Apostlenes-gjerninge 1
1 Den fyrste boki skreiv eg, Teofilus, um alt det som Jesus tok til med både å gjera og læra,
The first account which I drew up, Theophilus, dealt with all that Jesus did and taught from the very first,
2 alt til den dagen då han vart uppteken, etter at han ved den Heilage Ande hadde gjeve sine bod til apostlarne som han hadde valt seg ut,
down to that day on which he was taken up to Heaven, after he had, by the help of the Holy Spirit, given instructions to the Apostles whom he had chosen.
3 deim som han og steig livande fram for med mange yvertydande teikn, etter han hadde lide, med di han i fyrti dagar synte seg for deim og tala um det som høyrer til Guds rike.
With abundant proofs, he showed himself to them, still living, after his death; appearing to them from time to time during forty days, and speaking of all that related to the Kingdom of God.
4 Og då han var saman med deim, baud han deim at dei ikkje skulde vika frå Jerusalem, men venta på det som Faderen hadde lova, «som de, » sagde han, «hev høyrt av meg.
And once, when he had gathered them together, he charged them not to leave Jerusalem, but to wait there for the fulfilment of the Father’s promise — “that promise,” he said, “of which you have heard me speak;
5 For Johannes døypte med vatn, men de skal verta døypte med den Heilage Ande um ikkje mange dagar.»
for, while John baptized with water, you shall be baptized with the Holy Spirit before many days have passed.”
6 Då dei no var saman, spurde dei honom og sagde: «Herre, reiser du på den tidi riket upp att for Israel?»
So, when the Apostles had met together, they asked Jesus this question — “Master, is this the time when you intend to re-establish the Kingdom for Israel?”
7 Han sagde til deim: «Det er ikkje dykkar sak å vita tid eller stund som Faderen hev sett i si eigi magt.
His answer was: “It is not for you to know times or hours, for the Father has reserved these for his own decision;
8 Men de skal få kraft når den Heilage Ande kjem yver dykk; og de skal vera mine vitne i Jerusalem og i heile Judæa og Samaria og til ytste enden av jordi.»
but you shall receive power, when the Holy Spirit shall have descended upon you, and shall be witnesses for me not only in Jerusalem, but throughout Judea and Samaria, and to the ends of the earth.”
9 Og då han hadde sagt dette, for han upp so dei såg på; og ei sky tok honom burt for augo deira.
No sooner had Jesus said this than he was caught up before their eyes, and a cloud received him from their sight.
10 Og som dei no stod og stirde mot himmelen då han for burt, sjå, då stod det tvo menner hjå deim i kvite klæde,
While they were still gazing up into the heavens, as he went, suddenly two men, clothed in white, stood beside them,
11 og dei sagde: «Menner frå Galilæa, kvi stend de og ser upp mot himmelen? Denne Jesus som er teken upp frå dykk til himmelen, han skal koma att på same måten som de såg honom fara til himmels.»
and said: “Men of Galilee, why are you standing here looking up into the heavens? This very Jesus, who has been taken from you into the heavens, will come in the very way in which you have seen him go into the heavens.”
12 Då vende dei um til Jerusalem frå det berget som er kalla Oljeberget, og som er nær Jerusalem, ein kviledagsveg derifrå.
Then the Apostles returned to Jerusalem from the hill called Olivet, which is about three quarters of a mile from the city.
13 Og då dei kom inn der, gjekk dei upp på salen der dei heldt til - både Peter og Johannes og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomæus og Mattæus, Jakob, Alfæus’ son, og Simon Selotes og Judas, Jakobs bror.
When they reached Jerusalem, they went to the upstairs room, where they were staying. There were there Peter, John, James, and Andrew, Philip and Thomas, Bartholomew and Matthew, James the son of Alphaeus, Simon the Zealot, and Judas the son of James.
14 Alle desse heldt samstendige ved i bøn saman med nokre kvinnor og Maria, Jesu mor, og brørne hans.
They all united in devoting themselves to Prayer, and so did some women, and Mary, the mother of Jesus, and his brothers.
15 Og i dei dagarne stod Peter upp midt imillom læresveinarne - og der var ein hop saman på umkring hundrad og tjuge - og han sagde:
About this time, at a meeting of the Brethren, when there were about a hundred and twenty present, Peter rose to speak.
16 «Brør! Det laut verta uppfyllt det skriftordet som den Heilage Ande fyreåt tala gjenom Davids munn um Judas, som vart vegvisar for deim som greip Jesus;
“Brothers,” he said, “it was necessary that the prediction of Scripture should be fulfilled, which the Holy Spirit made by the lips of David about Judas, who acted as guide to the men that arrested Jesus,
17 for han var rekna med millom oss og fekk lut i denne tenesta.
for he was one of our number and had his part allotted him in this work of ours.”
18 Han kjøpte seg då ein åker av løni for si ugjerning, og då han stupte ned, og sprakk han midt i tvo, og all innvolen i honom valt ut.
(This man had bought a piece of land with the price of his treachery; and, falling heavily, his body had burst open, and all his bowels protruded.
19 Og det vart kunnigt for alle deim som bur i Jerusalem, so at den åkeren på deira mål fekk namnet Hakeldama, det er: Blodåkeren;
This became known to every one living in Jerusalem, so that the field came to be called, in their language, ‘Akeldama,’ which means the ‘Field of Blood.’)
20 for det stend skrive i Salmeboki: «Hans bustad verte øydd, og ingen mann bu der, » og: «Ein annan take hans embætte!»
“For in the Book of Psalms,” Peter continued, “it is said — ‘Let his dwelling become desolate, And let no one live in it’; and also — ‘His office let another take.’
21 Difor må ein av dei menner som hev vore med oss heile tidi då Herren Jesus gjekk inn og ut millom oss,
Therefore, from among the men who have been with us all the time that Jesus, our Master, went in and out among us —
22 alt frå Johannes-dåpen til den dagen han vart uppteken frå oss - ein av desse må verta vitne saman med oss um hans uppstoda.»
From his baptism by John down to that day on which he was taken from us — some one must be found to join us as a witness of his resurrection.”
23 Og dei stelte fram tvo: Josef som vart kalla Barsabbas med tilnamnet Justus, og Mattias.
So they put forward two men, Joseph called Barsabas, whose other name was Justus, and Matthias;
24 Og dei bad og sagde: «Herre, du som kjenner hjarto i alle, syn oss den som du hev valt ut av desse tvo
and they offered this prayer — “O Lord, who reads all hearts, show which of these two men you have chosen
25 til å få lut i denne tenesta og apostelgjerning som Judas gjekk burt ifrå til å fara til sin egen stad!»
To take the place in this apostolic work, which Judas has abandoned, to go to his proper place.”
26 Og dei kasta lut millom deim, og luten fall på Mattias, og han vart rekna saman med dei elleve apostlarne.
Then they drew lots between them; and, the lot having fallen on Matthias, he was added to the number of the eleven Apostles.
