Apostlenes-gjerninge 10
1 Det var ein mann i Cæsaræa med namnet Kornelius, ein hovudsmann ved den herflokken som vart kalla den italiske;
A man was in Cesarie, Cornelie bi name, a centurien of the cumpanye of knyytis, that is seid of Italie;
2 han var ein gudleg mann, som med heile sitt hus ottast Gud og gav mange sælebotsgåvor til folket og bad alltid til Gud.
a religious man, and dredinge the Lord, with al his meyne; doynge many almessis to the puple, and preynge the Lord euere more.
3 Han såg klårt i ei syn ved den niande timen på dagen ein Guds engel som kom inn til honom og sagde til honom: «Kornelius!»
This say in a visioun opinli, as in the nynthe oure of the dai, an aungel of God entringe in to hym, and seiynge to hym, Cornelie.
4 Men han stirde på honom og vart rædd og sagde: «Kva er det, Herre?» Han svara honom: «Dine bøner og sælebotsgåvor hev stige upp til ei minning for Gud.
And he bihelde hym, and was a dred, and seide, Who art thou, Lord? And he seide to hym, Thi preieris and thin almesdedis han stied vp in to mynde, in the siyt of the Lord.
5 Og no, send folk til Joppe og henta hit Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
And now sende thou men in to Joppe, and clepe oon Symount, that is named Petre.
6 Han bur hjå ein som heiter Simon, ein garvar, som hev eit hus ved havet.»
This is herborid at a man Symount, curiour, whos hous is bisidis the see. This schal seie to thee, what it bihoueth thee to do.
7 Då engelen som tala til Kornelius, gjekk burt, kalla han til seg tvo av tenarane sine og ein gudleg hermann av deim som alltid var hjå honom,
And whanne the aungel that spak to hym, was gon awei, he clepide twei men of his hous, and a knyyt that dredde the Lord, whiche weren at his bidding.
8 og han fortalde deim alt saman og sende deim av til Joppe.
And whanne he hadde told hem alle these thingis, he sente hem in to Joppe.
9 Andre dagen, då dei var på vegen og kom nær til byen, steig Peter uppå taket og vilde beda - umkring den sette timen.
And on the dai suynge, while thei maden iournei, and neiyeden to the citee, Petre wente vp in to the hiest place of the hous to preie, aboute the sixte our.
10 Han vart då hungrig og vilde få seg mat. Medan dei laga maten til, kom der på honom ei burtrykning,
And whanne he was hungrid, he wolde haue ete. But while thei maden redi, a rauysching of spirit felde on hym;
11 og han ser himmelen opna, og det for eitkvart ned til honom, liksom ein stor linduk, som vart laten ned på jordi etter dei fire hyrno;
and he say heuene openyd, and a vessel comynge doun, as a greet scheet with foure corneris, to be lette doun fro heuene in to erthe,
12 og der var det alle slag firføtte dyr på jordi og krjupande dyr og himmelens fuglar.
in which weren alle foure footid beestis, and crepinge of the erthe, and volatilis of heuene.
13 Og det kom ei røyst til honom: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
And a vois was maad to hym, Rise thou, Petre, and sle, and ete.
14 Men Peter sagde: «På ingen måte, Herre! for aldri hev eg ete noko vanheilagt eller ureint!»
And Petre seide, Lord, forbede, for Y neuer ete ony comun thing and vnclene.
15 Og røysti kom på nytt andre gongen til honom: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
And eft the secounde tyme the vois was maad to him, That thing that God hath clensid, seye thou not vnclene.
16 Dette hende tri gonger; og straks vart det teke upp att til himmelen.
And this thing was don bi thries; and anoon the vessel was resseyued ayen.
17 Medan Peter var reint rådvill um kva den syni skulde tyda som han hadde set, sjå, då stod dei utanfor porten, dei mennerne som var utsende frå Kornelius og hadde spurt upp Simons hus,
And while that Petre doutide with ynne hym silf, what the visioun was that he say, lo! the men, that weren sent fro Corneli, souyten the hous of Symount, and stoden at the yate.
18 og dei ropa inn og spurde um Simon som var kalla med tilnamnet Peter, budde der.
