Apostlenes-gjerninge 16
1 Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.
Paul came to Derbe and then to Lystra, where he found a disciple named Timothy, the son of a believing Jewish woman and a Greek father.
2 Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.
The brothers in Lystra and Iconium spoke well of him.
3 Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.
Paul wanted Timothy to accompany him, so he took him and circumcised him on account of the Jews in that area, for they all knew that his father was a Greek.
4 Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.
As they went from town to town, they delivered the decisions handed down by the apostles and elders in Jerusalem for the people to obey.
5 So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.
So the churches were strengthened in the faith and grew daily in numbers.
6 So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,
After the Holy Spirit had prevented them from speaking the word in the province of Asia, they traveled through the region of Phrygia and Galatia.
7 og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.
And when they came to the border of Mysia, they tried to enter Bithynia, but the Spirit of Jesus would not permit them.
8 So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.
So they passed by Mysia and went down to Troas.
9 Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»
During the night, Paul had a vision of a man of Macedonia standing and pleading with him, “Come over to Macedonia and help us.”
10 Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.
As soon as Paul had seen the vision, we got ready to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.
11 Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,
We sailed from Troas straight to Samothrace, and the following day on to Neapolis.
12 og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.
From there we went to the Roman colony of Philippi, the leading city of that district of Macedonia. And we stayed there several days.
13 På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.
On the Sabbath we went outside the city gate along the river, where it was customary to find a place of prayer. After sitting down, we spoke to the women who had gathered there.
14 Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.
Among those listening was a woman named Lydia, a dealer in purple cloth from the city of Thyatira, who was a worshiper of God. The Lord opened her heart to respond to Paul’s message.
15 Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.
And when she and her household had been baptized, she urged us, “If you consider me a believer in the Lord, come and stay at my house.” And she persuaded us.
16 Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.
One day as we were going to the place of prayer, we were met by a slave girl with a spirit of divination, who earned a large income for her masters by fortune-telling.
17 Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»
This girl followed Paul and the rest of us, shouting, “These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!”
18 Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.
She continued this for many days. Eventually Paul grew so aggravated that he turned and said to the spirit, “In the name of Jesus Christ I command you to come out of her!” And the spirit left her at that very moment.
19 Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,
When the girl’s owners saw that their hope of making money was gone, they seized Paul and Silas and dragged them before the authorities in the marketplace.
20 og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar
They brought them to the magistrates and said, “These men are Jews and are throwing our city into turmoil
21 og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»
by promoting customs that are unlawful for us Romans to adopt or practice.”
22 Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,
The crowd joined in the attack against Paul and Silas, and the magistrates ordered that they be stripped and beaten with rods.
23 Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.
And after striking them with many blows, they threw them into prison and ordered the jailer to guard them securely.
24 Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.
On receiving this order, he placed them in the inner cell and fastened their feet in the stocks.
25 Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
26 Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.
Suddenly a strong earthquake shook the foundations of the prison. At once all the doors flew open and everyone’s chains came loose.
27 Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.
When the jailer woke up and saw the prison doors open, he drew his sword and was about to kill himself, presuming that the prisoners had escaped.
28 Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»
But Paul called out in a loud voice, “Do not harm yourself! We are all here!”
29 Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
Calling for lights, the jailer rushed in and fell trembling before Paul and Silas.
30 Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»
Then he brought them out and asked, “Sirs, what must I do to be saved?”
31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
They replied, “Believe in the Lord Jesus and you will be saved, you and your household.”
32 Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.
Then Paul and Silas spoke the word of the Lord to him and to everyone in his house.
33 So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.
At that hour of the night, the jailer took them and washed their wounds. And without delay, he and all his household were baptized.
34 Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.
Then he brought them into his home and set a meal before them. So he and all his household rejoiced that they had come to believe in God.
35 Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»
When daylight came, the magistrates sent their officers with the order: “Release those men.”
36 Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»
The jailer informed Paul: “The magistrates have sent orders to release you. Now you may go on your way in peace.”
37 Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»
But Paul said to the officers, “They beat us publicly without a trial and threw us into prison, even though we are Roman citizens. And now do they want to send us away secretly? Absolutely not! Let them come themselves and escort us out!”
38 Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;
So the officers relayed this message to the magistrates, who were alarmed to hear that Paul and Silas were Roman citizens.
39 dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.
They came to appease them and led them out, requesting that they leave the city.
40 So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.
After Paul and Silas came out of the prison, they went to Lydia’s house to see the brothers and encourage them. Then they left the city.
