Apostlenes-gjerninge 11
1 Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.
And the apostlis, and the britheren that weren in Judee, herden that also hethene men resseyueden the word of God, and thei glorifieden God.
2 Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:
But whanne Petre cam to Jerusalem, thei that weren of circumcisioun, disputiden ayens hym,
3 «Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»
and seiden, Whi entridist thou to men that han prepucie, and hast eete with hem?
4 Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.
And Petre bigan, and expownede to hem bi ordre,
5 «Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.
and seide, Y was in the citee of Joppe, and preiede, and Y sai in rauysching of my mynde a visioun, that a vessel cam doun, as a greet scheete with foure coordis, and was sent doun fro heuene; and it cam to me.
6 Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.
In to which Y lokinge biheld, and sai foure footid beestis of the erthe, and beestis, and crepynge beestis, and volatils of heuene.
7 Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
And Y herde also a vois that seide to me, Petre, rise thou, and sle, and eete.
8 Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»
But Y seide, Nay, Lord; for comyn thing ether vnclene entride neuer in to my mouth.
9 Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
And the vois answeride the secounde tyme fro heuene, That thing that God hath clensid, seie thou not vnclene.
10 Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.
And this was don bi thries, and alle thingis weren resseyued ayen in to heuene.
11 Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.
And lo! thre men anoon stooden in the hous, in which Y was; and thei weren sent fro Cesarie to me.
12 Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.
And the spirit seide to me, that Y schulde go with hem, and doute no thing. Yhe, and these sixe britheren camen with me, and we entriden in to the hous of the man.
13 Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
And he telde to vs, how he say an aungel in his hous, stondinge and seiynge to hym, Sende thou in to Joppe, and clepe Symount, that is named Petre, which schal speke to thee wordis,
14 han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»
in whiche thou schalt be saaf, and al thin hous.
15 Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.
And whanne Y hadde bigunnun to speke, the Hooli Goost felle on hem, as in to vs in the bigynnyng.
16 Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»
And Y bithouyte on the word of the Lord, as he seide, For Joon baptiside in watir, but ye schulen be baptisid in the Hooli Goost.
17 Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»
Therfor if God yaf to hem the same grace, as to vs that bileueden in the Lord Jhesu Crist, who was Y, that myyte forbeede the Lord, that he yyue not the Hooli Goost to hem that bileueden in the name of Jhesu Crist?
18 Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»
Whanne these thingis weren herd, thei helden pees, and glorifieden God, and seiden, Therfor also to hethene men God hath youun penaunce to lijf.
19 Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.
And thei that weren scaterid of the tribulacioun that was maad vndir Steuene, walkiden forth to Fenyce, and to Cipre, and to Antioche, and spaken the word to no man, but to Jewis aloone.
20 Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.
But sum of hem weren men of Cipre, and of Cirenen; whiche whanne thei hadden entride in to Antioche, thei spaken to the Grekis, and prechiden the Lord Jhesu.
21 Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.
And the hond of the Lord was with hem, and myche noumbre of men bileuynge was conuertid to the Lord.
22 Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.
And the word cam to the eris of the chirche, that was at Jerusalem, on these thingis; and thei senten Barnabas to Antioche.
23 Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;
And whanne he was come, and siy the grace of the Lord, he ioyede, and monestide alle men to dwelle in the Lord in purpos of herte;
24 for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.
for he was a good man, and ful of the Hooli Goost, and of feith. And myche puple was encresid to the Lord.
25 Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.
And he wente forth to Tharsis, to seke Saul; and whanne he hadde foundun hym, he ledde to Antioche.
26 Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.
And al a yeer thei lyueden ther in the chirche, and tauyten myche puple, so that the disciplis weren namyd first at Antioche cristen men.
27 I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.
And in these daies profetis camen ouer fro Jerusalem to Antioche.
28 Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.
And oon of hem roos vp, Agabus bi name, and signefiede bi the spirit a greet hungur to comynge in al the world, which hungur was maad vndur Claudius.
29 Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.
And alle the disciplis purposiden, after that ech hadde, for to sende in to mynysterie to britheren that dwelliden in Judee.
30 Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.
Which thing also thei diden, and sente it to the eldre men, bi the hoondis of Barnabas and Saul.
