Apostlenes-gjerninge 14
1 So hende det seg i Ikonium, at dei gjekk saman inn i synagoga til jødarne, og tala soleis at ein stor mengd både med jødar og grækarar trudde.
And it came to pass in Iconium, that they went both together into the synagogue of the Jews, and so spoke, that a great multitude both of the Jews, and also of the Greeks, believed.
2 Men dei jødar som ikkje trudde, øste upp og sette vondt i hugen åt heidningarne imot brørne.
But the unbelieving Jews stirred up the Gentiles, and made their minds evil-affected against the brethren.
3 Dei drygde då der ei lang tid og tala frimodigt i Herren, som vitna for sitt nådeord, med di han let teikn og under verta gjorde ved deira hender.
A long time therefore they abode speaking boldly in the Lord, who gave testimony to the word of his grace, and granted signs and wonders to be done by their hands.
4 Og mengdi i byen sundra seg: nokre heldt med jødarne, andre med apostlarne.
But the multitude of the city was divided: and part held with the Jews, and part with the apostles.
5 Men då det vart stor ågang både av heidningarne og jødarne med deira styresmenner, med di dei vilde gjera vondt med deim og steina deim,
And when there was an assault made both of the Gentiles, and also of the Jews, with their rulers, to use [them] despitefully, and to stone them,
6 og då dei merka det, flydde dei til byarne i Lykaonia: Lystra og Derbe, og landet der ikring;
Being apprised of [it], they fled to Lystra and Derbe, cities of Lycaonia, and to the region in that vicinity.
7 og der forkynte dei evangeliet.
And there they preached the gospel.
8 Og i Lystra sat det ein mann som var magtlaus i føterne og hadde vore vanfør frå mors liv og aldri hadde gjenge.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who had never walked.
9 Han høyrde Paulus tala, og då han stirde på honom og såg at han hadde tru på å verta lækt, sagde han med høg røyst:
The same heard Paul speak: who steadfastly beholding him, and perceiving that he had faith to be healed,
10 «Statt rett upp på føterne dine!» Og han sprang upp og gjekk ikring.
Said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped and walked.
11 Men då folket såg det som Paulus hadde gjort, lyfte dei røysti og sagde på lykaonisk: «Gudarne hev teke menneskjeskapnad på og er komne ned til oss.»
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods have come down to us in the likeness of men.
12 Og dei kalla Barnabas Zeus og Paulus Hermes, av di han var den som førde ordet.
And they called Barnabas, Jupiter, and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
13 Og presten for det Zeus-templet som var utanfor byen deira, kom til porten med uksar og kransar og vilde ofra saman med folket.
Then the priest of Jupiter, who was before their city, brought oxen and garlands to the gates, and would have done sacrifice with the people.
14 Men då apostlarne Barnabas og Paulus høyrde det, reiv dei klædi sine sund og sprang inn i flokken,
[Which], when the apostles Barnabas and Paul heard [of], they rent their clothes, and ran in among the people, crying out,
15 og ropa og sagde: «Menner, kva er det de gjer? Me er og menneskje under same kår som de, og me forkynner dykk evangeliet, at de skal venda dykk burt frå desse fåfengde gudar til den livande Gud, som gjorde himmelen og jordi og havet og alt som i deim er,
And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preach to you, that ye should turn from these vanities to the living God, who made heaven and earth, and the sea, and all things that are in them.
16 han som i dei framfarne tiderne let alle heidningfolk ganga sine eigne vegar,
Who in times past suffered all nations to walk in their own ways.
17 endå han ikkje let seg utan vitnemål, men di han gjorde godt og gav dykk regn og grøderike tider frå himmelen, og metta hjarto dykkar med føda og fagnad.»
Nevertheless he left not himself without witness, in that he did good, and gave us rain from heaven, and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness.
18 Og ved å segja dette var det med naudi dei heldt folket frå å ofra til deim.
And with these sayings they scarce restrained the people from doing sacrifice to them.
19 Men det kom jødar dit frå Antiokia og Ikonium og eggja upp mengdi, og dei steina Paulus og drog honom ut or byen i den tru at han var slokna.
And there came thither [certain] Jews from Antioch, and Iconium, who persuaded the people, and having stoned Paul, drew [him] out of the city, supposing him to be dead.
20 Men medan læresveinarne stod um honom, reiste han seg upp og gjekk inn til byen. Og dagen etter gjekk han med Barnabas ut til Derbe.
But as the disciples stood around him, he rose, and came into the city: and the next day he departed with Barnabas to Derbe.
21 Og då dei hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange til læresveinar, vende dei um att til Lystra og Ikonium og Antiokia,
And when they had preached the gospel to that city, and had taught many, they returned again to Lystra, and [to] Iconium, and to Antioch,
22 og dei styrkte sjælerne hjå læresveinarne og talde deim til å halda fast ved trui og sagde: «Me lyt ganga inn i Guds rike gjenom mange trengslor.»
Confirming the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and that we must through much tribulation enter into the kingdom of God.
23 Og då dei hadde valt eldste åt deim for kvar kyrkjelyd, heldt dei bøn og fasta, og yvergav deim til den Herre som dei trudde på.
And when they had ordained for them elders in every church, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord, on whom they believed.
24 Og dei drog gjenom Pisidia og kom til Pamfylia;
And after they had passed throughout Pisidia, they came to Pamphylia.
25 og då dei hadde tala ordet i Perge, for dei ned til Attalia.
And when they had preached the word in Perga, they went down into Attalia:
26 Derifrå siglde dei til Antiokia, der som dei hadde vorte yvergjevne til Guds nåde til den gjerning som dei hadde fullført.
And thence sailed to Antioch, from whence they had been commended to the grace of God, for the work which they fulfilled.
27 Då dei kom dit, samla dei kyrkjelyden og fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim, og at han hadde opna døri til tru for heidningarne.
And when they had come, and had assembled the church, they rehearsed all that God had done with them, and that he had opened the door of faith to the Gentiles.
28 Og dei drygde der ikkje so kort tid saman med læresveinarne.
And there they abode a long time with the disciples.
