< Apostlenes-gjerninge 15 >
1 Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
ⲁ̅ⲁⲩⲱ ⲁϩⲟⲓⲛⲉ ⲉⲓ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ ϯⲟⲩⲇⲁⲓⲁ ⲁⲩϯ ⲥⲃⲱ ⲛⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ϫⲉ ⲉⲓⲙⲏⲧⲓ ⲛⲧⲉⲧⲛⲥⲃⲃⲉ ⲧⲏⲩⲧⲛ ⲁⲩⲱ ⲛⲧⲉⲧⲛⲙⲟⲟϣⲉ ϩⲙ ⲡⲥⲱⲛⲧ ⲙⲙⲱⲩⲥⲏⲥ ⲙⲛ ϭⲟⲙ ⲙⲙⲱⲧⲛ ⲉⲟⲩϫⲁⲓ
2 Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
ⲃ̅ⲛⲧⲉⲣⲉ ⲟⲩⲥⲧⲁⲥⲓⲥ ⲇⲉ ϣⲱⲡⲉ ⲙⲛ ⲟⲩⲛⲟϭ ⲛⲍⲏⲧⲏⲥⲓⲥ ⲙⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲛⲙⲙⲁⲩⲁⲩⲧⲉϣ ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲁⲩⲱ ϩⲉⲛⲕⲉⲥⲛⲏⲩ ⲉⲃⲟⲗ ⲛϩⲏⲧⲟⲩ ⲉⲧⲣⲉⲩⲃⲱⲕ ϣⲁ ⲛⲁⲡⲟⲥⲧⲟⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲛⲉⲡⲣⲉⲥⲃⲩⲧⲉⲣⲟⲥ ⲉⲧϩⲛ ⲑⲓⲗⲏⲙ ⲉⲧⲃⲉ ⲡⲉⲓⲍⲏⲧⲏⲙⲁ
3 Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
ⲅ̅ⲛⲧⲟⲟⲩ ϭⲉ ⲛⲧⲉⲣⲟⲩⲑⲡⲟⲟⲩ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲧⲉⲕⲕⲗⲏⲥⲓⲁ ⲁⲩⲉⲓ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲧⲉⲫⲟⲓⲛⲓⲕⲏ ⲙⲛ ⲧⲥⲁⲙⲁⲣⲓⲁ ⲉⲩϫⲱ ⲙⲡⲉⲕⲧⲟ ⲛⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲁⲩⲱ ⲉⲩⲉⲓⲣⲉ ⲛⲟⲩⲛⲟϭ ⲛⲣⲁϣⲉ ϩⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲧⲏⲣⲟⲩ
4 Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
ⲇ̅ⲛⲧⲉⲣⲟⲩⲃⲱⲕ ⲇⲉ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉⲑⲓⲉⲣⲟⲩⲥⲟⲗⲩⲙⲁ ⲁⲩϣⲟⲡⲟⲩ ⲉⲣⲟⲟⲩ ⲉⲙⲁⲧⲉ ⲛϭⲓ ⲧⲉⲕⲕⲗⲏⲥⲓⲁ ⲙⲛ ⲛⲁⲡⲟⲥⲧⲟⲗⲟⲥ ⲁⲩⲱ ⲛⲉⲡⲣⲉⲥⲃⲩⲧⲉⲣⲟⲥ ⲁⲩⲧⲁⲙⲟⲟⲩ ⲇⲉ ⲉⲛⲉⲛⲧⲁ ⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲁⲁⲩ ⲛⲙⲙⲁⲩ ϩⲛ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ
5 Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
ⲉ̅ⲁⲩⲧⲱⲟⲩⲛⲟⲩ ⲇⲉ ⲛϭⲓ ϩⲟⲓⲛⲉ ⲛⲛⲉⲛⲧⲁⲩⲡⲓⲥⲧⲉⲩⲉ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ ⲑⲁⲓⲣⲉⲥⲓⲥ ⲛⲛⲉⲫⲁⲣⲓⲥⲁⲓⲟⲥ ⲉⲩϫⲱ ⲙⲙⲟⲥ ϫⲉ ϣϣⲉ ⲉⲣⲟⲟⲩ ⲉⲧⲣⲉⲩⲥⲃⲃⲏⲧⲟⲩ ⲁⲩⲱ ⲛⲥⲉⲡⲁⲣⲁⲅⲅⲓⲗⲉ ⲛⲁⲩ ⲉϩⲁⲣⲉϩ ⲉⲡⲛⲟⲙⲟⲥ ⲙⲙⲱⲩⲥⲏⲥ