And whanne thei hadden clepid, thei axiden if Symount, that is named Petre, hadde there herbore.
19 Medan so Peter grunda på syni, sagde Anden til honom: «Sjå, tri menner leitar etter deg.
And while Petre thouyte on the visioun, the spirit seide to hym, Lo! thre men seken thee.
20 Statt upp, gakk ned og fylg med deim utan tviking! for eg hev sendt deim.»
Therfor ryse thou, and go doun, and go with hem, and doute thou no thing, for Y sente hem.
21 Peter gjekk ned til mennerne som var sende til honom frå Kornelius, og sagde: «Sjå, eg er den som de leitar etter; kva ærend hev de her?»
And Petre cam doun to the men, and seide, Lo! Y am, whom ye seken; what is the cause, for which ye ben come?
22 Dei sagde: «Kornelius, ein hovudsmann, ein rettferdig og gudleg mann, som hev godt lov av heile jødefolket, hev fenge det bodet ved ein heilag engel, at han skulde henta deg til sitt hus og høyra kva du hev å segja.»
And thei seiden, Cornelie, the centurien, a iust man, and dredinge God, and hath good witnessyng of alle the folc of Jewis, took aunswere of an hooli aungel, to clepe thee in to his hous, and to here wordis of thee.
23 Han bad deim då inn og gav deim herbyrge. Og dagen etter stod han upp og gjekk av stad saman med deim, og nokre av brørne frå Joppe fylgde med honom.
Therfor he ledde hem inne, and resseyuede in herbore; and that nyyt thei dwelliden with hym. And in the dai suynge he roos, and wente forth with hem; and sum of the britheren folewiden hym fro Joppe, that thei be witnessis to Petre.
24 Dagen etter kom dei til Cæsarea og Kornelius venta deim og hadde bede saman sine frendar og næmaste vener.
And the other dai he entride in to Cesarie. And Cornelie abood hem, with hise cousyns, and necessarie freendis, that weren clepid togidere.
25 Då det no bar til at Peter gjekk inn, kom Kornelius imot honom, fall ned for føterne hans og tilbad.
And it was don, whanne Petre was come ynne, Corneli cam metynge hym, and felle doun at hise feet, and worschipide him.
26 Men Peter reiste honom upp og sagde: «Statt upp! eg er og eit menneskje!»
But Petre reiside hym, and seide, Aryse thou, also Y my silf am a man, as thou.
27 Og med di han samtala med honom, gjekk han inn og fann mange som var komne saman.
And he spak with hym, and wente in, and foonde many that weren come togidere.
28 Og han sagde til deim: «De veit kor uløyvelegt det er for ein jøde å hava samlag med nokon av eit anna folk eller å ganga inn til honom. Men meg hev Gud vist at eg ikkje må kalla noko menneskje vanheilagt eller ureint.
And he seide to hem, Ye witen, how abhomynable it is to a Jewe, to be ioyned ether to come to an alien; but God schewide to me, that no man seye a man comyn, ethir vnclene.
29 Difor kom eg og utan motmæle då eg fekk bod. Eg spør då kvifor de hev sendt bod etter meg.»
For which thing Y cam, whanne Y was clepid, with out douting. Therfor Y axe you, for what cause han ye clepid me?
30 Då sagde Kornelius: «For fire dagar sidan, det var som no ved den niande timen, bad eg i mitt hus, og sjå, ein mann stod framfyre meg i skinande klædnad;
And Cornelie seide, To dai foure daies in to this our, Y was preiynge and fastynge in the nynthe our in myn hous. And lo! a man stood bifore me in a whijt cloth, and seide,
31 og han sagde: «Kornelius, di bøn er høyrd, og dine sælebotsgåvor er ihugkomne for Guds åsyn.
Cornelie, thi preier is herd, and thin almesdedis ben in mynde in the siyt of God.
32 Send difor bod til Joppe og kalla til deg Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter! han bur i huset hjå Simon garvar ved havet; han skal tala til deg når han kjem.»
Therfor sende thou in to Joppe, and clepe Symount, that is named Petre; this is herborid in the hous of Symount coriour, bisidis the see. This, whanne he schal come, schal speke to thee.
