Apostlenes-gjerninge 10
1 Det var ein mann i Cæsaræa med namnet Kornelius, ein hovudsmann ved den herflokken som vart kalla den italiske;
But a certain man in Caesarea, — by name Cornelius, a centurion of the band called Italic,
2 han var ein gudleg mann, som med heile sitt hus ottast Gud og gav mange sælebotsgåvor til folket og bad alltid til Gud.
pious, and fearing God with all his house, [both] giving much alms to the people, and supplicating God continually,
3 Han såg klårt i ei syn ved den niande timen på dagen ein Guds engel som kom inn til honom og sagde til honom: «Kornelius!»
— saw plainly in a vision, about the ninth hour of the day, an angel of God coming unto him, and saying to him, Cornelius.
4 Men han stirde på honom og vart rædd og sagde: «Kva er det, Herre?» Han svara honom: «Dine bøner og sælebotsgåvor hev stige upp til ei minning for Gud.
But he, having fixed his eyes upon him, and become full of fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Thy prayers and thine alms have gone up for a memorial before God.
5 Og no, send folk til Joppe og henta hit Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
And now send men to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter.
6 Han bur hjå ein som heiter Simon, ein garvar, som hev eit hus ved havet.»
He lodges with a certain Simon, a tanner, whose house is by the sea.
7 Då engelen som tala til Kornelius, gjekk burt, kalla han til seg tvo av tenarane sine og ein gudleg hermann av deim som alltid var hjå honom,
And when the angel who was speaking to him had departed, having called two of his household and a pious soldier of those who were constantly with him,
8 og han fortalde deim alt saman og sende deim av til Joppe.
and related all things to them, he sent them to Joppa.
9 Andre dagen, då dei var på vegen og kom nær til byen, steig Peter uppå taket og vilde beda - umkring den sette timen.
And on the morrow, as these were journeying and drawing near to the city, Peter went up on the house to pray, about the sixth hour.
10 Han vart då hungrig og vilde få seg mat. Medan dei laga maten til, kom der på honom ei burtrykning,
And he became hungry and desired to eat. But as they were making ready an ecstasy came upon him:
11 og han ser himmelen opna, og det for eitkvart ned til honom, liksom ein stor linduk, som vart laten ned på jordi etter dei fire hyrno;
and he beholds the heaven opened, and a certain vessel descending, as a great sheet, [bound] by [the] four corners [and] let down to the earth;
12 og der var det alle slag firføtte dyr på jordi og krjupande dyr og himmelens fuglar.
in which were all the quadrupeds and creeping things of the earth, and the fowls of the heaven.
13 Og det kom ei røyst til honom: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
And there was a voice to him, Rise, Peter, slay and eat.
14 Men Peter sagde: «På ingen måte, Herre! for aldri hev eg ete noko vanheilagt eller ureint!»
And Peter said, In no wise, Lord; for I have never eaten anything common or unclean.
15 Og røysti kom på nytt andre gongen til honom: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
And [there was] a voice again the second time to him, What God has cleansed, do not thou make common.
16 Dette hende tri gonger; og straks vart det teke upp att til himmelen.
And this took place thrice, and the vessel was straightway taken up into heaven.
17 Medan Peter var reint rådvill um kva den syni skulde tyda som han hadde set, sjå, då stod dei utanfor porten, dei mennerne som var utsende frå Kornelius og hadde spurt upp Simons hus,
And as Peter doubted in himself what the vision which he had seen might mean, behold also the men who were sent by Cornelius, having sought out the house of Simon, stood at the gate,
18 og dei ropa inn og spurde um Simon som var kalla med tilnamnet Peter, budde der.
and having called [some one], they inquired if Simon who was surnamed Peter was lodged there.
19 Medan so Peter grunda på syni, sagde Anden til honom: «Sjå, tri menner leitar etter deg.
But as Peter continued pondering over the vision, the Spirit said to him, Behold, three men seek thee;
20 Statt upp, gakk ned og fylg med deim utan tviking! for eg hev sendt deim.»
but rise up, go down, and go with them, nothing doubting, because I have sent them.
21 Peter gjekk ned til mennerne som var sende til honom frå Kornelius, og sagde: «Sjå, eg er den som de leitar etter; kva ærend hev de her?»
And Peter going down to the men said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause for which ye come?
22 Dei sagde: «Kornelius, ein hovudsmann, ein rettferdig og gudleg mann, som hev godt lov av heile jødefolket, hev fenge det bodet ved ein heilag engel, at han skulde henta deg til sitt hus og høyra kva du hev å segja.»
And they said, Cornelius, a centurion, a righteous man, and fearing God, and borne witness to by the whole nation of the Jews, has been divinely instructed by a holy angel to send for thee to his house, and hear words from thee.
23 Han bad deim då inn og gav deim herbyrge. Og dagen etter stod han upp og gjekk av stad saman med deim, og nokre av brørne frå Joppe fylgde med honom.
Having therefore invited them in, he lodged them. And on the morrow, rising up he went away with them, and certain of the brethren from Joppa went with him.
24 Dagen etter kom dei til Cæsarea og Kornelius venta deim og hadde bede saman sine frendar og næmaste vener.
And on the morrow they came to Caesarea. But Cornelius was looking for them, having called together his kinsmen and [his] intimate friends.
25 Då det no bar til at Peter gjekk inn, kom Kornelius imot honom, fall ned for føterne hans og tilbad.
And when Peter was now coming in, Cornelius met him, and falling down did [him] homage.
