Apostlenes-gjerninge 1
1 Den fyrste boki skreiv eg, Teofilus, um alt det som Jesus tok til med både å gjera og læra,
The former narrative I composed, O Theophilus, concerning all things which Jesus began to do and teach,
2 alt til den dagen då han vart uppteken, etter at han ved den Heilage Ande hadde gjeve sine bod til apostlarne som han hadde valt seg ut,
even to the day in which he was taken up, after he had, by the Holy Spirit, given charge to the Apostles, whom he had chosen.
3 deim som han og steig livande fram for med mange yvertydande teikn, etter han hadde lide, med di han i fyrti dagar synte seg for deim og tala um det som høyrer til Guds rike.
To whom, also, he presented himself alive, after his sufferings, by many infallible proofs; being seen by them forty days, and speaking of the things concerning the kingdom of God.
4 Og då han var saman med deim, baud han deim at dei ikkje skulde vika frå Jerusalem, men venta på det som Faderen hadde lova, «som de, » sagde han, «hev høyrt av meg.
And having assembled them together, he charged them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, said he, you have heard from me.
5 For Johannes døypte med vatn, men de skal verta døypte med den Heilage Ande um ikkje mange dagar.»
For John, indeed, immersed in water, but you shall be immersed in the Holy Spirit, within a few days.
6 Då dei no var saman, spurde dei honom og sagde: «Herre, reiser du på den tidi riket upp att for Israel?»
They, therefore, being assembled together, asked him, saying, Lord, wilt thou, at this time, restore the kingdom to Israel?
7 Han sagde til deim: «Det er ikkje dykkar sak å vita tid eller stund som Faderen hev sett i si eigi magt.
But he said to them, It is not for you to know the times or the seasons which the Father has reserved to himself.
8 Men de skal få kraft når den Heilage Ande kjem yver dykk; og de skal vera mine vitne i Jerusalem og i heile Judæa og Samaria og til ytste enden av jordi.»
But you shall receive power by the Holy Spirit coming upon you, and shall be my witnesses in Jerusalem, and in all Judea, and in Samaria, and even to the remotest parts of the earth.
9 Og då han hadde sagt dette, for han upp so dei såg på; og ei sky tok honom burt for augo deira.
And, having said these things, while they beheld, he was lifted up, and a cloud received him out of their sight.
10 Og som dei no stod og stirde mot himmelen då han for burt, sjå, då stod det tvo menner hjå deim i kvite klæde,
And while they were steadfastly looking up to heaven, as he ascended, behold two men in white raiment stood near them;
11 og dei sagde: «Menner frå Galilæa, kvi stend de og ser upp mot himmelen? Denne Jesus som er teken upp frå dykk til himmelen, han skal koma att på same måten som de såg honom fara til himmels.»
who also said, Galileans, why do you stand gazing up to heaven? This Jesus, who is taken up from you into heaven, shall also come in the same manner as you have seen him going to heaven.
12 Då vende dei um til Jerusalem frå det berget som er kalla Oljeberget, og som er nær Jerusalem, ein kviledagsveg derifrå.
Then they returned to Jerusalem, from the mount called Olivet, which is from Jerusalem a Sabbath day's journey.
13 Og då dei kom inn der, gjekk dei upp på salen der dei heldt til - både Peter og Johannes og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomæus og Mattæus, Jakob, Alfæus’ son, og Simon Selotes og Judas, Jakobs bror.
And when they were come into the city, they went up into an upper room, where abode both Peter, and James, and John, and Andrew, Philip and Thomas, Bartholomew and Matthew, James, son of Alpheus, and Simon, the Zealot, and Judas, brother of James.
14 Alle desse heldt samstendige ved i bøn saman med nokre kvinnor og Maria, Jesu mor, og brørne hans.
These all unanimously persevered in prayer, with the women, and with Mary, the mother of Jesus, and with his brethren.
15 Og i dei dagarne stod Peter upp midt imillom læresveinarne - og der var ein hop saman på umkring hundrad og tjuge - og han sagde:
And in these days, Peter, rising up in the midst of the disciples, (now the number of persons assembled was about a hundred and twenty, ) said
16 «Brør! Det laut verta uppfyllt det skriftordet som den Heilage Ande fyreåt tala gjenom Davids munn um Judas, som vart vegvisar for deim som greip Jesus;
Brethren, it was necessary this scripture should be fulfilled, which the Holy Spirit formerly spoke, by the mouth of David, with respect to Judas, who became the guide of those that apprehended Jesus:
17 for han var rekna med millom oss og fekk lut i denne tenesta.
(for he was numbered with us, and had obtained a part of this ministry: )
18 Han kjøpte seg då ein åker av løni for si ugjerning, og då han stupte ned, og sprakk han midt i tvo, og all innvolen i honom valt ut.
this man, therefore, purchased a field with the reward of iniquity, and falling down on his face, he burst asunder in the middle, and all his bowels gushed out:
19 Og det vart kunnigt for alle deim som bur i Jerusalem, so at den åkeren på deira mål fekk namnet Hakeldama, det er: Blodåkeren;
and it was known to all the inhabitants of Jerusalem, so that field is called, in their language, Aceldama, that is, The Field of Blood.
20 for det stend skrive i Salmeboki: «Hans bustad verte øydd, og ingen mann bu der, » og: «Ein annan take hans embætte!»
For it is written in the book of Psalms, "Let his habitation be desolate, and let no man dwell in it": and, "Let another take his office."
21 Difor må ein av dei menner som hev vore med oss heile tidi då Herren Jesus gjekk inn og ut millom oss,
It is necessary, therefore, that one of the men who have continued with us all the time the Lord Jesus was conversant among us,
22 alt frå Johannes-dåpen til den dagen han vart uppteken frå oss - ein av desse må verta vitne saman med oss um hans uppstoda.»
commencing from his immersion by John, until the day of his assumption, should be constituted a witness with us, of his resurrection.
23 Og dei stelte fram tvo: Josef som vart kalla Barsabbas med tilnamnet Justus, og Mattias.
And they set up two men, Joseph, called Barsabas, who was surnamed Justus, and Matthias.
24 Og dei bad og sagde: «Herre, du som kjenner hjarto i alle, syn oss den som du hev valt ut av desse tvo
And they prayed, saying, Thou, Lord, who knowest the hearts of all, show which of these two thou hast chosen,
25 til å få lut i denne tenesta og apostelgjerning som Judas gjekk burt ifrå til å fara til sin egen stad!»
that he may take part of the ministry and apostleship, from which Judas fell by transgression, that he might goes to his own place.
26 Og dei kasta lut millom deim, og luten fall på Mattias, og han vart rekna saman med dei elleve apostlarne.
And they cast lots, and the lot fell upon Matthias, and he was numbered with the eleven Apostles.
