Apostlenes-gjerninge 11
1 Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.
Now the Apostles and brethren who were in Jerusalem, heard, that the Gentiles also had received the word of God.
2 Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:
And when Peter was come up to Jerusalem, they who were of the circumcision contended with him,
3 «Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»
saying, You did go in to men who were uncircumcised, and did eat with them.
4 Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.
And Peter beginning, opened to them the matter in order, saying,
5 «Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.
I was praying in the city of Joppa; and, in a trance, I saw a vision, something like a great sheet descending from heaven, let down by the four corners, and it came close to me:
6 Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.
and looking attentively upon it, I observed, and saw four-footed creatures of the earth, and wild beasts, and reptiles, and fowls of the air:
7 Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
and I heard a voice saying to me, Arise, Peter, kill, and eat:
8 Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»
but I said, By no means, Lord; for nothing common or unclean has ever entered into my mouth.
9 Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
And the voice answered me the second time from heaven, Those things which God has cleansed, do not you call common.
10 Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.
And this was done three times. And all the things were drawn up again into heaven.
11 Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.
And behold, at that instant, three men were come to the house in which I was, sent from Cesarea to me.
12 Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.
And the Spirit commanded me to go with them, without any scruple: and these six brethren also went along with me. And we entered into the man's house:
13 Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
and he told us how he had seen a messenger standing in his house, and saying to him, Send to Joppa, and bring hither Simon, whose surname is Peter;
14 han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»
who shall speak words to you, by which you and all your family shall be saved.
15 Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.
And as I began to speak, the Holy Spirit fell upon them, as as on us at the beginning.
16 Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»
And I remembered the word of the Lord, how he said, John immersed in water; but you shall be immersed in the Holy Spirit.
17 Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»
Since, therefore, God gave to them the same gift as he did to us, who had believed on the Lord Jesus Christ, what was I, that I should be able to obstruct God?
18 Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»
And when they heard these things, they acquiesced, and glorified God; saying, God has, then, given to the Gentile also reformation to life.
19 Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.
Now, indeed, those who had been dispersed, on account of the distress which arose about Stephen, had traveled as far as Phenicia, and Cyprus, and Antioch, speaking the word to none but Jews only.
20 Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.
Yet some of the, being men of Cyprus, and Cyrene; when they came to Antioch, spoke to the Greeks, announcing the glad tidings concerning the Lord Jesus.
21 Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.
And the hand of the Lord was with them, and a great number believed, and turned to the Lord.
22 Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.
And the report concerning them came to the ears of the congregation that was at Jerusalem; and they sent Barnabas, to go as far as Antioch.
23 Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;
Who, when he was come, and beheld the favor of God, rejoiced, and exhorted them all to adhere to the Lord, with full determination of heart;
24 for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.
for he was a good man, and full of the Holy Spirit, and of faith: and a considerable number were added to the Lord.
25 Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.
Then Barnabas went to Tarsus, to seek Saul;
26 Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.
and finding him, he brought him to Antioch. And it came to pass, that they assembled with the congregation, for a whole year, and taught considerable numbers; and the disciples were first named Christians at Antioch.
27 I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.
And in these days prophets came from Jerusalem to Antioch.
28 Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.
And one of them, whose name was Agabus, stood up, and signified by the Spirit, that there should be a great famine over all the land: which came to pass in the days of Claudius.
29 Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.
And the disciples determined, that, according to the respective abilities of each, they should send to the assistance of the brethren who dwelt in Judea.
30 Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.
And this they did, sending it to the elders, by the hands of Barnabas and Saul.
