Apostlenes-gjerninge 10
1 Det var ein mann i Cæsaræa med namnet Kornelius, ein hovudsmann ved den herflokken som vart kalla den italiske;
Now there was a certain man in Cesarea, named Cornelius, a centurion that called the Italian Band,
2 han var ein gudleg mann, som med heile sitt hus ottast Gud og gav mange sælebotsgåvor til folket og bad alltid til Gud.
a man of piety, and one that feared God, with all his house; giving, also, much alms to the people, and praying to God continually.
3 Han såg klårt i ei syn ved den niande timen på dagen ein Guds engel som kom inn til honom og sagde til honom: «Kornelius!»
He evidently saw, in a vision, about the ninth hour of the day, a messenger of God coming in to him, and saying to him, Cornelius!
4 Men han stirde på honom og vart rædd og sagde: «Kva er det, Herre?» Han svara honom: «Dine bøner og sælebotsgåvor hev stige upp til ei minning for Gud.
And having fixed his eyes upon him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said to him, Your prayers and your alms are come up, as a memorial before God.
5 Og no, send folk til Joppe og henta hit Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
And now send men to Joppa and bring hither Simon, whose surname is Peter:
6 Han bur hjå ein som heiter Simon, ein garvar, som hev eit hus ved havet.»
he lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside.
7 Då engelen som tala til Kornelius, gjekk burt, kalla han til seg tvo av tenarane sine og ein gudleg hermann av deim som alltid var hjå honom,
As soon as the messenger, who spoke to Cornelius, was gone, he called two of his domestics, and a pious soldier, of them that waited upon him;
8 og han fortalde deim alt saman og sende deim av til Joppe.
and having related to them all these things, he sent them to Joppa.
9 Andre dagen, då dei var på vegen og kom nær til byen, steig Peter uppå taket og vilde beda - umkring den sette timen.
On the next day, while they were on their journey, and drew near the city, Peter went up to the top of the house to pray, about the sixth hour.
10 Han vart då hungrig og vilde få seg mat. Medan dei laga maten til, kom der på honom ei burtrykning,
And he was hungry, and would have taken a little refreshment; but while they were preparing, he fell into an ecstasy;
11 og han ser himmelen opna, og det for eitkvart ned til honom, liksom ein stor linduk, som vart laten ned på jordi etter dei fire hyrno;
and he saw heaven opened, and something descending like a great sheet, fastened at the four corners, and let down to the earth:
12 og der var det alle slag firføtte dyr på jordi og krjupande dyr og himmelens fuglar.
in which there were all sorts of things, even four-footed animals of the earth, and wild beasts, and reptiles, and fowls of the air.
13 Og det kom ei røyst til honom: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
And there came a voice to him, Rise, Peter, kill, and eat.
14 Men Peter sagde: «På ingen måte, Herre! for aldri hev eg ete noko vanheilagt eller ureint!»
But Peter said, By no means, Lord; for I have never eat anything which is common or unclean.
15 Og røysti kom på nytt andre gongen til honom: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
And the voice said to him again, the second time, Those things which God has cleansed, do not you call common.
16 Dette hende tri gonger; og straks vart det teke upp att til himmelen.
And this was done three times, and the sheet was taken up again into heaven.
17 Medan Peter var reint rådvill um kva den syni skulde tyda som han hadde set, sjå, då stod dei utanfor porten, dei mennerne som var utsende frå Kornelius og hadde spurt upp Simons hus,
While Peter was pondering in himself, what the vision, which he had seen, might import; behold, the men, who were sent from Cornelius, having inquired out the house of Simon, stood at the door;
18 og dei ropa inn og spurde um Simon som var kalla med tilnamnet Peter, budde der.
and calling, they asked, if Simon, whose surname was Peter, lodged there.
19 Medan so Peter grunda på syni, sagde Anden til honom: «Sjå, tri menner leitar etter deg.
Now, as Peter was reflecting on this vision; the Spirit said to him, Behold, three men are inquiring for you:
20 Statt upp, gakk ned og fylg med deim utan tviking! for eg hev sendt deim.»
arise, therefore, go down, and go with them without hesitation; for I have sent them.
21 Peter gjekk ned til mennerne som var sende til honom frå Kornelius, og sagde: «Sjå, eg er den som de leitar etter; kva ærend hev de her?»
Then Peter went down to the men, who were sent to him from Cornelius, and said, Behold, I am the man whom you seek; what is the cause of your coming?
22 Dei sagde: «Kornelius, ein hovudsmann, ein rettferdig og gudleg mann, som hev godt lov av heile jødefolket, hev fenge det bodet ved ein heilag engel, at han skulde henta deg til sitt hus og høyra kva du hev å segja.»
And they said, Cornelius, the centurion, a righteous man, who fears God, and has a character attested by all the Jewish people, has been instructed, by a holy messenger, to send for you to his house, and to hear words from you.
23 Han bad deim då inn og gav deim herbyrge. Og dagen etter stod han upp og gjekk av stad saman med deim, og nokre av brørne frå Joppe fylgde med honom.
Having, therefore, called them in, he entertained them, and the next day set out with them: and some of the brethren, who were of Joppa, went with him.
24 Dagen etter kom dei til Cæsarea og Kornelius venta deim og hadde bede saman sine frendar og næmaste vener.
And the next day they entered into Cesarea; and Cornelius was waiting for them, having called together his relations and intimate friends.
25 Då det no bar til at Peter gjekk inn, kom Kornelius imot honom, fall ned for føterne hans og tilbad.
Now, as Peter was coming in, Cornelius met him, and prostrating himself at his feet, made obeisance.
