< Apostlenes-gjerninge 11 >

1 Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.
Sa ana tize ta Asere nan anu henu an de sa wa raa u Judiya wa gunna uguna anu zatu utarsa utize ta Asere wa kaba Asere.
2 Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:
Uganiya sa Bitrus ma eh usuro u Rushalima an de be sa agbari we wa nyare me.
3 «Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»
Wa gunme, hu u haka nan de be sa daki a gbara we ukuri uzi ina re amare nan we.
4 Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.
Ba Bitrus ma tunguno u kurzo uwe imum me va, ma gunwe.
5 «Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.
Mazii in biringara u Joppa, a nyimo atiro, in dusa in iri u gbetum wa tinu a zez sere vat ati kira ka nazi me.
6 Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.
Sa ma ira ini in dusa ubassa a banga a ini, in dusa iri are adedu inama unee, inama inijaa, inama ihungo uti buru, nan ni nyin ya sesere.
7 Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
In dusa in gunna ni myira a guna mi “Hira, Bitrus, huna uree.
8 Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»
In guna “In zom mei ni Ugomo Asere, daki iri mum be sa izo me lau nyani izenze be sa ya mu ribe a nyo am.
9 Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
Ba ni myira ni kuri ni kabirka mi anyimo a sesere, imumbe sa Ugomo Asere maguna izi lau, hu kati ugu izo me lau.
10 Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.
A wuu ani me kataru, a dusa a ziki vat imum me u hana a nyimo asesere.
11 Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.
Ana wa taru wa turi a na tukum a kara me sa ta rani, wa suri u Kasariya u ni sa a tumi we a hira am.
12 Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.
Bibe bi riri bi gun me dusa nan we, kati in hiri we uri zinaa, in dusa ti ribe nananu tasi me anyimo a kura unu ugino me.
13 Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
Ma dusa ma bukin diru maguna ma iri una kadura ka Asere a kura am, ma guna tuburko anu u hana u Joppa i en Simon, de be sa a tisa me Bitrus.
14 han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»
Madi buki we kadura be sa kadi buri we wa naakura a wome.
15 Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.
Sa ma tuba we tize bibe birere bi ribe we, gusi haru me sa ba tubi bi riben diru.
16 Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»
In ringi tize ta Asere, sa ma buki “Yohanna ma zoro a nu in mei, adi zorso shi in bi be biriri.
17 Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»
In ki Asere madi nyawe imum irir gusi uganiya me sa ta kabi me mono ma nyan duru, mi mazi a veni sa indi nyaru imum be sa Asere a buki.
18 Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»
Uganiya sa wa gunna imum i gino me, wa cukuno we tik, wa dusa a ni nonzo na Asere, wa guna Asere a poko una u hana a hira a meme nan de be sa wa tobi tize ti meme.
19 Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.
A nu tarsa Asere be sa wa zinti, uzika iwono isitiven wa suri u u Rushalima wa samirka wa dusa wa ribize a nyimo a ti hira gusi Phoenicia, Cyprus nan Antioch, wa buu masi a ibiriniyawa wa ni tize ti Yeso cas.
20 Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.
Aye a nyimo awome wa suri u cyrene wa e u Antioch, wa buu anu Greek wani tizee wa kuri wa buu tize ta Asere.
21 Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.
Ugomo Asere mazi nigo nan we, anu gbardan si wa kabi tize ta Asere.
22 Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.
Sa anu u denge utar sa u tize ta Asere u Urushalima wa kunna wa dusa wa tuburko Barnabas u hana u Antioch.
23 Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;
Sa ma ira imum be sa Ugomo Asere ma wuza, iriba irum imaki me kang magun we ita ni Asere ini riba ishi me vat.
24 for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.
Ma zi sheu; makuri ma myinca in bibe bi riri nan nu kaba a nyimo iriba imeme, anu gbardang wa kabi tize ta Asere.
25 Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.
Barnabas ma ha u Tarsus a hira u ka nyara u soul.
26 Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.
Sa ma ira me maziki me ma em me Antioch, sa liwe na kuro wa dusa wa gurna udenge uni gura nanu tarsa tize tanu tarza Asere, wa bui anu gbardang tizee ta Asere.
27 I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.
Anyimo a tiye tini ana kadura ka Asere wa eh usuro u u Russhalima u hana u Atioch.
28 Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.
Uye a nyimo a wome una ni zah ni Agabus, sa mazin in bi be bi riri ma tonno, ma dusa ubo uwe unu guna ana, adi wuzi ikomo idandang vat unee, a wuzi imum igino me, atiye ti claudias.
29 Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.
Anu tarsa u Yesu wahiri wa orso ikirfi wa tomi ini a ka nya ni he nu u Judea.
30 Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.
Wa nya an Barnabas wan Saul mani ikirfi me barki we wani wuzin in nanu me.

< Apostlenes-gjerninge 11 >