33 Difor sende eg straks bod til deg; og du gjorde vel at du kom. No er me då alle til stadar for Guds åsyn for å høyra alt det som er pålagt deg av Gud.»
Therfor anoon Y sente to thee, and thou didist wel in comynge to vs. `Now therfor we alle ben present in thi siyt, to here the wordis, what euer ben comaundid to thee of the Lord.
34 Men Peter let upp sin munn og sagde: «Eg skynar i sanning at Gud ikkje gjer skil på folk;
And Petre openyde his mouth, and seide, In trewthe Y haue foundun, that God is no acceptor of persoones;
35 men millom alle folk tek han imot den som ottast honom og gjer rettferd.
but in eche folk he that dredith God, and worchith riytwisnesse, is accept to hym.
36 Det ordet han sende ut til Israels-borni, då han forkynte evangeliet um fred ved Jesus Kristus - han er Herre yver alle - det kjenner de,
God sente a word to the children of Israel, schewinge pees bi Jhesu Crist; this is Lord of alle thingis.
37 det ordet som gjekk ut yver heile Judæa, med upphav frå Galilæa etter den dåp som Johannes forkynte,
Ye witen the word that is maad thorou al Judee, and bigan at Galile, aftir the baptym that Joon prechide, Jhesu of Nazareth;
38 det um Jesus frå Nasaret, korleis Gud salva honom med den Heilage Ande og kraft, han som gjekk ikring og gjorde vel og lækte alle deim som var yvervalda av djevelen; for Gud var med honom.
hou God anoyntide hym with the Hooli Goost, and vertu; which passide forth in doynge wel, and heelynge alle men oppressid of the deuel, for God was with hym.
39 Og me er vitne um alt det han gjorde både i Jødeland og i Jerusalem, han som dei slo i hel, med di dei hengde honom på eit tre.
And we ben witnessis of alle thingis, whiche he dide in the cuntrei of Jewis, and of Jerusalem; whom thei slowen, hangynge in a tre.
40 Honom reiste Gud upp den tridje dagen og let honom få syna seg,
And God reiside this in the thridde dai, and yaf hym to be maad knowun,
41 ikkje for alt folket, men for dei vitne som fyrr var utvalde av Gud, for oss som åt og drakk med honom, etter han var uppstaden frå dei daude.
not to al puple, but to witnessis bifor ordeyned of God; to vs that eeten and drunken with hym, after that he roos ayen fro deth.
42 Og han baud oss å forkynna for folket og vitna at han er den som Gud hev sett til domar yver livande og daude.
And he comaundide to vs to preche to the puple, and to witnesse, that he it is, that is ordeyned of God domesman of the quyk and of deede.
43 Um honom vitnar alle profetarne, at kvar den som trur på honom, skal få forlating for synderne ved hans namn.»
To this alle prophetis beren witnessing, that alle men that bileuen in hym, schulen resseyue remyssioun of synnes bi his name.
44 Medan Peter endå tala desse ordi, fall den Heilage Ande på alle deim som høyrde ordet.
And yit while that Petre spak these wordis, the Hooli Goost felde on alle that herden the word.
45 Og alle dei truande av umskjeringi som var komne med Peter, vart forfærde yver at den Heilage Ande vart gjeven og utrend ogso yver heidningarne;
And the feithful men of circumcisioun, that camen with Petre, wondriden, that also in to naciouns the grace of the Hooli Goost is sched out.
46 for dei høyrde deim tala med tungor og storleg lova Gud.
For thei herden hem spekynge in langagis, and magnyfiynge God.
47 Då svara Peter: «Kann vel nokon meinka vatnet, at ikkje desse må verta døypte, som hev fenge den Heilage Ande liksom me?»
Thanne Petre answeride, Whether ony man may forbede watir, that these ben not baptisid, that han also resseyued the Hooli Goost as we?
48 Og han baud at dei skulde verta døypte i Jesu Kristi namn. Og dei bad honom drygja der nokre dagar.
And he comaundide hem to be baptisid in the name of the Lord Jhesu Crist. Thanne thei preieden hym, that he schulde dwelle with hem sum daies.