6 Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
ⲋ̅ⲁⲩⲥⲱⲟⲩϩ ⲇⲉ ⲛϭⲓ ⲛⲁⲡⲟⲥⲧⲟⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲛⲉⲡⲣⲉⲥⲃⲩⲧⲉⲣⲟⲥ ⲉⲛⲁⲩ ⲉⲧⲃⲉ ⲡⲉⲓϣⲁϫⲉ
7 Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
ⲍ̅ⲛⲧⲉⲣⲉⲟⲩⲛⲟϭ ⲇⲉ ⲛⲍⲏⲧⲏⲥⲓⲥ ϣⲱⲡⲉ ⲁⲡⲉⲧⲣⲟⲥ ⲧⲱⲟⲩⲛ ⲡⲉϫⲁϥ ⲛⲁⲩ ϫⲉ ⲛⲣⲱⲙⲉ ⲛⲁⲥⲛⲏⲩ ⲛⲧⲱⲧⲛ ⲧⲉⲧⲛⲥⲟⲟⲩⲛ ϫⲉ ϫⲓⲛ ⲛⲉϩⲟⲟⲩ ⲛϣⲟⲣⲡ ⲁⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲥⲱⲧⲡ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲧⲁⲧⲁⲡⲣⲟ ⲉⲧⲣⲉⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲥⲱⲧⲙ ⲉⲡϣⲁϫⲉ ⲙⲡⲉⲩⲁⲅⲅⲉⲗⲓⲟⲛ ⲛⲥⲉⲡⲓⲥⲧⲉⲩⲉ
8 Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
ⲏ̅ⲁⲩⲱ ⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲉⲧⲥⲟⲟⲩⲛ ⲛⲛϩⲏⲧ ⲁϥⲣⲙⲛⲧⲣⲉ ⲉⲁϥϯ ⲛⲁⲩ ⲙⲡⲉⲡⲛⲁ ⲉⲧⲟⲩⲁⲁⲃ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ϩⲱⲱⲛ ⲛⲧⲁϥⲧⲁⲁϥ ⲛⲁⲛ
9 og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
ⲑ̅ⲁⲩⲱ ⲙⲡϥϯⲡⲱⲣϫ ⲗⲁⲁⲩ ⲟⲩⲧⲱⲛ ⲛⲙⲙⲁⲩ ϩⲛ ⲧⲡⲓⲥⲧⲓⲥ ⲉⲁϥⲧⲃⲃⲉ ⲛⲉⲩϩⲏⲧ
10 Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
ⲓ̅ⲧⲉⲛⲟⲩ ϭⲉ ⲉⲧⲃⲉ ⲟⲩ ⲧⲉⲧⲛⲡⲓⲣⲁⲍⲉ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲉⲟⲩⲉϩ ⲟⲩⲛⲁϩⲃ ⲉϫⲙ ⲡⲙⲁⲕϩ ⲛⲙⲙⲁⲑⲏⲧⲏⲥ ⲡⲁⲓ ⲉⲧⲉⲙⲡⲉ ⲛⲉⲛⲉⲓⲟⲧⲉ ⲟⲩⲇⲉ ⲁⲛⲟⲛ ϣϭⲙϭⲟⲙ ⲉϥⲓ ϩⲁⲣⲟϥ
11 Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
ⲓ̅ⲁ̅ⲁⲗⲗⲁ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲧⲉⲭⲁⲣⲓⲥ ⲙⲡⲉⲛϫⲟⲉⲓⲥ ⲓⲥ ⲧⲛⲡⲓⲥⲧⲉⲩⲉ ⲉⲟⲩϫⲁⲓ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲛⲧⲟⲟⲩ ϩⲱⲟⲩ
12 Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
