Apostlenes-gjerninge 16

1 Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.

Then he arrived at Derbe and Lystra. And behold, a certain disciple named Timothy was there, the son of a faithful Jewish woman, his father a Gentile.

2 Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.

The brothers who were at Lystra and Iconium rendered good testimony to him.

3 Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.

Paul wanted this man to travel with him, and taking him, he circumcised him, because of the Jews who were in those places. For they all knew that his father was a Gentile.

4 Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.

And as they were traveling through the cities, they delivered to them the dogmas to be kept, which were decreed by the Apostles and elders who were at Jerusalem.

5 So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.

And certainly, the Churches were being strengthened in faith and were increasing in number every day.

6 So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,

Then, while crossing through Phrygia and the region of Galatia, they were prevented by the Holy Spirit from speaking the Word in Asia.

7 og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.

But when they had arrived in Mysia, they attempted to go into Bithynia, but the Spirit of Jesus would not permit them.

8 So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.

Then, when they had crossed through Mysia, they descended to Troas.

9 Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»

And a vision in the night was revealed to Paul of a certain man of Macedonia, standing and pleading with him, and saying: “Cross into Macedonia and help us!”

10 Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.

Then, after he saw the vision, immediately we sought to set out for Macedonia, having been assured that God had called us to evangelize to them.

11 Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,

And sailing from Troas, taking a direct path, we arrived at Samothrace, and on the following day, at Neapolis,

12 og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.

and from there to Philippi, which is the preeminent city in the area of Macedonia, a colony. Now we were in this city some days, conferring together.

13 På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.

Then, on the Sabbath day, we were walking outside the gate, beside a river, where there seemed to be a prayer gathering. And sitting down, we were speaking with the women who had assembled.

14 Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.

And a certain woman, named Lydia, a seller of purple in the city of Thyatira, a worshiper of God, listened. And the Lord opened her heart to be receptive to what Paul was saying.

15 Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.

And when she had been baptized, with her household, she pleaded with us, saying: “If you have judged me to be faithful to the Lord, enter into my house and lodge there.” And she convinced us.

16 Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.

Then it happened that, as we were going out to prayer, a certain girl, having a spirit of divination, met with us. She was a source of great profit to her masters, through her divining.

17 Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»

This girl, following Paul and us, was crying out, saying: “These men are servants of the Most High God! They are announcing to you the way of salvation!”

18 Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.

Now she behaved in this way for many days. But Paul, being grieved, turned and said to the spirit, “I command you, in the name of Jesus Christ, to go out from her.” And it went away in that same hour.

19 Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,

But her masters, seeing that the hope of their profit went away, apprehended Paul and Silas, and they brought them to the rulers at the courthouse.

20 og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar

And presenting them to the magistrates, they said: “These men are disturbing our city, since they are Jews.

21 og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»

And they are announcing a way which is not lawful for us to accept or to observe, since we are Romans.”

22 Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,

And the people rushed together against them. And the magistrates, tearing their tunics, ordered them to be beaten with staffs.

23 Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.

And when they had inflicted many scourges on them, they cast them into prison, instructing the guard to watch them diligently.

24 Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.

And since he had received this kind of order, he cast them into the interior prison cell, and he restricted their feet with stocks.

25 Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.

Then, in the middle of the night, Paul and Silas were praying and praising God. And those who were also in custody were listening to them.

26 Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.

Yet truly, there was a sudden earthquake, so great that the foundations of the prison were moved. And immediately all the doors were opened, and the bindings of everyone were released.

27 Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.

Then the prison guard, having been jarred awake, and seeing the doors of the prison open, drew his sword and intended to kill himself, supposing that the prisoners had fled.

28 Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»

But Paul cried out with a loud voice, saying: “Do no harm to yourself, for we are all here!”

29 Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.

Then calling for a light, he entered. And trembling, he fell before the feet of Paul and Silas.

30 Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»

And bringing them outside, he said, “Sirs, what must I do, so that I may be saved?”

31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»

So they said, “Believe in the Lord Jesus, and then you will be saved, with your household.”

32 Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.

And they spoke the Word of the Lord to him, along with all those who were in his house.

33 So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.

And he, taking them in the same hour of the night, washed their scourges. And he was baptized, and next his entire household.

34 Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.

And when he had brought them into his own house, he set a table for them. And he was joyous, with his entire household, believing in God.

35 Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»

And when daylight had arrived, the magistrates sent the attendants, saying, “Release those men.”

36 Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»

But the prison guard reported these words to Paul: “The magistrates have sent to have you released. Now therefore, depart. Go in peace.”

37 Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»

But Paul said to them: “They have beaten us publicly, though we were not condemned. They have cast men who are Romans into prison. And now they would drive us away secretly? Not so. Instead, let them come forward,

38 Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;

and let us drive them away.” Then the attendants reported these words to the magistrates. And upon hearing that they were Romans, they were afraid.

39 dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.

And arriving, they pleaded with them, and leading them out, they begged them to depart from the city.

40 So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.

And they went away from the prison and entered into the house of Lydia. And having seen the brothers, they consoled them, and then they set out.