Apostlenes-gjerninge 12
1 Ved denne tidi lagde kong Herodes hand på nokre av kyrkjelyden og for ille med deim.
It was at that time that King Herod began to ill-treat some of the members of the Church.
2 Jakob, bror til Johannes, tok han livet av med sverd.
He had James, the brother of John, beheaded;
3 Og då han såg at det var jødarne til lags, heldt han fram og greip ogso Peter - det var i søtebrødhelgi -
and, when he saw that the Jews were pleased with this, he proceeded to arrest Peter also. (This was during the Festival of the Unleavened Bread.)
4 og då han hadde gripe honom, sette han honom i fengsel og yvergav til fire vaktskifte, på fire mann kvart, å vakta på honom, då han etter påske vilde føra honom fram for folket.
After seizing Peter, Herod put him in prison, and entrusted him to the keeping of four Guards of four soldiers each, intending, after the Passover, to bring him up before the people.
5 Peter vart då vakta i fengslet. Men av kyrkjelyden vart det halde inderleg bøn til Gud for honom.
So Peter was kept in prison, but meanwhile the prayers of the Church were being earnestly offered to God on his behalf.
6 Då so Herodes skulde til å føra honom fram, sov Peter den same natti millom tvo hermenner, bunden med tvo lekkjor, og vaktmenner utanfor døri vakta på fengslet.
Just when Herod was intending to bring him before the people, on that very night Peter was asleep between two soldiers, chained to them both, while there were sentries in front of the door, guarding the prison.
7 Og sjå, Herrens engel stod der, og eit ljos skein i fangeromet. Og han støytte Peter i sida, vekte honom og sagde: «Skunda deg og statt upp!» og lekkjorne fall av henderne på honom.
Suddenly an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. The angel struck Peter on the side, and roused him with the words: “Get up quickly.”
8 Men engelen sagde til honom: «Bitt livgjordi um deg, og knyt på deg skorne dine!» Han so gjorde. Og han sagde til honom: «Kasta kjolen um deg, og fylg meg!»
The chains dropped from his wrists, and then the angel said: “Put on your girdle and sandals.” When Peter had done so, the angel added: “Throw your cloak round you and follow me.”
9 Og han gjekk ut og fylgde honom, og visste ikkje at det som engelen gjorde, var verkelegt, men trudde at han såg ei syn.
Peter followed him out, not knowing that what was happening under the angel’s guidance was real, but thinking that he was seeing a vision.
10 Då dei var komne igjenom den fyrste og den andre vakti, kom dei til den jarnporten som ber ut til byen, og han opna seg for deim av seg sjølv. Og dei gjekk ut og gjekk ei gata frametter, og straks skildest engelen frå honom.
Passing the first Guard, and then the second, they came to the iron gate leading into the city, which opened to them of itself; and, when they had passed through that, and had walked along one street, all at once the angel left him.
11 Og Peter kom til seg sjølv att og sagde: «No veit eg i sanning at Herren sende engelen sin og fria meg ut or Herodes’ hand og frå alt det som jødefolket trår etter.»
Then Peter came to himself and said: “Now I know beyond all doubt that the Lord has sent his angel, and has rescued me from Herod’s hands and from all that the Jewish people have been expecting.”
12 Og då han no hådde seg, gjekk han til huset hennar Maria, mor til Johannes som var kalla med tilnamnet Markus; der var mange komne saman og heldt bøn.
As soon as he realized what had happened, he went to the house of Mary, the mother of John who was also known as Mark, where a number of people were gathered together, praying.
13 Men då Peter banka på porten, kom det ut ei tenestgjenta, som heitte Rode, og skulde høyra etter.
On his knocking at the door in the gate, a maidservant, named Rhoda, came to answer it.
14 Og då ho kjende Peters røyst, vart ho so glad, at ho ikkje let upp porten, men sprang inn og fortalde at Peter stod utanfor.
She recognized Peter’s voice, but in her joy left the gate unopened, and ran in, and told them that Peter was standing outside.
15 Men dei sagde til henne: «Du er frå vitet.» Men ho vissa at det var so. Då sagde dei: «Det er engelen hans.»
“You are mad!” they exclaimed. But, when she persisted that it was so, they said: “It must be his spirit!”
16 Men Peter heldt på og banka; då let dei upp og såg honom, og dei vart forfærde.
Meanwhile Peter went on knocking, and, when they opened the gate and saw him, they were amazed.
17 Men han gjorde teikn til dem med handi, at dei skulde tegja, og fortalde deim korleis Herren førde honom ut or fengslet. Og han sagde: «Fortel Jakob og brørne dette!» So gjekk han burt og for til ein annan stad.
Peter signed to them with his hand to be silent, and then told them how the Lord had brought him out of the prison, adding: “Tell James and the Brethren all this.” Then he left the house, and went away to another place.
18 Då det so vart dag, var det ikkje liti røra millom hermennerne um kvar det då kunde ha vorte av Peter.
In the morning there was a great stir among the soldiers — what could have become of Peter!
19 Herodes let leita etter honom, men fann honom ikkje. Og han forhøyrde vaktmennerne og baud at dei skulde førast burt. Og han drog ned frå Judæa til Cæsarea og vart verande der.
And, when Herod had made further search for him and failed to find him, he closely questioned the Guard, and ordered them away to execution. Then he went down from Judea to stay at Caesarea.
20 Han var storleg vreid på folket i Tyrus og Sidon. Men dei steig samrådde fram for honom, og då dei hadde vunne Blastus, ein hirdmann hjå kongen, bad dei um fred, av di landet deira hadde si næring frå kongens land.
It happened that Herod was deeply offended with the people of Tyre and Sidon, but they went in a body to him, and, having succeeded in winning over Blastus, the Chamberlain, they begged Herod for a reconciliation, because their country was dependent on the King’s for its food-supply.
21 På ein fastsett dag klædde so Herodes seg i kongelegt skrud og sette seg på kongsstolen og heldt ein tale til deim.
On an appointed day Herod, wearing his state-robes, seated himself on his throne, and delivered an oration.
22 Og folket ropa til honom: «Det er Guds røyst og ikkje menneskjerøyst!»
The people kept shouting: “It is the voice of God, and not of a man!”
23 Straks slo Herrens engel honom, for di han ikkje gav Gud æra; og han vart uppeten av makk og anda ut.
Instantly an angel of the Lord struck him, because he did not give God the glory; and he was attacked with worms, and died.
24 Men Guds ord hadde framgang og vann mange.
Meanwhile the Lord’s Message kept extending, and spreading far and wide.
25 Og Barnabas og Saulus for atter frå Jerusalem då dei hadde fullført si tenesta, og tok og med seg Johannes som var kalla med tilnamnet Markus.
When Barnabas and Saul had carried out their mission, they returned to Jerusalem, and took with them John, who was also known as Mark.
