< Apostlenes-gjerninge 13 >

1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
اَپَرَنْچَ بَرْنَبّاح، شِمونْ یَں نِگْرَں وَدَنْتِ، کُرِینِییَلُوکِیو ہیرودا راجْنا سَہَ کرِتَوِدْیابھْیاسو مِنَہیمْ، شَولَشْچَیتے یے کِیَنْتو جَنا بھَوِشْیَدْوادِنَ اُپَدیشْٹارَشْچانْتِیَکھِیانَگَرَسْتھَمَنْڈَلْیامْ آسَنْ،
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
تے یَدوپَواسَں کرِتْویشْوَرَمْ اَسیوَنْتَ تَسْمِنْ سَمَیے پَوِتْرَ آتْما کَتھِتَوانْ اَہَں یَسْمِنْ کَرْمَّنِ بَرْنَبّاشَیلَو نِیُکْتَوانْ تَتْکَرْمَّ کَرْتُّں تَو پرِتھَکْ کُرُتَ۔
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
تَتَسْتَیرُپَواسَپْرارْتھَنَیوح کرِتَیوح سَتوسْتے تَیو رْگاتْرَیو رْہَسْتارْپَنَں کرِتْوا تَو وْیَسرِجَنْ۔
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
تَتَح پَرَں تَو پَوِتْریناتْمَنا پْریرِتَو سَنْتَو سِلُوکِیانَگَرَمْ اُپَسْتھایَ سَمُدْرَپَتھینَ کُپْروپَدْوِیپَمْ اَگَچّھَتاں۔
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
تَتَح سالامِینَگَرَمْ اُپَسْتھایَ تَتْرَ یِہُودِییاناں بھَجَنَبھَوَنانِ گَتْویشْوَرَسْیَ کَتھاں پْراچارَیَتاں؛ یوہَنَپِ تَتْسَہَچَروبھَوَتْ۔
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
اِتّھَں تے تَسْیوپَدْوِیپَسْیَ سَرْوَّتْرَ بھْرَمَنْتَح پاپھَنَگَرَمْ اُپَسْتھِتاح؛ تَتْرَ سُوِویچَکینَ سَرْجِیَپَولَنامْنا تَدّیشادھِپَتِنا سَہَ بھَوِشْیَدْوادِنو ویشَدھارِی بَرْیِیشُناما یو مایاوِی یِہُودِی آسِیتْ تَں ساکْشاتْ پْراپْتَوَتَح۔
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
تَدّیشادھِپَ اِیشْوَرَسْیَ کَتھاں شْروتُں وانْچھَنْ پَولَبَرْنَبَّو نْیَمَنْتْرَیَتْ۔
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
کِنْتْوِلُما یَں مایاوِنَں وَدَنْتِ سَ دیشادھِپَتِں دھَرْمَّمارْگادْ بَہِرْبھُوتَں کَرْتُّمْ اَیَتَتَ۔
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
تَسْماتْ شولورْتھاتْ پَولَح پَوِتْریناتْمَنا پَرِپُورْنَح سَنْ تَں مایاوِنَں پْرَتْیَنَنْیَدرِشْٹِں کرِتْواکَتھَیَتْ،
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
ہے نَرَکِنْ دھَرْمَّدْویشِنْ کَوٹِلْیَدُشْکَرْمَّپَرِپُورْنَ، تْوَں کِں پْرَبھوح سَتْیَپَتھَسْیَ وِپَرْیَّیَکَرَناتْ کَداپِ نَ نِوَرْتِّشْیَسے؟
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
اَدھُنا پَرَمیشْوَرَسْتَوَ سَمُچِتَں کَرِشْیَتِ تینَ کَتِپَیَدِنانِ تْوَمْ اَنْدھَح سَنْ سُورْیَّمَپِ نَ دْرَکْشْیَسِ۔ تَتْکْشَنادْ راتْرِوَدْ اَنْدھَکارَسْتَسْیَ درِشْٹِمْ آچّھادِتَوانْ؛ تَسْماتْ تَسْیَ ہَسْتَں دھَرْتُّں سَ لوکَمَنْوِچّھَنْ اِتَسْتَتو بھْرَمَنَں کرِتَوانْ۔
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
ایناں گھَٹَناں درِشْٹْوا سَ دیشادھِپَتِح پْرَبھُوپَدیشادْ وِسْمِتْیَ وِشْواسَں کرِتَوانْ۔
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
تَدَنَنْتَرَں پَولَسْتَتْسَنْگِنَو چَ پاپھَنَگَراتْ پْروتَں چالَیِتْوا پَمْپھُلِیادیشَسْیَ پَرْگِینَگَرَمْ اَگَچّھَنْ کِنْتُ یوہَنْ تَیوح سَمِیپادْ ایتْیَ یِرُوشالَمَں پْرَتْیاگَچّھَتْ۔
