Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
Then some men came down from Judea and were teaching the brothers: “If you are not circumcised according to the custom of Moses, you cannot be saved.”
2 Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
Therefore, when Paul and Barnabas had a great dissension and debate with them, the brothers appointed Paul and Barnabas and some others from among the believers to go up to the apostles and elders in Jerusalem to discuss this issue.
3 Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
After being sent on their way by the church, they passed through Phoenicia and Samaria and brought great joy to all the brothers when they described in detail the conversion of the Gentiles.
4 Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
When they arrived in Jerusalem, they were welcomed by the church, the apostles, and the elders, and they reported all that God had done through them.
5 Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
But some of the believers who belonged to the sect of the Pharisees stood up, saying, “It is necessary to circumcise the Gentiles and command them to keep the law of Moses.”
6 Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
So the apostles and the elders gathered together to consider this matter.
7 Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
After there had been much debate, Peter stood up and said to them, “Brothers, you know that in the early days God made a choice among us, that by the words of my mouth the Gentiles would hear the message of the gospel and believe.
8 Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
And God, who knows the heart, testified to them by giving them the Holy Spirit, just as he did to us.
9 og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
He made no distinction between us and them, purifying their hearts by faith.
10 Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
Now then, why are you putting God to the test by placing a yoke on the neck of the disciples that neither our fathers nor we have been able to bear?
11 Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
On the contrary, we believe that we are saved by the grace of the Lord Jesus in the same way they are.”
12 Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
Then the entire assembly fell silent as they listened to Barnabas and Paul tell of all the signs and wonders God had performed through them among the Gentiles.
13 Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
When they had finished speaking, James replied, “Brothers, listen to me.
14 Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
Simeon has related how God first visited the Gentiles, to take from among them a people for his name.
15 Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
The words of the prophets are in agreement with this, just as it is written:
16 «Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
‘After this I will return and rebuild the tabernacle of David that has fallen; I will rebuild its ruins and erect it again,
17 so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
so that the rest of mankind may seek the Lord, even all the Gentiles who are called by my name, says the Lord, who does all these things.’
All God's works are known to him from long ago. (aiōn g165)
19 Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
Therefore my judgment is that we not create difficulties for those among the Gentiles who turn to God,
20 men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
but that we write to them, telling them to abstain from things defiled by idols, from fornication, from what has been strangled, and from blood.
21 For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
For from generations of old, Moses has had those who preach him in every city, because he is read in the synagogues every Sabbath.”
22 Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
Then it seemed good to the apostles and to the elders, together with the whole church, to send men chosen from among them to Antioch with Paul and Barnabas, namely, Judas (called Barsabbas) and Silas, leading men among the brothers,
23 Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
and to send with them this letter they had written: “The apostles, elders, and brothers, to the Gentile brothers in Antioch, Syria, and Cilicia: Greetings.
24 Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
Since we have heard that certain men, whom we did not authorize, have gone out from us and troubled you with their words, unsettling your minds by saying that you must be circumcised and keep the law,
25 so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
it seemed good to us, having come to one accord, to send you men chosen from among us, along with our beloved Barnabas and Paul,
26 menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ.
27 Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
Therefore we have sent Judas and Silas, who will tell you the same things in their own words.
28 For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
For it seemed good to the Holy Spirit and to us to lay upon you no further burden than these essentials:
29 at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
You must abstain from what has been sacrificed to idols, from blood, from what has been strangled, and from fornication. If you keep yourselves from these things, you will do well. Farewell.”
30 Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
So when these men had been sent off, they went to Antioch, and after gathering the congregation together, they delivered the letter.
31 Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
When the people read it, they rejoiced over its encouragement.
32 Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
Then Judas and Silas, who were themselves prophets, encouraged and strengthened the brothers with many words.
33 og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
After spending some time there, they were sent off to the apostles in peace by the brothers.
34 Silas rådde seg til å vera der.
35 Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
But Paul and Barnabas stayed in Antioch, teaching and preaching, along with many others, the good news of the word of the Lord.
36 Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
After some days had gone by, Paul said to Barnabas, “Let us return and visit our brothers in every city where we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.”
37 Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
Now Barnabas wanted to bring John, who was called Mark.
38 Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
But Paul thought it best not to bring this man who had deserted them in Pamphylia and had not gone on with them in their work.
39 Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
So there arose a sharp disagreement, with the result that they parted from one another. Barnabas took Mark and sailed off to Cyprus,
40 Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
but Paul chose Silas and departed, once he had been committed by the brothers to the grace of God.
41 Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
And he went through Syria and Cilicia, strengthening the churches.