ⲓ̅ⲃ̅ⲁⲡⲙⲏⲏϣⲉ ⲧⲏⲣϥ ⲕⲁⲣⲱⲟⲩ ⲁⲩⲱ ⲁⲩϫⲓⲥⲙⲏ ⲉⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲙⲛ ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲉⲩⲧⲁⲩⲟ ⲛⲙⲙⲁⲉⲓⲛ ⲙⲛ ⲛⲉϣⲡⲏⲣⲉ ⲛⲧⲁⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲁⲁⲩ ϩⲛ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲟⲟⲧⲟⲩ
13 Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
ⲓ̅ⲅ̅ⲙⲛⲛⲥⲁ ⲧⲣⲉⲩⲕⲁⲣⲱⲟⲩ ⲇⲉ ⲁⲓⲁⲕⲱⲃⲟⲥ ⲟⲩⲱϣⲃ ⲉϥϫⲱ ⲙⲙⲟⲥ ϫⲉ ⲛⲣⲱⲙⲉ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲥⲱⲧⲙ ⲉⲣⲟⲓ
14 Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
ⲓ̅ⲇ̅ⲥⲩⲙⲉⲱⲛ ⲁϥϫⲱ ⲉⲣⲟⲛ ⲛⲑⲉ ⲛⲧⲁⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ϭⲙⲡϣⲓⲛⲉ ϫⲓⲛ ⲛϣⲟⲣⲡ ⲉϫⲓⲟⲩⲗⲁⲟⲥ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲙⲡⲉϥⲣⲁⲛ
15 Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
ⲓ̅ⲉ̅ⲁⲩⲱ ⲛϣⲁϫⲉ ⲛⲛⲉⲡⲣⲟⲫⲏⲧⲏⲥ ⲥⲩⲙⲫⲱⲛⲓ ⲛⲧⲉⲓϩⲉ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲉⲧⲥⲏϩ
16 «Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
ⲓ̅ⲋ̅ϫⲉ ⲙⲛⲛⲥⲁ ⲛⲁⲓ ϯⲛⲁⲕⲧⲟⲓ ⲧⲁⲕⲱⲧ ⲛⲧⲉⲥⲕⲩⲛⲏ ⲛⲇⲁⲩⲉⲓⲇ ⲧⲉⲛⲧⲁⲥϩⲉ ⲁⲩⲱ ϯⲛⲁⲕⲱⲧ ⲛⲛⲉⲛⲧⲁⲩϣⲟⲣϣⲣ ⲛϩⲏⲧⲥ ⲁⲩⲱ ⲧⲁⲧⲁϩⲟⲥ ⲉⲣⲁⲧⲥ
17 so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
ⲓ̅ⲍ̅ϫⲉⲕⲁⲥ ⲉⲣⲉⲡⲕⲉⲥⲉⲉⲡⲉ ⲛⲛⲣⲱⲙⲉ ϣⲓⲛⲉ ⲛⲥⲁ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲁⲩⲱ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲧⲏⲣⲟⲩ ⲛⲧⲁⲩⲉⲡⲓⲕⲁⲗⲉⲓ ⲙⲡⲁⲣⲁⲛ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉϫⲱⲟⲩ ⲡⲉϫⲉ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ
18 som han veit um frå æveleg tid. (aiōn )
ⲓ̅ⲏ̅ⲡⲉⲧⲟⲩⲱⲛϩ ⲉⲃⲟⲗ ⲛⲛⲁⲓ ϫⲓⲛ ⲉⲛⲉϩ (aiōn )
19 Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
ⲓ̅ⲑ̅ⲉⲧⲃⲉ ⲡⲁⲓ ⲁⲛⲟⲕ ϩⲱ ϯⲕⲣⲓⲛⲉ ⲉⲧⲙϯϩⲓⲥⲉ ⲛⲛⲉⲧⲕⲱⲧ ⲙⲙⲟⲟⲩ ⲉⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ
