Apostlenes-gjerninge 11

1 Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.

Now the Apostles and brothers who were in Judea heard that the Gentiles had also received the Word of God.

2 Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:

Then, when Peter had gone up to Jerusalem, those who were of the circumcision argued against him,

3 «Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»

saying, “Why did you enter to uncircumcised men, and why did you eat with them?”

4 Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.

And Peter began to explain to them, in an orderly manner, saying:

5 «Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.

“I was in the city of Joppa praying, and I saw, in an ecstasy of mind, a vision: a certain container descending, like a great linen sheet being let down from heaven by its four corners. And it drew near to me.

6 Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.

And looking into it, I considered and saw the four-footed beasts of the earth, and the wild beasts, and the reptiles, and the flying things of the air.

7 Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»

Then I also heard a voice saying to me: ‘Rise up, Peter. Kill and eat.’

8 Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»

But I said: ‘Never, lord! For what is common or unclean has never entered into my mouth.’

9 Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»

Then the voice responded a second time from heaven, ‘What God has cleansed, you shall not call common.’

10 Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.

Now this was done three times. And then everything was taken up again into heaven.

11 Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.

And behold, immediately there were three men standing near the house where I was, having been sent to me from Caesarea.

12 Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.

Then the Spirit told me that I should go with them, doubting nothing. And these six brothers went with me also. And we entered into the house of the man.

13 Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!

And he described for us how he had seen an Angel in his house, standing and saying to him: ‘Send to Joppa and summon Simon, who is surnamed Peter.

14 han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»

And he shall speak to you words, by which you shall be saved with your whole house.’

15 Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.

And when I had begun to speak, the Holy Spirit fell upon them, just as upon us also, in the beginning.

16 Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»

Then I remembered the words of the Lord, just as he himself said: ‘John, indeed, baptized with water, but you shall be baptized with the Holy Spirit.’

17 Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»

Therefore, if God gave them the same grace, as also to us, who have believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I would be able to prohibit God?”

18 Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»

Having heard these things, they were silent. And they glorified God, saying: “So has God also given to the Gentiles repentance unto life.”

19 Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.

And some of them, having been dispersed by the persecution that had occurred under Stephen, traveled around, even to Phoenicia and Cyprus and Antioch, speaking the Word to no one, except to Jews only.

20 Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.

But some of these men from Cyprus and Cyrene, when they had entered into Antioch, were speaking also to the Greeks, announcing the Lord Jesus.

21 Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.

And the hand of the Lord was with them. And a great number believed and were converted to the Lord.

22 Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.

Now the news came to the ears of the Church at Jerusalem about these things, and they sent Barnabas as far as Antioch.

23 Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;

And when he had arrived there and had seen the grace of God, he was gladdened. And he exhorted them all to continue in the Lord with a resolute heart.

24 for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.

For he was a good man, and he was filled with the Holy Spirit and with faith. And a great multitude was added to the Lord.

25 Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.

Then Barnabas set out for Tarsus, so that he might seek Saul. And when he had found him, he brought him to Antioch.

26 Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.

And they were conversing there in the Church for an entire year. And they taught such a great multitude, that it was at Antioch that the disciples were first known by the name of Christian.

27 I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.

Now in these days, prophets from Jerusalem went over to Antioch.

28 Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.

And one of them, named Agabus, rising up, signified through the Spirit that there was going to be a great famine over the entire world, which did happen under Claudius.

29 Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.

Then the disciples declared, according to what each one possessed, what they would offer to be sent to the brothers living in Judea.

30 Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.

And so they did, sending it to the elders by the hands of Barnabas and Saul.