26 Men Peter reiste honom upp og sagde: «Statt upp! eg er og eit menneskje!»
But Peter raised him up, saying, Arise; I also am a man.
27 Og med di han samtala med honom, gjekk han inn og fann mange som var komne saman.
And discoursing with him, he went in, and found many gathered together.
28 Og han sagde til deim: «De veit kor uløyvelegt det er for ein jøde å hava samlag med nokon av eit anna folk eller å ganga inn til honom. Men meg hev Gud vist at eg ikkje må kalla noko menneskje vanheilagt eller ureint.
And he said to them, You know that it is unlawful for a man that is a Jew to join with, or to come into the house of, one of another nation; nevertheless, God has shown me that I am to call no man common or unclean.
29 Difor kom eg og utan motmæle då eg fekk bod. Eg spør då kvifor de hev sendt bod etter meg.»
Wherefore, when I was sent for, I came without debate: I ask, therefore, on what account you have sent for me?
30 Då sagde Kornelius: «For fire dagar sidan, det var som no ved den niande timen, bad eg i mitt hus, og sjå, ein mann stod framfyre meg i skinande klædnad;
And Cornelius said, Four days ago, I was fasting till this hour; and at the ninth hour I prayed in my house; and, behold, a man stood before me in bright raiment,
31 og han sagde: «Kornelius, di bøn er høyrd, og dine sælebotsgåvor er ihugkomne for Guds åsyn.
and said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered before God:
32 Send difor bod til Joppe og kalla til deg Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter! han bur i huset hjå Simon garvar ved havet; han skal tala til deg når han kjem.»
send, therefore, to Joppa, and call hither Simon, whose surname is Peter; he lodges in the house of one Simon, a tanner, by the seaside; who, when he is come, shall speak to you.
33 Difor sende eg straks bod til deg; og du gjorde vel at du kom. No er me då alle til stadar for Guds åsyn for å høyra alt det som er pålagt deg av Gud.»
Immediately, therefore, I sent to you, and you have done well in coming. Now, therefore, we are all here present before God, to hear all things which God has given to you in charge.
34 Men Peter let upp sin munn og sagde: «Eg skynar i sanning at Gud ikkje gjer skil på folk;
Then Peter, opening his mouth, said, Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons;
35 men millom alle folk tek han imot den som ottast honom og gjer rettferd.
but, in every nation, he that fears him, and works of righteousness, is acceptable to him.
36 Det ordet han sende ut til Israels-borni, då han forkynte evangeliet um fred ved Jesus Kristus - han er Herre yver alle - det kjenner de,
This is that message which he sent to the children of Israel; proclaiming the glad tidings of peace by Jesus Christ, who is Lord of all.
37 det ordet som gjekk ut yver heile Judæa, med upphav frå Galilæa etter den dåp som Johannes forkynte,
You know the report there was, through all Judea, which began from Galilee, after the immersion which John preached,
38 det um Jesus frå Nasaret, korleis Gud salva honom med den Heilage Ande og kraft, han som gjekk ikring og gjorde vel og lækte alle deim som var yvervalda av djevelen; for Gud var med honom.
concerning Jesus of Nazareth; how God anointed him with the Holy Spirit, and with power; who went about doing good, and healing all who were oppressed by the devil; for God was with him.
39 Og me er vitne um alt det han gjorde både i Jødeland og i Jerusalem, han som dei slo i hel, med di dei hengde honom på eit tre.
And we are witnesses of all things which he did, both in the region of the Jews, and in Jerusalem: whom they slew, hanging him on a tree.
40 Honom reiste Gud upp den tridje dagen og let honom få syna seg,
This very person God raised up, on the third day, and granted him to become manifest;
41 ikkje for alt folket, men for dei vitne som fyrr var utvalde av Gud, for oss som åt og drakk med honom, etter han var uppstaden frå dei daude.
not to all the people, but to witnesses before appointed by God, even to us, who have eat and drunk with him after he arose from the dead.
42 Og han baud oss å forkynna for folket og vitna at han er den som Gud hev sett til domar yver livande og daude.
And he has given in charge to us to proclaim to the people, and to testify that it is he who is appointed by God, to be the judge of the living and the dead.
43 Um honom vitnar alle profetarne, at kvar den som trur på honom, skal få forlating for synderne ved hans namn.»
To him all the prophets bear witness, that every one who believes on him, shall receive forgiveness of sins by his name.
44 Medan Peter endå tala desse ordi, fall den Heilage Ande på alle deim som høyrde ordet.
While Peter was yet speaking these words, the Holy Spirit fell upon all who were hearing the word:
45 Og alle dei truande av umskjeringi som var komne med Peter, vart forfærde yver at den Heilage Ande vart gjeven og utrend ogso yver heidningarne;
and they of the circumcision, who believed, as many as came with Peter, were astonished that the gift of the Spirit was poured out upon the Gentiles also:
46 for dei høyrde deim tala med tungor og storleg lova Gud.
for they heard them speaking in diverse languages, and glorifying God.
47 Då svara Peter: «Kann vel nokon meinka vatnet, at ikkje desse må verta døypte, som hev fenge den Heilage Ande liksom me?»
Then Peter answered, Can any one forbid water, that these persons should not be immersed, who have received the Holy Spirit as well as we?
48 Og han baud at dei skulde verta døypte i Jesu Kristi namn. Og dei bad honom drygja der nokre dagar.
And he ordered them to be immersed in the name of the Lord. And they entreated him to continue with them several days.