20 men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
ⲕ̅ⲁⲗⲗⲁ ⲥϩⲁⲓ ⲛⲁⲩ ⲉⲧⲣⲉⲩⲥⲁϩⲱⲟⲩ ⲉⲃⲟⲗ ⲛⲛϫⲱϩⲙ ⲛⲛⲉⲓⲇⲱⲗⲟⲛ ⲁⲩⲱ ⲧⲡⲟⲣⲛⲓⲁ ⲙⲛ ⲟⲩⲛⲕⲁ ⲉϥⲙⲟⲟⲩⲧ ⲁⲩⲱ ⲡⲉⲥⲛⲟϥ ⲁⲩⲱ ⲡⲉⲧⲉⲛⲥⲉⲟⲩⲁϣϥ ⲁⲛ ⲉⲧⲣⲉϥϣⲱⲡⲉ ⲙⲙⲟⲟⲩ ⲉⲧⲙⲧⲣⲉⲩⲁⲁϥ ⲛϭⲉ
21 For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
ⲕ̅ⲁ̅ⲙⲱⲩⲥⲏⲥ ⲅⲁⲣ ϫⲓⲛ ⲛⲅⲉⲛⲉⲁ ⲛⲛⲁⲣⲭⲁⲓⲟⲛ ⲟⲩⲛⲧⲁϥ ⲙⲙⲁⲩ ⲛⲛⲉⲧⲕⲩⲣⲏⲥⲥⲉ ⲙⲙⲟϥ ⲕⲁⲧⲁ ⲡⲟⲗⲓⲥ ϩⲣⲁⲓ ϩⲛ ⲛⲥⲩⲛⲁⲅⲱⲅⲏ ⲉⲩⲱϣ ⲙⲙⲟϥ ⲕⲁⲧⲁ ⲥⲁⲃⲃⲁⲧⲟⲛ ⲛⲓⲙ
22 Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
ⲕ̅ⲃ̅ⲧⲟⲧⲉ ⲁⲥⲛⲇⲟⲕⲓ ⲛⲛⲁⲡⲟⲥⲧⲟⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲛⲉⲡⲣⲉⲥⲃⲩⲧⲉⲣⲟⲥ ⲙⲛ ⲧⲉⲕⲕⲗⲏⲥⲓⲁ ⲧⲏⲣⲥ ⲉⲧⲣⲉⲩⲥⲱⲧⲡ ⲛϩⲉⲛⲣⲱⲙⲉ ⲉⲃⲟⲗ ⲛϩⲏⲧⲟⲩ ⲛⲥⲉϫⲟⲟⲩⲥⲉ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉⲧⲁⲛⲧⲓⲟⲭⲓⲁ ⲙⲛ ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲁⲩⲱ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲉⲧⲉⲓⲟⲩⲇⲁⲥ ⲡⲉϣⲁⲩⲙⲟⲩⲧⲉ ⲉⲣⲟϥ ϫⲉ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲁⲩⲱ ⲥⲓⲗⲁⲥ ϩⲉⲛⲣⲱⲙⲉ ⲛⲛⲟϭ ϩⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ
23 Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
ⲕ̅ⲅ̅ⲉⲁⲩⲥϩⲁⲓ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲟⲟⲧⲟⲩ ⲛⲟⲩⲉⲡⲓⲥⲧⲟⲗⲏ ⲛⲧⲉⲓϩⲉ ⲛⲁⲡⲟⲥⲧⲟⲗⲟⲥ ⲙⲛ ⲛⲉⲡⲣⲉⲥⲃⲩⲧⲉⲣⲟⲥ ⲉⲩⲥϩⲁⲓ ⲛⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲉⲧϩⲛ ⲧⲁⲛⲧⲓⲟⲭⲓⲁ ⲙⲛ ⲧⲥⲩⲣⲓⲁ ⲙⲛ ⲧⲕⲩⲗⲓⲕⲓⲁ ⲛⲉⲧϣⲟⲟⲡ ϩⲛ ⲛϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲭⲁⲓⲣⲉⲧⲉ
24 Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
ⲕ̅ⲇ̅ⲉⲡⲉⲓⲇⲏ ⲁⲛⲥⲱⲧⲙ ϫⲉ ⲁϩⲟⲓⲛⲉ ⲉⲃⲟⲗ ⲛϩⲏⲧⲛ ⲉⲓ ϣⲁⲣⲱⲧⲛ ⲁⲩϣⲧⲣⲧⲣ ⲧⲏⲩⲧⲛ ϩⲛ ϩⲉⲛϣⲁϫⲉ ⲉⲩϯ ⲙⲕⲁϩ ⲛⲛⲉⲧⲙⲯⲩⲭⲏ ⲙⲡⲛϩⲱⲛ ⲉⲧⲟⲟⲧⲟⲩ
25 so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
