Apostlenes-gjerninge 11
1 Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.
Heard now the apostles and the brothers those being in Judea that also the Gentiles received the word of God.
2 Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:
(and *k*) When (also *no*) went up Peter to (Jerusalem, *N(k)O*) were contending with him those of [the] circumcision
3 «Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»
saying that (You entered *NK(O)*) to men uncircumcision having and (you ate with *NK(O)*) them.
4 Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.
having begun now (*k*) Peter he was explaining [it] to them in order saying;
5 «Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.
I myself was in [the] city of Joppa praying and I saw in a trance a vision descending a vessel certain like a sheet great by four corners being let down out of heaven, and it came down as far as me;
6 Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.
On it having looked intently I was observing [it] and I saw the quadrupeds of the earth and the wild beasts and the creeping things and the birds of the air.
7 Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
I heard then (also *no*) a voice saying to me; Having risen up Peter, do kill and do eat.
8 Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»
I said however; In no way, Lord; for (every *K*) common or unclean nothing ever has entered into the mouth of mine.
9 Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
Answered however (to me *k*) [the] voice for a second [time] out of heaven; What God has cleansed, you yourself not do call unholy.
10 Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.
This now happened on three times, and was drawn up again all into heaven.
11 Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.
and behold immediately three men stood at the house in which (I was *N(k)O*) sent from Caesarea to me.
12 Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.
Told now the Spirit to me to go with them not (having discriminated. *N(k)O*) Went now with me myself also six brothers these, and we entered into the house of the man.
13 Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
He related (then *N(k)O*) to us how he had seen the angel in the house of him having stood and having said (to him: *k*) do send forth to Joppa (men *K*) and do yourself send for Simon who is called Peter,
14 han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»
who will speak declarations to you in which will be saved you yourself and all the household of you.
15 Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.
In then beginning me to speak fell the Spirit Holy upon them, even as also upon us in [the] beginning.
16 Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»
I remembered then the declaration (of the *no*) Lord, how He was saying: John indeed baptized with water, you yourselves however will be baptized with [the] Spirit Holy.
17 Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»
If then the same gift has given to them God as also to us having believed on the Lord Jesus Christ, I myself (now *k*) how was able to forbid God?
18 Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»
Having heard then these things they were silent and (glorified *N(k)O*) God saying; Then indeed (indeed *k*) also to the Gentiles God repentance unto life has given.
19 Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.
Those indeed therefore having been scattered by the tribulation having taken place over Stephen passed through until Phoenicia and Cyprus and Antioch to no one speaking the word only except solely to Jews.
20 Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.
Were however some of them men of Cyprus and of Cyrene, who (having come *N(k)O*) into Antioch were speaking (also *no*) to the (Hellenists *NK(o)*) evangelising [about] the Lord Jesus.
21 Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.
And was [the] hand of [the] Lord with them, [a] great then number (which *no*) having believed turned to the Lord;
22 Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.
Was heard now the report in the ears of the church which (is being *no*) in (Jerusalem *N(k)O*) concerning them and they sent forth Barnabas (to go *NK*) as far as Antioch;
23 Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;
who having come and having seen the grace (which [is] *no*) of God he rejoiced and he was exhorting all with resolute purpose of heart to abide (in *o*) the Lord;
24 for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.
For he was a man good and full of [the] Spirit Holy and of faith. And was added a crowd large to the Lord.
25 Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.
He went forth then to Tarsus (*k*) (Barnabas *K*) to seek Saul,
26 Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.
and having found (him *k*) he brought (him *k*) to Antioch. It came to pass [that] now (they *N(k)O*) also a year whole gathering together in the church and teaching a crowd large, Were calling then (first *N(k)O*) in Antioch the disciples Christians.
27 I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.
In these now days came down from Jerusalem prophets to Antioch;
28 Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.
Having risen up now one of them named Agabus he signified through the Spirit [that] a famine (great *N(k)O*) to ensue being over all the world — (which *N(k)O*) (also *k*) was in [the time of] Claudius (of Caesar. *K*)
29 Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.
And the disciples even as was prospered anyone, determined each of them for ministry to send to the dwelling in Judea brothers;
30 Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.
which also they did having sent [it] to the elders through [the] hand of Barnabas and Saul.