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
پَشْچاتْ تَو پَرْگِیتو یاتْراں کرِتْوا پِسِدِیادیشَسْیَ آنْتِیَکھِیانَگَرَمْ اُپَسْتھایَ وِشْرامَوارے بھَجَنَبھَوَنَں پْرَوِشْیَ سَمُپاوِشَتاں۔
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
وْیَوَسْتھابھَوِشْیَدْواکْیَیوح پَٹھِتَیوح سَتو رْہے بھْراتَرَو لوکانْ پْرَتِ یُوَیوح کاچِدْ اُپَدیشَکَتھا یَدْیَسْتِ تَرْہِ تاں وَدَتَں تَو پْرَتِ تَسْیَ بھَجَنَبھَوَنَسْیادھِپَتَیَح کَتھامْ ایتاں کَتھَیِتْوا پْرَیشَیَنْ۔
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
اَتَح پَولَ اُتِّشْٹھَنْ ہَسْتینَ سَنْکیتَں کُرْوَّنْ کَتھِتَوانْ ہے اِسْراییلِییَمَنُشْیا اِیشْوَرَپَرایَناح سَرْوّے لوکا یُویَمْ اَوَدھَدّھَں۔
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
ایتیشامِسْراییلّوکانامْ اِیشْوَروسْماکَں پُورْوَّپَرُشانْ مَنونِیتانْ کَتْوا گرِہِیتَوانْ تَتو مِسَرِ دیشے پْرَوَسَنَکالے تیشامُنَّتِں کرِتْوا تَسْماتْ سْوِییَباہُبَلینَ تانْ بَہِح کرِتْوا سَمانَیَتْ۔
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
چَتْوارِںشَدْوَتْسَرانْ یاوَچَّ مَہاپْرانْتَرے تیشاں بھَرَنَں کرِتْوا
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
کِنانْدیشانْتَرْوَّرْتِّینِ سَپْتَراجْیانِ ناشَیِتْوا گُٹِکاپاتینَ تیشُ سَرْوَّدیشیشُ تیبھْیودھِکارَں دَتَّوانْ۔
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
پَنْچاشَدَدھِکَچَتُحشَتیشُ وَتْسَریشُ گَتیشُ چَ شِمُوییلْبھَوِشْیَدْوادِپَرْیَّنْتَں تیشامُپَرِ وِچارَیِترِنْ نِیُکْتَوانْ۔
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
تَیشْچَ راجْنِ پْرارْتھِتے، اِیشْوَرو بِنْیامِینو وَںشَجاتَسْیَ کِیشَح پُتْرَں شَولَں چَتْوارِںشَدْوَرْشَپَرْیَّنْتَں تیشامُپَرِ راجانَں کرِتَوانْ۔
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
پَشْچاتْ تَں پَدَچْیُتَں کرِتْوا یو مَدِشْٹَکْرِیاح سَرْوّاح کَرِشْیَتِ تادرِشَں مَمَ مَنوبھِمَتَمْ ایکَں جَنَں یِشَیَح پُتْرَں دایُودَں پْراپْتَوانْ اِدَں پْرَمانَں یَسْمِنْ دایُودِ سَ دَتَّوانْ تَں دایُودَں تیشامُپَرِ راجَتْوَں کَرْتُّمْ اُتْپادِتَوانَ۔
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
تَسْیَ سْوَپْرَتِشْرُتَسْیَ واکْیَسْیانُسارینَ اِسْراییلّوکاناں نِمِتَّں تیشاں مَنُشْیاناں وَںشادْ اِیشْوَرَ ایکَں یِیشُں (تْراتارَمْ) اُدَپادَیَتْ۔
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
تَسْیَ پْرَکاشَناتْ پُورْوَّں یوہَنْ اِسْراییلّوکاناں سَنِّدھَو مَنَحپَراوَرْتَّنَرُوپَں مَجَّنَں پْراچارَیَتْ۔
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
یَسْیَ چَ کَرْمَّنو بھارَں پْرَپْتَوانْ یوہَنْ تَنْ نِشْپادَیَنْ ایتاں کَتھاں کَتھِتَوانْ، یُویَں ماں کَں جَنَں جانِیتھَ؟ اَہَمْ اَبھِشِکْتَتْراتا نَہِ، کِنْتُ پَشْیَتَ یَسْیَ پادَیوح پادُکَیو رْبَنْدھَنے موچَیِتُمَپِ یوگْیو نَ بھَوامِ تادرِشَ ایکو جَنو مَمَ پَشْچادْ اُپَتِشْٹھَتِ۔
