with boldness, disputing for the space of three months, and evincing the things which related to the kingdom of God.
9 Men då nokre forherde seg og ikkje vilde tru, og tala ille for mengdi um denne vegen, braut han lag med deim og skilde læresveinarne ut og heldt dagleg samtalar i skulen åt Tyrannus.
But as some were hardened, and would not believe, speaking reproachfully of this way before the multitude, he departed from them, and separated the disciples, disputing daily in the school of one Tyrannus.
10 Dette varde i tvo år, so at alle dei som budde i Asia, fekk høyra Herrens ord, både jødar og grækarar,
And this was done for the space of two years, so that all the inhabitants of Asia, both Jews and Greeks, heard the word of the Lord.
11 Og uvanlege kraftverk gjorde Gud ved Paulus’ hender,
And God wrought extraordinary miracles by the hands of Paul:
12 so at folk endå tok sveitedukar eller fangskinn som han hadde havt på seg, og gjekk med deim til dei sjuke, og dei vart fri for sjukdomarne, og dei vonde ånderne for ut or deim.
so that handkerchiefs, or aprons, were carried from his body to those who were sick, and the diseases removed from them, and the evil spirits came out.
13 Men nokre av dei jødar som for ikring og mana ånder, tok til å nemna Herren Jesus namn yver deim som hadde dei vonde ånderne, med di dei sagde: «Eg manar dykk ved den Jesus som Paulus forkynner.»
And some of the strolling Jews, who were exorcists, undertook to name the name of the Lord Jesus, over those who had evil spirits, saying, We adjure you by Jesus, whom Paul preaches.
14 Det var nokre søner til Skevas, ein jødisk øvsteprest, sju i talet, dei som gjorde dette.
And there were seven sons of one Sceva, a Jewish chief priest, who did this.
15 Men den vonde åndi svara og sagde: «Jesus kjenner eg, og Paulus veit eg um; men de, kven er de?»
But the evil spirit answering, said, Jesus I know, and Paul I know; but who are you?
16 Og mannen som den vonde åndi var i, sprang innpå deim og vann på deim og fekk yvermagt yver deim, so at dei laut fly nakne og såra ut or huset.
And the man in whom the evil spirit was, sprung upon them, and getting master of them prevailed against them, so that they fled out of the house, naked and wounded.
17 Dette vart kunnigt for alle som budde i Efesus, både jødar og grækarar, og der kom ræddhug på deim alle, og Herren Jesu namn vart høglova.
And this was known to all the Jews, and Greeks also dwelling at Ephesus; and fear fell upon them all, and the name of the Lord Jesus was magnified.
18 Og mange av deim som hadde teke ved trui, kom og vitna og fortalde um sine gjerningar.
And many of them, who believed, came and confessed, and made a declaration of their deeds.
19 Og ein stor hop av deim som hadde fare med fåfengde kunster, bar bøkerne sine i hop og brende deim upp so alle folk såg det. Og dei rekna saman deira verde og fann at det var femti tusund sylvpengar.
And a considerable number of those who had curious arts, bringing their books together, burnt them before all: and they computed the value of them, and found it fifty thousand pieces of silver:
20 Soleis hadde Herrens ord veldug framgang og fekk magt.
so powerfully did the word of the Lord grow, and prevail.
21 Då dette var fullført, sette Paulus seg fyre å draga gjenom Makedonia og Akaia og fara til Jerusalem, med di han sagde: «Når eg hev vore der, lyt eg og sjå Rom.»
Now when these things were fulfilled, Paul proposed in spirit, that, passing through Macedonia and Achaia, he would go to Jerusalem, saying, After I have been there, it is necessary for me also to see Rome.
22 So sende han tvo av hjelpesmennerne sine, Timoteus og Erastus, til Makedonia; sjølv vart han endå verande ei tid i Asia.
And sending two of those that ministered to him, Timothy and Erastus, into Macedonia, he himself staid some time in Asia.
23 Men ved den tid vart der ikkje lite uppstyr um Guds veg.
And there happened, about that time, no small tumult concerning that way.
24 For det var ein mann med namnet Demetrius, ein sylvsmed, som gjorde Artemis-tempel av sylv og gav kunstsmedarne ikkje liti vinning.
