3 Johannes 1
1 Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
Mǝnki aⱪsaⱪal ɵzüm ⱨǝⱪiⱪǝttǝ sɵygǝn sɵyümlük Gayusⱪa salam!
2 Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
I sɵyümkük [dostum], jening güllǝngǝndǝk, ⱨǝmmǝ ixliringning güllinixigǝ wǝ teningning salamǝt boluxiƣa tilǝkdaxmǝn.
3 For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
Ⱪerindaxlar kelip, sǝndǝ bolƣan ⱨǝⱪiⱪǝt toƣruluⱪ guwaⱨliⱪ bǝrgǝndǝ, mǝn intayin bǝk huxallandim; qünki sǝn ⱨǝⱪiⱪǝttǝ dawamliⱪ mengiwatisǝn.
4 Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
Manga nisbǝtǝn, ǝziz balilirimning ⱨǝⱪiⱪǝttǝ mengiwatⱪanliⱪini anglaxtinmu qong huxalliⱪ yoⱪtur.
5 Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
Sɵyümlük [dostum], yeningƣa barƣan ⱪerindaxlarƣa (gǝrqǝ ular sanga natonux bolsimu) ⱪilƣanliringning ⱨǝmmisidǝ ihlasmǝnliking ispatlinidu.
6 og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
Ular jamaǝt aldida sening bu meⱨir-muⱨǝbbiting toƣrisida guwaⱨliⱪ bǝrdi. Ularni yǝnǝ Hudaning yoliƣa layiⱪ sǝpirigǝ uzitip ⱪoysang, yahxi ⱪilƣan bolisǝn.
7 For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
Qünki ular [sǝpǝrdǝ] yat ǝllik [etiⱪadsizlardin] ⱨeq nemǝ almay, xu mubarǝk nam üqün yolƣa qiⱪti.
8 Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
Xunga, ⱨǝⱪiⱪǝt bilǝn hizmǝtdax bolup tǝng ixligüqi bolux üqün biz xundaⱪlarni ⱪollap-ⱪuwwǝtliximizgǝ toƣra kelidu.
9 Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
Bu toƣruluⱪ jamaǝtkǝ mǝktüp yazdim. Lekin ularning arisida ɵzini qong tutup, jamaǝtkǝ bax bolux tǝmǝsidǝ bolƣan Diotrǝpǝs bizni ⱪobul ⱪilmaydu.
10 Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
Xuning üqün mǝn barƣanda, uning ⱪilƣan ǝskiliklirini, yǝni uning bizning üstimizdin ⱪilƣan rǝzil sɵzliri bilǝn ƣǝywitini yüzigǝ salimǝn; u uningliⱪ bilǝnla tohtap ⱪalmaydu, yǝnǝ [sǝpǝrdiki] ⱪerindaxlarni ⱪobul ⱪilmayla ⱪalmay, ⱪobul ⱪilmaⱪqi bolƣanlarnimu tosidu wǝ ⱨǝtta ularni jamaǝttin ⱪoƣlap qiⱪiriwatidu.
11 Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
I sɵyümlük [dostum], yamanliⱪtin ǝmǝs, yahxiliⱪtin ülgǝ alƣin. Yahxiliⱪ ⱪilƣuqi Hudadindur. Yamanliⱪ ⱪilƣuqi Hudani ⱨeq kɵrmigǝndur.
12 Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
Demitriusni bolsa ⱨǝmmǝylǝn, ⱨǝtta Ⱨǝⱪiⱪǝtning ɵzi yahxi guwaⱨliⱪ berip tǝriplǝydu. Bizmu uningƣa guwaⱨliⱪ berimiz wǝ guwaⱨliⱪimizning ⱨǝⱪiⱪǝt ikǝnlikini sǝnmu bilisǝn.
13 Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
Sanga yazidiƣan yǝnǝ kɵp sɵzlirim bar idi; lekin ⱪǝlǝm bilǝn siyaⱨni ixlǝtkǝndin kɵrǝ,
14 Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
Sǝn bilǝn pat arida didar kɵrüxüxni arzu ⱪilimǝn; xu qaƣda dǝrⱪǝmdǝ sɵzliximiz. Sanga hatirjǝmlik yar bolƣay! Dostlardin sanga salam. Sǝnmu [u yǝrdiki] dostlarƣa isim-famililiri boyiqǝ mǝndin salam eytⱪaysǝn.
