Apostlenes-gjerninge 12
1 Ved denne tidi lagde kong Herodes hand på nokre av kyrkjelyden og for ille med deim.
Now about that time, Herod the king stretched out his hands to oppress some of the church.
2 Jakob, bror til Johannes, tok han livet av med sverd.
He killed Yaquv, the brother of Yukhanan, with the sword.
3 Og då han såg at det var jødarne til lags, heldt han fram og greip ogso Peter - det var i søtebrødhelgi -
When he saw that it pleased the Jewish people, he proceeded to seize Kipha also. This was during the days of unleavened bread.
4 og då han hadde gripe honom, sette han honom i fengsel og yvergav til fire vaktskifte, på fire mann kvart, å vakta på honom, då han etter påske vilde føra honom fram for folket.
When he had arrested him, he put him in prison, and delivered him to four squads of four soldiers each to guard him, intending to bring him out to the people after the Passover.
5 Peter vart då vakta i fengslet. Men av kyrkjelyden vart det halde inderleg bøn til Gud for honom.
Kipha therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the church to God for him.
6 Då so Herodes skulde til å føra honom fram, sov Peter den same natti millom tvo hermenner, bunden med tvo lekkjor, og vaktmenner utanfor døri vakta på fengslet.
The same night when Herod was about to bring him out, Kipha was sleeping between two soldiers, bound with two chains. Guards in front of the door kept the prison.
7 Og sjå, Herrens engel stod der, og eit ljos skein i fangeromet. Og han støytte Peter i sida, vekte honom og sagde: «Skunda deg og statt upp!» og lekkjorne fall av henderne på honom.
And look, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Kipha on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly." His chains fell off from his hands.
8 Men engelen sagde til honom: «Bitt livgjordi um deg, og knyt på deg skorne dine!» Han so gjorde. Og han sagde til honom: «Kasta kjolen um deg, og fylg meg!»
The angel said to him, "Get dressed and put on your sandals." He did so. He said to him, "Put on your cloak, and follow me."
9 Og han gjekk ut og fylgde honom, og visste ikkje at det som engelen gjorde, var verkelegt, men trudde at han såg ei syn.
And he went out and followed him. He did not know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
10 Då dei var komne igjenom den fyrste og den andre vakti, kom dei til den jarnporten som ber ut til byen, og han opna seg for deim av seg sjølv. Og dei gjekk ut og gjekk ei gata frametter, og straks skildest engelen frå honom.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
11 Og Peter kom til seg sjølv att og sagde: «No veit eg i sanning at Herren sende engelen sin og fria meg ut or Herodes’ hand og frå alt det som jødefolket trår etter.»
When Kipha had come to himself, he said, "Now I truly know that the Lord has sent out his angel and delivered me out of the hand of Herod, and from everything the Jewish people were expecting."
12 Og då han no hådde seg, gjekk han til huset hennar Maria, mor til Johannes som var kalla med tilnamnet Markus; der var mange komne saman og heldt bøn.
Thinking about that, he came to the house of Maryam, the mother of Yukhanan whose surname was Markos, where many were gathered together and were praying.
13 Men då Peter banka på porten, kom det ut ei tenestgjenta, som heitte Rode, og skulde høyra etter.
And when Kipha knocked at the door of the gate, a servant girl named Rhoda came to answer.
14 Og då ho kjende Peters røyst, vart ho so glad, at ho ikkje let upp porten, men sprang inn og fortalde at Peter stod utanfor.
When she recognized Kipha's voice, she did not open the gate for joy, but ran in, and reported that Kipha was standing in front of the gate.
15 Men dei sagde til henne: «Du er frå vitet.» Men ho vissa at det var so. Då sagde dei: «Det er engelen hans.»
They said to her, "You are crazy." But she insisted that it was so. They said, "It is his angel."
16 Men Peter heldt på og banka; då let dei upp og såg honom, og dei vart forfærde.
But Kipha continued knocking. When they had opened, they saw him, and were amazed.
17 Men han gjorde teikn til dem med handi, at dei skulde tegja, og fortalde deim korleis Herren førde honom ut or fengslet. Og han sagde: «Fortel Jakob og brørne dette!» So gjekk han burt og for til ein annan stad.
But he, beckoning to them with his hand to be silent, declared to them how the Lord had brought him out of the prison. He said, "Tell these things to Yaquv, and to the brothers." Then he departed, and went to another place.
18 Då det so vart dag, var det ikkje liti røra millom hermennerne um kvar det då kunde ha vorte av Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers about what had become of Kipha.
19 Herodes let leita etter honom, men fann honom ikkje. Og han forhøyrde vaktmennerne og baud at dei skulde førast burt. Og han drog ned frå Judæa til Cæsarea og vart verande der.
When Herod had sought for him, and did not find him, he examined the guards, and commanded that they should be put to death. He went down from Yehuda to Qesarya, and stayed there.
20 Han var storleg vreid på folket i Tyrus og Sidon. Men dei steig samrådde fram for honom, og då dei hadde vunne Blastus, ein hirdmann hjå kongen, bad dei um fred, av di landet deira hadde si næring frå kongens land.
Now Herod was very angry with the people of Tsur and Tsaidan. They came with one accord to him, and, having made Blastus, the king's personal aide, their friend, they asked for peace, because their country depended on the king's country for food.
21 På ein fastsett dag klædde so Herodes seg i kongelegt skrud og sette seg på kongsstolen og heldt ein tale til deim.
On an appointed day, Herod dressed himself in royal clothing, and sat on the throne, and gave a speech to them.
22 Og folket ropa til honom: «Det er Guds røyst og ikkje menneskjerøyst!»
But the crowd shouted, "The voice of a god, and not of a man."
23 Straks slo Herrens engel honom, for di han ikkje gav Gud æra; og han vart uppeten av makk og anda ut.
Immediately an angel of the Lord struck him, because he did not give God the glory, and he was eaten by worms and died.
24 Men Guds ord hadde framgang og vann mange.
But the word of God grew and multiplied.
25 Og Barnabas og Saulus for atter frå Jerusalem då dei hadde fullført si tenesta, og tok og med seg Johannes som var kalla med tilnamnet Markus.
Bar-Naba and Shaul returned to Urishlim, when they had fulfilled their service, also taking with them Yukhanan whose surname was Markos.