For a man whose name was Demetrius, a silversmith, by making silver shrines of Diana, procured no small gain to the artificers:
25 Han kalla saman desse og dei arbeidarar som sysla med det same, og sagde: «Menner, de veit at det er av dette arbeidet me hev vårt velstand.
whom he gathered together, with the workmen employed about the business, and said, Men, you know that our maintenance arises from this manufacture;
26 Og de ser og høyrer at ikkje berre i Efesus, men yver mest heile Asia hev denne Paulus ved yverteljing avvendt ein stor hop, med di han segjer at dei ikkje er gudar, dei som vert gjorde med henderne.
and you see and hear that this Paul has persuaded great numbers of people, not only of Ephesus, but almost of all Asia, and has turned them aside, saying that they are not deities which are made with hands;
27 No er det ikkje berre den fåren at dette vårt handverk skal få eit uord, men ogso at den store gudinna Artemis’ tempel skal verta rekna for ingen ting, og hennar storvelde verta øydelagt, ho som heile Asia og mannheimen dyrkar.»
so that there is danger, not only that this occupation of ours should be depreciated, but also that the people of the great goddess Diana should be despised, and her grandeur destroyed; whom all Asia and the world worship.
28 Då dei høyrde dette, vart dei fulle av harm og ropa: «Stor er den efesiske Artemis!»
And hearing this, they were filled with rage; and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians!
29 Og heile byen kom i fullt upprør, og dei styrmde alle som ein til teatret og reiv med seg makedonarane Gaius og Aristarkus, fylgjesmennerne åt Paulus.
And the whole city was filled with confusion; and they rushed with one accord into the theater, dragging thither Gaius and Aristarchus, Macedonians, Paul's fellow-travelers.
30 Då Paulus vilde ganga inn til folket, let ikkje læresveinarne honom få lov.
And when Paul would have gone in to the people, the disciples would not permit him.
31 Nokre av asiarådarne, som var hans vener, sende og bod til honom og bad honom at han ikkje måtte ganga inn i teatret.
And some, too, the principal officers of Asia, as they had a friendship for him, sent to him, and desired that he would not venture himself into the theater.
32 Nokre ropa då eitt, andre noko anna; for folkehopen var reint fortulla, og dei fleste visste ikkje kva dei var komne saman for.
Some, therefore, were crying one thing, and some another; for the congregation was confused, and the greater part did not know for what they were come together.
33 Men nokre av flokken sette Aleksander inn i saki, då jødarne skuva honom fram. Men Alexander slo til ljod med handi og vilde halda ein forsvarstale til folket.
And they thrust forth forward Alexander, from amongst the multitude, the Jews urging him on. And Alexander, beckoning with his hand, would have made a defense to the people.
34 Men då dei fekk vita at han var ein jøde, vart det eit einaste rop frå deim alle, so dei mest i tvo timar ropa: «Stor er den efisiske Artemis!»
But when they knew that he was a Jew, one voice arose from them all, crying out, for about the space of two hours, Great is Diana of the Ephesians!
35 Men byskrivaren fekk då stagga hopen og sagde: «Menner frå Efesus? Kva menneskje er det vel som ikkje veit at efesar-byen er tempelvaktar for den store gudinna Artemis og hennar himmelfalne bilæte?
But the chancellor, having pacified the people, said Ephesians, what man is there that does not know that the city of the Ephesians is devoted to the great Diana, and to the image that fell down from Jupiter.
36 Då no ingen segjer imot dette, so må de styra dykk og ikkje gjera noko for framfust.
Since, then, these things are incontestable, it is necessary for you to be quiet, and to do nothing in a precipitate manner;
37 For de hev ført hit desse mennerne, som korkje er tempelranarar eller spottar dykkar gudinna.
for you have brought these men, who are neither robbers of temples, nor blasphemers of your goddess.
38 Hev no Demetrius og kunstsmedarne med honom nokor klaga på nokon, so vert det då halde rettarmøte, og her er landshovdingar; lat deim so føra klaga på kvarandre!
If, therefore, Demetrius, and the artificers that are with him, have a charge against any one, courts are held; and there are the proconsuls; let them implead together.
39 Men dersom det er noko anna de søkjer, so skal det verta avgjort på det lovlege ålmannating.
But if you are inquiring anything concerning other matters, it shall be determined in a legal congregation.
40 For det er jamvel fåre for at me skal verta klaga for upprør etter dette i dag, då det ingen grunn finst, som me kann bruka til å gjera greida for dette upplaupet.»
And, indeed, we are in danger of being called in question for the insurrection which has happened this day, as there is no cause by which we can account for this concourse.
41 Og med å segja dette fekk han hopen til å skiljast.
And when he had said these things, he dismissed the congregation.