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
ہے اِبْراہِیمو وَںشَجاتا بھْراتَرو ہے اِیشْوَرَبھِیتاح سَرْوَّلوکا یُشْمانْ پْرَتِ پَرِتْرانَسْیَ کَتھَیشا پْریرِتا۔
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
یِرُوشالَمْنِواسِنَسْتیشامْ اَدھِپَتَیَشْچَ تَسْیَ یِیشوح پَرِچَیَں نَ پْراپْیَ پْرَتِوِشْرامَوارَں پَٹھْیَماناناں بھَوِشْیَدْوادِکَتھانامْ اَبھِپْرایَمْ اَبُدّھوا چَ تَسْیَ وَدھینَ تاح کَتھاح سَپھَلا اَکُرْوَّنْ۔
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
پْرانَہَنَنَسْیَ کَمَپِ ہیتُمْ اَپْراپْیاپِ پِیلاتَسْیَ نِکَٹے تَسْیَ وَدھَں پْرارْتھَیَنْتَ۔
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
تَسْمِنْ یاح کَتھا لِکھِتاح سَنْتِ تَدَنُسارینَ کَرْمَّ سَمْپادْیَ تَں کْرُشادْ اَوَتارْیَّ شْمَشانے شایِتَوَنْتَح۔
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
کِنْتْوِیشْوَرَح شْمَشاناتْ تَمُدَسْتھاپَیَتْ،
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
پُنَشْچَ گالِیلَپْرَدیشادْ یِرُوشالَمَنَگَرَں تینَ سارْدّھَں یے لوکا آگَچّھَنْ سَ بَہُدِنانِ تیبھْیو دَرْشَنَں دَتَّوانْ، اَتَسْتَ اِدانِیں لوکانْ پْرَتِ تَسْیَ ساکْشِنَح سَنْتِ۔
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
اَسْماکَں پُورْوَّپُرُشاناں سَمَکْشَمْ اِیشْوَرو یَسْمِنْ پْرَتِجْناتَوانْ یَتھا، تْوَں مے پُتْروسِ چادْیَ تْواں سَمُتّھاپِتَوانَہَمْ۔
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
اِدَں یَدْوَچَنَں دْوِتِییَگِیتے لِکھِتَماسْتے تَدْ یِیشورُتّھانینَ تیشاں سَنْتانا یے وَیَمْ اَسْماکَں سَنِّدھَو تینَ پْرَتْیَکْشِی کرِتَں، یُشْمانْ اِمَں سُسَںوادَں جْناپَیامِ۔
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
پَرَمیشْوَرینَ شْمَشانادْ اُتّھاپِتَں تَدِییَں شَرِیرَں کَداپِ نَ کْشیشْیَتے، ایتَسْمِنْ سَ سْوَیَں کَتھِتَوانْ یَتھا دایُودَں پْرَتِ پْرَتِجْناتو یو وَرَسْتَمَہَں تُبھْیَں داسْیامِ۔
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
ایتَدَنْیَسْمِنْ گِیتےپِ کَتھِتَوانْ۔ سْوَکِییَں پُنْیَوَنْتَں تْوَں کْشَیِتُں نَ چَ داسْیَسِ۔
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
دایُودا اِیشْوَرابھِمَتَسیوایَے نِجایُشِ وْیَیِتے سَتِ سَ مَہانِدْراں پْراپْیَ نِجَیح پُورْوَّپُرُشَیح سَہَ مِلِتَح سَنْ اَکْشِییَتَ؛
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
کِنْتُ یَمِیشْوَرَح شْمَشانادْ اُدَسْتھاپَیَتْ سَ ناکْشِییَتَ۔
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
اَتو ہے بھْراتَرَح، اَنینَ جَنینَ پاپَموچَنَں بھَوَتِیتِ یُشْمانْ پْرَتِ پْرَچارِتَمْ آسْتے۔
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
پھَلَتو مُوساوْیَوَسْتھَیا یُویَں ییبھْیو دوشیبھْیو مُکْتا بھَوِتُں نَ شَکْشْیَتھَ تیبھْیَح سَرْوَّدوشیبھْیَ ایتَسْمِنْ جَنے وِشْواسِنَح سَرْوّے مُکْتا بھَوِشْیَنْتِیتِ یُشْمابھِ رْجْنایَتاں۔
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
