Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
Some men came down from Judea and taught the brothers, “Unless you are circumcised after the custom of Moses, you can’t be saved.”
2 Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
Therefore when Paul and Barnabas had no small discord and discussion with them, they appointed Paul, Barnabas, and some others of them to go up to Jerusalem to the apostles and elders about this question.
3 Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
They, being sent on their way by the assembly, passed through both Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the Gentiles. They caused great joy to all the brothers.
4 Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
When they had come to Jerusalem, they were received by the assembly and the apostles and the elders, and they reported everything that God had done with them.
5 Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
But some of the sect of the Pharisees who believed rose up, saying, “It is necessary to circumcise them, and to command them to keep the law of Moses.”
6 Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
The apostles and the elders were gathered together to see about this matter.
7 Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
When there had been much discussion, Peter rose up and said to them, “Brothers, you know that a good while ago God made a choice amongst you that by my mouth the nations should hear the word of the Good News and believe.
8 Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
God, who knows the heart, testified about them, giving them the Holy Spirit, just like he did to us.
9 og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
He made no distinction between us and them, cleansing their hearts by faith.
10 Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
11 Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
But we believe that we are saved through the grace of the Lord Jesus, just as they are.”
12 Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
All the multitude kept silence, and they listened to Barnabas and Paul reporting what signs and wonders God had done amongst the nations through them.
13 Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
After they were silent, James answered, “Brothers, listen to me.
14 Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
Simeon has reported how God first visited the nations to take out of them a people for his name.
15 Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
This agrees with the words of the prophets. As it is written,
16 «Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
‘After these things I will return. I will again build the tabernacle of David, which has fallen. I will again build its ruins. I will set it up
17 so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
that the rest of men may seek after the Lord: all the Gentiles who are called by my name, says the Lord, who does all these things.’
“All of God’s works are known to him from eternity. (aiōn g165)
19 Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
Therefore my judgement is that we don’t trouble those from amongst the Gentiles who turn to God,
20 men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
but that we write to them that they abstain from the pollution of idols, from sexual immorality, from what is strangled, and from blood.
21 For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
For Moses from generations of old has in every city those who preach him, being read in the synagogues every Sabbath.”
22 Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
Then it seemed good to the apostles and the elders, with the whole assembly, to choose men out of their company, and send them to Antioch with Paul and Barnabas: Judas called Barsabbas, and Silas, chief men amongst the brothers.
23 Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
They wrote these things by their hand: “The apostles, the elders, and the brothers, to the brothers who are of the Gentiles in Antioch, Syria, and Cilicia: greetings.
24 Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
Because we have heard that some who went out from us have troubled you with words, unsettling your souls, saying, ‘You must be circumcised and keep the law,’ to whom we gave no commandment;
25 so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
it seemed good to us, having come to one accord, to choose out men and send them to you with our beloved Barnabas and Paul,
26 menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
men who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ.
27 Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
We have sent therefore Judas and Silas, who themselves will also tell you the same things by word of mouth.
28 For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
For it seemed good to the Holy Spirit, and to us, to lay no greater burden on you than these necessary things:
29 at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
that you abstain from things sacrificed to idols, from blood, from things strangled, and from sexual immorality, from which if you keep yourselves, it will be well with you. Farewell.”
30 Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
So, when they were sent off, they came to Antioch. Having gathered the multitude together, they delivered the letter.
31 Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
When they had read it, they rejoiced over the encouragement.
32 Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
Judas and Silas, also being prophets themselves, encouraged the brothers with many words and strengthened them.
33 og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
After they had spent some time there, they were dismissed in peace from the brothers to the apostles.
34 Silas rådde seg til å vera der.
35 Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
But Paul and Barnabas stayed in Antioch, teaching and preaching the word of the Lord, with many others also.
36 Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
After some days Paul said to Barnabas, “Let’s return now and visit our brothers in every city in which we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.”
37 Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
Barnabas planned to take John, who was called Mark, with them also.
38 Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
But Paul didn’t think that it was a good idea to take with them someone who had withdrawn from them in Pamphylia, and didn’t go with them to do the work.
39 Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
Then the contention grew so sharp that they separated from each other. Barnabas took Mark with him and sailed away to Cyprus,
40 Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
but Paul chose Silas and went out, being commended by the brothers to the grace of God.
41 Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
He went through Syria and Cilicia, strengthening the assemblies.