26 Men Peter reiste honom upp og sagde: «Statt upp! eg er og eit menneskje!»
But Peter made him rise, saying, Rise up: I myself also am a man.
27 Og med di han samtala med honom, gjekk han inn og fann mange som var komne saman.
And he went in, talking with him, and found many gathered together.
28 Og han sagde til deim: «De veit kor uløyvelegt det er for ein jøde å hava samlag med nokon av eit anna folk eller å ganga inn til honom. Men meg hev Gud vist at eg ikkje må kalla noko menneskje vanheilagt eller ureint.
And he said to them, Ye know how it is unlawful for a Jew to be joined or come to one of a strange race, and to me God has shewn to call no man common or unclean.
29 Difor kom eg og utan motmæle då eg fekk bod. Eg spør då kvifor de hev sendt bod etter meg.»
Wherefore also, having been sent for, I came without saying anything against it. I inquire therefore for what reason ye have sent for me.
30 Då sagde Kornelius: «For fire dagar sidan, det var som no ved den niande timen, bad eg i mitt hus, og sjå, ein mann stod framfyre meg i skinande klædnad;
And Cornelius said, Four days ago I had been [fasting] unto this hour, and the ninth [I was] praying in my house, and lo, a man stood before me in bright clothing,
31 og han sagde: «Kornelius, di bøn er høyrd, og dine sælebotsgåvor er ihugkomne for Guds åsyn.
and said, Cornelius, thy prayer has been heard, and thy alms have come in remembrance before God.
32 Send difor bod til Joppe og kalla til deg Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter! han bur i huset hjå Simon garvar ved havet; han skal tala til deg når han kjem.»
Send therefore to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter; he lodges in the house of Simon, a tanner, by the sea [who when he is come will speak to thee].
33 Difor sende eg straks bod til deg; og du gjorde vel at du kom. No er me då alle til stadar for Guds åsyn for å høyra alt det som er pålagt deg av Gud.»
Immediately therefore I sent to thee, and thou hast well done in coming. Now therefore we are all present before God to hear all things that are commanded thee of God.
34 Men Peter let upp sin munn og sagde: «Eg skynar i sanning at Gud ikkje gjer skil på folk;
And Peter opening his mouth said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons,
35 men millom alle folk tek han imot den som ottast honom og gjer rettferd.
but in every nation he that fears him and works righteousness is acceptable to him.
36 Det ordet han sende ut til Israels-borni, då han forkynte evangeliet um fred ved Jesus Kristus - han er Herre yver alle - det kjenner de,
The word which he sent to the sons of Israel, preaching peace by Jesus Christ, (he is Lord of all things, )
37 det ordet som gjekk ut yver heile Judæa, med upphav frå Galilæa etter den dåp som Johannes forkynte,
ye know; the testimony which has spread through the whole of Judaea, beginning from Galilee after the baptism which John preached —
38 det um Jesus frå Nasaret, korleis Gud salva honom med den Heilage Ande og kraft, han som gjekk ikring og gjorde vel og lækte alle deim som var yvervalda av djevelen; for Gud var med honom.
Jesus who [was] of Nazareth: how God anointed him with [the] Holy Spirit and with power; who went through [all quarters] doing good, and healing all that were under the power of the devil, because God was with him.
39 Og me er vitne um alt det han gjorde både i Jødeland og i Jerusalem, han som dei slo i hel, med di dei hengde honom på eit tre.
We also [are] witnesses of all things which he did both in the country of the Jews and in Jerusalem; whom they also slew, having hanged him on a cross.
40 Honom reiste Gud upp den tridje dagen og let honom få syna seg,
This [man] God raised up the third day and gave him to be openly seen,
41 ikkje for alt folket, men for dei vitne som fyrr var utvalde av Gud, for oss som åt og drakk med honom, etter han var uppstaden frå dei daude.
not of all the people, but of witnesses who were chosen before of God, us who have eaten and drunk with him after he arose from among [the] dead.
42 Og han baud oss å forkynna for folket og vitna at han er den som Gud hev sett til domar yver livande og daude.
And he commanded us to preach to the people, and to testify that he it is who was determinately appointed of God [to be] judge of living and dead.
43 Um honom vitnar alle profetarne, at kvar den som trur på honom, skal få forlating for synderne ved hans namn.»
To him all the prophets bear witness that every one that believes on him will receive through his name remission of sins.
44 Medan Peter endå tala desse ordi, fall den Heilage Ande på alle deim som høyrde ordet.
While Peter was yet speaking these words the Holy Spirit fell upon all those who were hearing the word.
45 Og alle dei truande av umskjeringi som var komne med Peter, vart forfærde yver at den Heilage Ande vart gjeven og utrend ogso yver heidningarne;
And the faithful of the circumcision were astonished, as many as came with Peter, that upon the nations also the gift of the Holy Spirit was poured out:
46 for dei høyrde deim tala med tungor og storleg lova Gud.
for they heard them speaking with tongues and magnifying God. Then Peter answered,
47 Då svara Peter: «Kann vel nokon meinka vatnet, at ikkje desse må verta døypte, som hev fenge den Heilage Ande liksom me?»
Can any one forbid water that these should not be baptised, who have received the Holy Spirit as we also [did]?
48 Og han baud at dei skulde verta døypte i Jesu Kristi namn. Og dei bad honom drygja der nokre dagar.
And he commanded them to be baptised in the name of the Lord. Then they begged him to stay some days.
