Apostlenes-gjerninge 13
1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
Among the members of the church at Antioch there were several prophets and teachers – Barnabas, Simeon who was known by the name of “Black”, Lucius of Cyrene, Manaen, foster-brother of Prince Herod, and Saul.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
While they were engaged in the worship of the Lord and were fasting, the Holy Spirit said, ‘Set apart for me Barnabas and Saul, for the work to which I have called them.’
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
Accordingly, after fasting and prayer, they placed their hands on them and dismissed them.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
Barnabas and Saul, sent on this mission, as they were, by the Holy Spirit, went down to Seleucia, and from there sailed to Cyprus.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
On reaching Salamis, they began to tell the message of God in the Jewish synagogues; and they had John with them as an assistant.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
After passing through the whole island, they reached Paphos, where they found an astrologer who pretended to be a prophet – a Jew by birth, whose name was Barjoshua.
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
He was at the court of the Governor, Sergius Paulus, a man of intelligence, who sent for Barnabas and Saul and asked to be told God’s message.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
But Elymas, the astrologer (for that is the meaning of the word), opposed them, eager to divert the Governor’s attention from the faith.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
However, Saul (who is the same as Paul), full of the Holy Spirit, fixed his eyes on him and said,
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
‘You incarnation of deceit and all fraud! You son of the devil! You opponent of all that is good! Will you never cease to divert the straight paths of the Lord? Listen!
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
The hand of the Lord is on you even now, and you will be blind for a time and unable to see the sun.’ Immediately a mist and darkness fell on him, and he went feeling about for someone to guide him.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
When the Governor saw what had happened, he became a believer in Christ, being greatly impressed by the teaching about the Lord.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
After this, Paul and his companions set sail from Paphos and went to Perga in Pamphylia, where John left them and returned to Jerusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
The others went on from Perga and arrived at Antioch in Pisidia. There they went into the synagogue on the Sabbath and took their seats.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
After the reading of the Law and the prophets, the synagogue leader sent them this message – ‘Friends, if you have any helpful words to address to the people, now is the time to speak.’
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
So Paul rose and, motioning with his hand, said: ‘People of Israel and all here who worship God, hear what I have to say.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
The God of this people Israel chose our ancestors, and during their stay in Egypt increased the prosperity of the people, and then with uplifted arm brought them out from that land.
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
For about forty years he bore with them in the desert;
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
then, after destroying seven heathen nations in Canaan, he allotted their land to this people –
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
For about four hundred and fifty years. In later times he gave them Judges, of whom the prophet Samuel was the last.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
And, when they demanded a king, God gave them Saul the son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, who reigned for forty years.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
After removing him, he raised David to the throne, and bore this testimony to him – “In David, the son of Jesse, I have found a man after my own heart, who will carry out all my purposes.”
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
It was from this man’s descendants that God, in accordance with his promise, gave Israel a Saviour – Jesus;
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
John having first proclaimed, before the appearance of Jesus, a baptism on repentance for all the people of Israel.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
As John was drawing towards the end of his career, he said “What do you suppose that I am? I am not the Christ. But there is ‘one coming’ after me, whose sandal I am not worthy to untie.”
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
Brothers and sisters, descendants of Abraham, and all those among you who worship God, it was to us that the message of this salvation was sent.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
The people of Jerusalem and their leaders, failing to recognise Jesus, and not understanding the utterances of the prophets that are read every Sabbath, fulfilled them by condemning him.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
They found no ground at all for putting him to death, and yet demanded his execution from Pilate;
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
and, after carrying out everything written about him, they took Jesus down from the cross, and laid him in a tomb.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
But God raised him from the dead;
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
and he appeared for many days to those who had gone up with him from Galilee to Jerusalem, and who are now witnesses for him to the people.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
We also have good news to tell you, about the promise made to our ancestors –
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
That our children have had this promise completely fulfilled to them by God, by his raising Jesus. That is just what is said in the second Psalm – “You are my Son; this day I have become your Father.”
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
As to his raising Jesus from the dead, never again to return to corruption, this is what is said – “I will give to you the sacred promises made to David;”
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
And, therefore, in another Psalm it is said – “You will not give up the Holy One to undergo corruption.”
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
David, after obediently doing God’s will in his own time, fell asleep and was laid by the side of his ancestors, and did undergo corruption;
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
but Jesus, whom God raised from the dead, did not undergo corruption.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
I would, therefore, like you to know, friends, that through Jesus forgiveness of sins is being proclaimed to you,
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
and that, in union with him, everyone who believes in him is absolved from every sin from which under the Law of Moses you could not be absolved.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Beware, therefore, that what is said in the prophets does not come true of you –
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
“Look, you despisers, and wonder, and perish; for I am doing a deed in your days – a deed which, though told you in full, you will never believe”.’
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
As Paul and Barnabas were leaving the synagogue, the people begged for a repetition of this teaching on the next Sabbath.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
After the congregation had dispersed, many of the Jews, and of the converts who joined in their worship, followed Paul and Barnabas, who talked with them and urged them to continue to rely on the loving kindness of God.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
On the following Sabbath, almost all the city gathered to hear God’s message.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
But the sight of the crowds of people filled the minds of the Jews with jealousy, and they kept contradicting Paul’s statements in violent language.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
Then Paul and Barnabas spoke out fearlessly, and said: ‘It was necessary that the message of God should be told to you first; but, since you reject it and reckon yourselves not worthy of the eternal life – we turn to the Gentiles! (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
For this is the Lord’s command to us – “I have destined you for a light to the Gentiles, a means of salvation to the ends of the earth”.’
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
On hearing this, the Gentiles were glad and extolled God’s message; and all those who had been enrolled for eternal life became believers in Christ; (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
and the Lord’s message was carried throughout that district.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
But the Jews incited the women of high social standing who worshiped with them, and the leading men of the town, and started a persecution against Paul and Barnabas, and drove them out of their region.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
They, however, shook the dust off their feet in protest,
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
and went to Iconium, leaving the disciples full of joy and of the Holy Spirit.
