Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
Then some men came down from Judea and were teaching the brothers, “Unless you are circumcised according to the custom of Moses, you cannot be saved.”
2 Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
And after engaging these men in sharp debate, Paul and Barnabas were appointed, along with some other believers, to go up to Jerusalem to see the apostles and elders about this question.
3 Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
Sent on their way by the church, they passed through Phoenicia and Samaria, recounting the conversion of the Gentiles and bringing great joy to all the brothers.
4 Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
On their arrival in Jerusalem, they were welcomed by the church and apostles and elders, to whom they reported all that God had done through them.
5 Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
But some believers from the party of the Pharisees stood up and declared, “The Gentiles must be circumcised and required to obey the law of Moses.”
6 Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
So the apostles and elders met to look into this matter.
7 Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
After much discussion, Peter got up and said to them, “Brothers, you know that in the early days God made a choice among you that the Gentiles would hear from my lips the message of the gospel and believe.
8 Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
And God, who knows the heart, showed His approval by giving the Holy Spirit to them, just as He did to us.
9 og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
He made no distinction between us and them, for He cleansed their hearts by faith.
10 Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
Now then, why do you test God by placing on the necks of the disciples a yoke that neither we nor our fathers have been able to bear?
11 Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
On the contrary, we believe it is through the grace of the Lord Jesus that we are saved, just as they are.”
12 Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
The whole assembly fell silent as they listened to Barnabas and Paul describing the signs and wonders God had done among the Gentiles through them.
13 Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
When they had finished speaking, James declared, “Brothers, listen to me!
14 Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
Simon has told us how God first visited the Gentiles to take from them a people to be His own.
15 Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
The words of the prophets agree with this, as it is written:
16 «Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
‘After this I will return and rebuild the fallen tent of David. Its ruins I will rebuild, and I will restore it,
17 so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
so that the remnant of men may seek the Lord, and all the Gentiles who are called by My name, says the Lord who does these things
19 Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
It is my judgment, therefore, that we should not cause trouble for the Gentiles who are turning to God.
20 men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
Instead, we should write and tell them to abstain from food polluted by idols, from sexual immorality, from the meat of strangled animals, and from blood.
21 For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
For Moses has been proclaimed in every city from ancient times and is read in the synagogues on every Sabbath.”
22 Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
Then the apostles and elders, with the whole church, decided to select men from among them to send to Antioch with Paul and Barnabas. They chose Judas called Barsabbas and Silas, two leaders among the brothers,
23 Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
and sent them with this letter: The apostles and the elders, your brothers, To the brothers among the Gentiles in Antioch, Syria, and Cilicia: Greetings.
24 Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
It has come to our attention that some went out from us without our authorization and unsettled you, troubling your minds by what they said.
25 so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
So we all agreed to choose men to send to you along with our beloved Barnabas and Paul,
26 menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
men who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ.
27 Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
Therefore we are sending Judas and Silas to tell you in person the same things we are writing.
28 For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
It seemed good to the Holy Spirit and to us not to burden you with anything beyond these essential requirements:
29 at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
You must abstain from food sacrificed to idols, from blood, from the meat of strangled animals, and from sexual immorality. You will do well to avoid these things. Farewell.
30 Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
So the men were sent off and went down to Antioch, where they assembled the congregation and delivered the letter.
31 Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
When the people read it, they rejoiced at its encouraging message.
32 Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
Judas and Silas, who themselves were prophets, said much to encourage and strengthen the brothers.
33 og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
After spending some time there, they were sent off by the brothers in peace to return to those who had sent them.
34 Silas rådde seg til å vera der.
35 Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
But Paul and Barnabas remained at Antioch, along with many others, teaching and preaching the word of the Lord.
36 Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
Some time later Paul said to Barnabas, “Let us go back and visit the brothers in every town where we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.”
37 Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
Barnabas wanted to take John, also called Mark.
38 Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
But Paul thought it best not to take him, because he had deserted them in Pamphylia and had not accompanied them in the work.
39 Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
Their disagreement was so sharp that they parted company. Barnabas took Mark and sailed for Cyprus,
40 Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
but Paul chose Silas and left, commended by the brothers to the grace of the Lord.
41 Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
And he traveled through Syria and Cilicia, strengthening the churches.