ⲕ̅ⲉ̅ⲁⲥⲛⲇⲟⲕⲓ ⲛⲁⲛ ⲉⲁⲛⲉⲓ ⲉⲩⲙⲁ ⲛⲟⲩⲱⲧ ϩⲓ ⲟⲩⲥⲟⲡ ⲉⲧⲣⲉⲛⲥⲱⲧⲡ ⲛϩⲉⲛⲣⲱⲙⲉ ⲛⲧⲛⲧⲁⲩⲟⲟⲩ ϣⲁⲣⲱⲧⲛ ⲙⲛ ⲛⲉⲛⲙⲉⲣⲁⲧⲉ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲙⲛ ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ
26 menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
ⲕ̅ⲋ̅ϩⲉⲛⲣⲱⲙⲉ ⲉⲁⲩϯ ⲛⲛⲉⲩⲯⲩⲭⲏ ϩⲁ ⲡⲣⲁⲛ ⲙⲡⲉⲛϫⲟⲉⲓⲥ ⲓⲥ
27 Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
ⲕ̅ⲍ̅ⲁⲛⲧⲛⲛⲟⲟⲩ ⲇⲉ ⲛⲓⲟⲩⲇⲁⲥ ⲙⲛ ⲥⲓⲗⲁⲥ ⲛⲧⲟⲟⲩ ϩⲱⲟⲩ ⲟⲛ ϩⲓⲧⲙ ⲡϣⲁϫⲉ ⲉⲩⲛⲁϫⲱ ⲛⲏⲧⲛ ⲛⲛⲁⲓ
28 For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
ⲕ̅ⲏ̅ⲁⲥⲛⲇⲟⲕⲓ ⲅⲁⲣ ⲙⲡⲉⲡⲛⲁ ⲉⲧⲟⲩⲁⲁⲃ ⲁⲩⲱ ⲛⲁⲛ ⲉⲧⲙⲧⲁⲗⲉ ⲗⲁⲁⲩ ⲛⲃⲁⲣⲟⲥ ⲉϫⲛ ⲧⲏⲩⲧⲛ ⲛⲥⲁ ⲛⲁⲓ ϩⲛ ⲟⲩϩⲧⲟⲣ
29 at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
ⲕ̅ⲑ̅ⲉⲥⲁϩⲉⲧⲏⲩⲧⲛ ⲉⲃⲟⲗ ⲙⲙⲟⲟⲩ ⲛϣⲱⲱⲧ ⲛⲛⲉⲓⲇⲱⲗⲟⲛ ⲙⲛ ⲡⲉⲥⲛⲟϥ ⲙⲛ ⲛⲉϣⲁⲩⲙⲟⲩ ⲁⲩⲱ ⲧⲡⲟⲣⲛⲓⲁ ⲙⲛ ⲛⲉⲧⲉⲧⲛⲟⲩⲁϣⲟⲩ ⲁⲛ ⲉⲧⲣⲉⲩϣⲱⲡⲉ ⲙⲙⲱⲧⲛ ⲙⲡⲣⲁⲁⲩ ⲛϭⲉ ⲛⲁⲓ ⲉⲧⲉⲧⲛϣⲁⲛϩⲁⲣⲉϩ ⲉⲣⲱⲧⲛ ⲉⲣⲟⲟⲩ ⲧⲉⲧⲛⲁⲣϣⲁⲩ ⲟⲩϫⲁⲓ
30 Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
ⲗ̅ⲛⲧⲟⲟⲩ ϭⲉ ⲛⲧⲉⲣⲟⲩⲕⲁⲁⲩ ⲉⲃⲟⲗ ⲁⲩⲉⲓ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉⲧⲁⲛⲧⲓⲟⲭⲓⲁ ⲁⲩⲥⲉⲩϩ ⲡⲙⲏⲏϣⲉ ⲁⲩϯ ⲛⲁⲩ ⲛⲧⲉⲡⲓⲥⲧⲟⲗⲏ
31 Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
ⲗ̅ⲁ̅ⲁⲩⲱ ⲛⲧⲉⲣⲟⲩⲟϣⲥ ⲁⲩⲣⲁϣⲉ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉϫⲙ ⲡⲥⲟⲡⲥ
32 Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
ⲗ̅ⲃ̅ⲓⲟⲩⲇⲁⲥ ⲇⲉ ⲙⲛ ⲥⲓⲗⲁⲥ ϩⲉⲛⲡⲣⲟⲫⲏⲧⲏⲥ ϩⲱⲟⲩ ⲛⲉ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ϩⲁϩ ⲛϣⲁϫⲉ ⲁⲩⲥⲉⲡⲥ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲁⲩⲱ ⲁⲩⲧⲁϫⲣⲟⲟⲩ
33 og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
ⲗ̅ⲅ̅ⲛⲧⲉⲣⲟⲩⲣ ⲟⲩⲟⲉⲓϣ ⲇⲉ ⲁⲩϫⲟⲟⲩⲥⲉ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ϩⲛ ⲟⲩⲉⲓⲣⲏⲛⲏ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉⲑⲓⲗⲏⲙ ϣⲁ ⲛⲉⲛⲧⲁⲩⲧⲁⲟⲩⲟⲟⲩ
