Apostlenes-gjerninge 16
1 Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.
Paul went on to Derbe and Lystra, and behold, a disciple named Timothy was there. He was the son of a Jewish woman who was a believer, but his father was a Greek.
2 Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.
He was well spoken of by the brothers in Lystra and Iconium.
3 Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.
Paul wanted this man to go on with him, so he took him and circumcised him because of the Jews who were in those places, for they all knew that his father was a Greek.
4 Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.
As they went through the cities, they delivered the decisions that had been reached by the apostles and the elders in Jerusalem for the Gentile believers to obey.
5 So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.
So the churches were strengthened in the faith and increased in number every day.
6 So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,
Then Paul and his companions went through Phrygia and the region of Galatia, having been forbidden by the Holy Spirit from speaking the word in Asia.
7 og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.
When they reached Mysia, they tried to go on toward Bithynia, but the Spirit did not allow them.
8 So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.
So passing by Mysia, they went down to Troas.
9 Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»
During the night Paul had a vision. A Macedonian man was standing there, urging him, “Come over to Macedonia and help us!”
10 Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.
After Paul saw the vision, we immediately endeavored to go on to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.
11 Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,
So we set sail from Troas and followed a straight course to Samothrace, and on the next day we went to Neapolis.
12 og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.
From there we went on to Philippi, which is a Roman colony and a leading city of that district of Macedonia. We stayed in that city for several days.
13 På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.
On the Sabbath day we went outside the city to a riverside, where it was customary for there to be prayer. We sat down and began speaking to the women who had gathered together.
14 Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.
One of those listening to us was a woman named Lydia. She was a worshiper of God from the city of Thyatira and a seller of purple cloth. The Lord opened her heart to respond to what Paul was saying.
15 Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.
After she was baptized, along with her household, she urged us, “If you have judged me to be faithful to the Lord, come stay at my house.” And she persuaded us to do so.
16 Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.
One day, as we were on our way to prayer, we were met by a slave girl who had a spirit of divination. She had brought her masters much profit by fortune-telling.
17 Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»
She followed along behind Paul and us and kept crying out, “These men are servants of the Most High God, who proclaim to us a way of salvation.”
18 Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.
She kept on doing this for many days, and Paul became so annoyed that he turned and said to the spirit, “I command yoʋ in the name of Jesus Christ to come out of her.” And it came out that very hour.
19 Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,
When her masters saw that their hope for profit was gone, they seized Paul and Silas, dragged them to the marketplace, and set them before the authorities.
20 og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar
After bringing them to the magistrates, they said, “These men are seriously disturbing our city. They are Jews,
21 og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»
and they are proclaiming customs that are not lawful for us as Romans to accept or practice.”
22 Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,
The crowd rose up together against them, and the magistrates tore their garments off them and ordered them to be beaten with rods.
23 Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.
After inflicting many blows upon them, they threw them into prison, ordering the jailer to keep them under close guard.
24 Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.
When he received this order, he put them in the inner prison and fastened their feet in the stocks.
25 Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
26 Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.
Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken. Immediately all the doors opened, and all the chains came loose.
27 Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.
Then the jailer was awakened, and when he saw that the doors of the prison were open, he drew his sword and was about to kill himself, assuming that the prisoners had escaped.
28 Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»
But Paul cried out with a loud voice, “Do yoʋrself no harm, for we are all here.”
29 Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling before Paul and Silas.
30 Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»
Then he brought them out and said, “Sirs, what must I do to be saved?”
31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
They said, “Believe in the Lord Jesus Christ, and yoʋ will be saved, yoʋ and yoʋr household.”
32 Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.
Then they spoke the word of the Lord to him and to everyone in his household.
33 So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.
He then took them in that hour of the night and washed their wounds. Then he was baptized at once, along with his entire household.
34 Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.
After bringing Paul and Silas into his house, he set a meal before them. And he rejoiced, along with his entire household, because he had come to believe in God.
35 Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»
When daybreak came, the magistrates sent their officers, saying, “Release those men.”
36 Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»
So the jailer reported these words to Paul, saying, “The magistrates have sent orders for you to be released. Therefore come out now and go in peace.”
37 Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»
But Paul said to them, “They beat us in public without a trial, even though we are Roman citizens, and they threw us into prison. And now they are sending us away secretly? Certainly not! Rather, let them come and escort us out themselves.”
38 Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;
So the officers reported these words to the magistrates, and the magistrates were afraid when they heard that the men were Roman citizens.
39 dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.
So they came and spoke to them in a conciliatory manner. As they escorted them out, they begged them to leave the city.
40 So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.
So Paul and Silas came out of the prison and went to Lydia's house. And after seeing the brothers and encouraging them, they departed.