اَپَرَنْچَ۔ اَوَجْناکارِنو لوکاشْچَکْشُرُنْمِیلْیَ پَشْیَتَ۔ تَتھَیواسَمْبھَوَں جْناتْوا سْیاتَ یُویَں وِلَجِّتاح۔ یَتو یُشْماسُ تِشْٹھَتْسُ کَرِشْیے کَرْمَّ تادرِشَں۔ یینَیوَ تَسْیَ ورِتّانْتے یُشْمَبھْیَں کَتھِتےپِ ہِ۔ یُویَں نَ تَنْتُ ورِتّانْتَں پْرَتْییشْیَتھَ کَداچَنَ۔۔
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
یییَں کَتھا بھَوِشْیَدْوادِناں گْرَنْتھیشُ لِکھِتاسْتے ساوَدھانا بھَوَتَ سَ کَتھا یَتھا یُشْمانْ پْرَتِ نَ گھَٹَتے۔
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
یِہُودِییَبھَجَنَبھَوَنانْ نِرْگَتَیوسْتَیو رْبھِنَّدیشِییَے رْوَکْشْیَمانا پْرارْتھَنا کرِتا، آگامِنِ وِشْرامَوارےپِ کَتھییَمْ اَسْمانْ پْرَتِ پْرَچارِتا بھَوَتْوِتِ۔
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
سَبھایا بھَنْگے سَتِ بَہَوو یِہُودِییَلوکا یِہُودِییَمَتَگْراہِنو بھَکْتَلوکاشْچَ بَرْنَبّاپَولَیوح پَشْچادْ آگَچّھَنْ، تینَ تَو تَیح سَہَ ناناکَتھاح کَتھَیِتْویشْوَرانُگْرَہاشْرَیے سْتھاتُں تانْ پْراوَرْتَّیَتاں۔
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
پَرَوِشْرامَوارے نَگَرَسْیَ پْرایینَ سَرْوّے لاکا اِیشْوَرِییاں کَتھاں شْروتُں مِلِتاح،
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
کِنْتُ یِہُودِییَلوکا جَنَنِوَہَں وِلوکْیَ اِیرْشْیَیا پَرِپُورْناح سَنْتو وِپَرِیتَکَتھاکَتھَنینیشْوَرَنِنْدَیا چَ پَولینوکْتاں کَتھاں کھَنْڈَیِتُں چیشْٹِتَوَنْتَح۔
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
تَتَح پَولَبَرْنَبّاوَکْشوبھَو کَتھِتَوَنْتَو پْرَتھَمَں یُشْماکَں سَنِّدھاوِیشْوَرِییَکَتھایاح پْرَچارَنَمْ اُچِتَماسِیتْ کِنْتُں تَدَگْراہْیَتْوَکَرَنینَ یُویَں سْوانْ اَنَنْتایُشویوگْیانْ دَرْشَیَتھَ، ایتَتْکارَنادْ وَیَمْ اَنْیَدیشِییَلوکاناں سَمِیپَں گَچّھامَح۔ (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
پْرَبھُرَسْمانْ اِتّھَمْ آدِشْٹَوانْ یَتھا، یاوَچَّ جَگَتَح سِیماں لوکاناں تْرانَکارَناتْ۔ مَیانْیَدیشَمَدھْیے تْوَں سْتھاپِتو بھُوح پْرَدِیپَوَتْ۔۔
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
تَدا کَتھامِیدرِشِیں شْرُتْوا بھِنَّدیشِییا آہْلادِتاح سَنْتَح پْرَبھوح کَتھاں دھَنْیاں دھَنْیامْ اَوَدَنْ، یاوَنْتو لوکاشْچَ پَرَمایُح پْراپْتِنِمِتَّں نِرُوپِتا آسَنْ تے وْیَشْوَسَنْ۔ (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
اِتّھَں پْرَبھوح کَتھا سَرْوّیدیشَں وْیاپْنوتْ۔
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
کِنْتُ یِہُودِییا نَگَرَسْیَ پْرَدھانَپُرُشانْ سَمّانْیاح کَتھِپَیا بھَکْتا یوشِتَشْچَ کُپْرَورِتِّں گْراہَیِتْوا پَولَبَرْنَبَّو تاڈَیِتْوا تَسْماتْ پْرَدیشادْ دُورِیکرِتَوَنْتَح۔
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
اَتَح کارَناتْ تَو نِجَپَدَدھُولِیسْتیشاں پْراتِکُولْیینَ پاتَیِتْوےکَنِیَں نَگَرَں گَتَو۔
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
تَتَح شِشْیَگَنَ آنَنْدینَ پَوِتْریناتْمَنا چَ پَرِپُورْنوبھَوَتْ۔

< Apostlenes-gjerninge 13 >