34 Silas rådde seg til å vera der.
ⲗ̅ⲇ̅ⲁⲥⲛⲇⲟⲕⲓ ⲇⲉ ⲛⲥⲓⲗⲁⲥ ⲉⲧⲣⲉϥϭⲱ ⲙⲡⲙⲁ ⲉⲧⲙⲙⲁⲩ
35 Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
ⲗ̅ⲉ̅ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲇⲉ ⲙⲛ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲛⲉⲩϣⲟⲟⲡ ⲡⲉ ϩⲛ ⲧⲁⲛⲧⲓⲟⲭⲓⲁ ⲉⲩϯ ⲥⲃⲱ ⲁⲩⲱ ⲉⲩⲉⲩⲁⲅⲅⲉⲗⲓⲍⲉ ⲙⲛ ϩⲉⲛⲕⲉⲙⲏⲏϣⲉ ⲙⲡϣⲁϫⲉ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ
36 Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
ⲗ̅ⲋ̅ⲙⲛⲛⲥⲁ ϩⲉⲛϩⲟⲟⲩ ⲇⲉ ⲡⲉϫⲉ ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲛⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ϫⲉ ⲙⲁⲣⲛⲕⲟⲧⲛ ⲛⲧⲛϭⲙ ⲡϣⲓⲛⲉ ⲛⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲕⲁⲧⲁ ⲡⲟⲗⲓⲥ ⲛⲓⲙ ⲛⲁⲓ ⲛⲧⲁⲛⲧⲁϣⲉ ⲟⲉⲓϣ ⲛⲁⲩ ⲙⲡϣⲁϫⲉ ⲙⲡϫⲟⲉⲓⲥ ϫⲉ ⲥⲉⲣⲟⲩ
37 Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
ⲗ̅ⲍ̅ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲇⲉ ⲛⲉϥⲟⲩⲱϣ ⲉϫⲓ ⲛⲙⲙⲁϥ ⲛⲓⲱϩⲁⲛⲛⲏⲥ ⲡⲉϣⲁⲩⲙⲟⲩⲧⲉ ⲉⲣⲟϥ ϫⲉ ⲙⲁⲣⲕⲟⲥ
38 Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
ⲗ̅ⲏ̅ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲇⲉ ⲛⲉϥⲁⲝⲓⲟⲩ ⲉⲧⲙϫⲓ ⲡⲉⲛⲧⲁϥⲡⲱⲣϫ ⲉⲃⲟⲗ ⲙⲙⲟⲟⲩ ϫⲓⲛ ⲛⲧⲡⲁⲙⲫⲩⲗⲓⲁ ⲙⲡϥⲃⲱⲕ ⲛⲙⲙⲁⲩ ⲙⲫⲱⲃ
39 Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
ⲗ̅ⲑ̅ⲁⲩⲡⲁⲣⲟⲝⲩⲥⲙⲟⲥ ⲇⲉ ϣⲱⲡⲉ ϩⲱⲥⲧⲉ ⲛⲥⲉⲥⲁϩⲱⲟⲩ ⲉⲃⲟⲗ ⲛⲛⲉⲩⲉⲣⲏⲩ ⲃⲁⲣⲛⲁⲃⲁⲥ ⲙⲉⲛ ⲁϥϫⲓ ⲙⲙⲁⲣⲕⲟⲥ ⲁϥⲥϭⲏⲣ ⲉϩⲣⲁⲓ ⲉⲕⲩⲡⲣⲟⲥ
40 Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
ⲙ̅ⲡⲁⲩⲗⲟⲥ ⲇⲉ ⲁϥⲥⲱⲧⲡ ⲛⲥⲓⲗⲁⲥ ⲁϥⲉⲓ ⲉⲃⲟⲗ ⲉⲩϯ ⲙⲙⲟϥ ⲛⲧⲉⲭⲁⲣⲓⲥ ⲙⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ
41 Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
ⲙ̅ⲁ̅ⲁϥⲉⲓ ⲇⲉ ⲉⲃⲟⲗ ⲉⲧⲥⲩⲣⲓⲁ ⲙⲛ ⲧⲕⲓⲗⲓⲕⲓⲁ ⲁϥⲧⲁϫⲣⲟ ⲛⲛⲉⲕⲕⲗⲏⲥⲓⲁ