< 2 Timoteus 4 >
1 Eg vitnar for Gud og Kristus Jesus, som skal døma livande og daude, og ved hans openberring og hans rike:
Testificor coram Deo, et Iesu Christo, qui iudicaturus est vivos, et mortuos, per adventum ipsius, et regnum eius:
2 Forkynn ordet, statt nær med det i tid og i utid, yvertyd, refs, påminn med alt langmod og all læra!
prædica verbum, insta opportune, importune: argue, obsecra, increpa in omni patientia, et doctrina.
3 For det skal koma ei tid då dei ikkje skal tola den heilsame læra, men etter sine eigne lyster taka seg sjølve lærarar i flokketal, med di dei klæjar dei i øyra,
Erit enim tempus, cum sanam doctrinam non sustinebunt, sed ad sua desideria coacervabunt sibi magistros, prurientes auribus,
4 og dei skal venda øyra frå sanningi og venda seg til eventyr.
et a veritate quidem auditum avertent, ad fabulas autem convertentur.
5 Men ver du edru i alle ting, lid vondt, gjer ein evangeli-forkynnars gjerning, fullfør di tenesta!
Tu vero vigila, in omnibus labora, opus fac Evangelistæ, ministerium tuum imple. Sobrius esto.
6 For eg vert alt ofra, og tidi til mi avferd stundar til.
Ego enim iam delibor, et tempus resolutionis meæ instat.
7 Eg hev stridt den gode striden, eg hev fullenda laupet, eg hev halde trui.
Bonum certamen certavi, cursum consummavi, fidem servavi.
8 So ligg då rettferdskransen reidug til meg, den som Herren, den rettferdige domar, skal gjeva meg på hin dagen, då ikkje berre meg, men alle som hev elska hans openberring.
In reliquo reposita est mihi corona iustitiæ, quam reddet mihi Dominus in illa die iustus iudex: non solum autem mihi, sed et iis, qui diligunt adventum eius.
9 Gjer deg umak med å koma snart til meg!
Festina ad me venire cito.
10 For Demas forlet meg av kjærleik til den noverande verdi og for til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia. (aiōn )
Demas enim me reliquit, diligens hoc sæculum, et abiit Thessalonicam: Crescens in Galatiam, Titus in Dalmatiam. (aiōn )
11 Lukas er åleine hjå meg. Tak Markus og før honom med deg, for han er meg nyttug til tenesta.
Lucas est mecum solus. Marcum assume, et adduc tecum: est enim mihi utilis in ministerium.
12 Tykikus hev eg sendt til Efesus.
Tychicum autem misi Ephesum.
13 Når du kjem, so tak med deg den kåpa som eg let att i Troas hjå Karpus, og bøkerne, serleg skinnbøkerne!
Penulam, quam reliqui Troade apud Carpum, veniens affer tecum, et libros, maxime autem membranas.
14 Koparsmeden Aleksander gjorde meg mykje vondt. Herren kjem til å løna han etter hans gjerningar!
Alexander ærarius multa mala mihi ostendit: reddet illi Dominus secundum opera eius:
15 Agta deg for honom du og! for han stod hardt imot våre ord.
quem et tu devita: valde enim restitit verbis nostris.
16 Ved mitt fyrste forsvar møtte ingen med meg, men alle forlet meg. Gjev det ikkje må verta deim tilrekna!
In prima mea defensione nemo mihi affuit, sed omnes me dereliquerunt: non illis imputetur!
17 Men Herren stod med meg og styrkte meg, so forkynningi ved meg skulde verta fullførd, og alle folkeslag få høyra henne; og eg vart utfria or løvegapet.
Dominus autem mihi astitit, et confortavit me, ut per me prædicatio impleatur, et audiant omnes Gentes: et liberatus sum de ore leonis.
18 Herren skal fria meg frå all vond gjerning og frelsa meg inn i sitt himmelske rike. Honom vere æra i all æva! Amen. (aiōn )
Liberavit me Dominus ab omni opere malo: et salvum faciet in regnum suum cæleste, cui gloria in sæcula sæculorum. Amen. (aiōn )
19 Helsa Priska og Akvilas og Onesiforus’ hus!
Saluta Priscam, et Aquilam, et Onesiphori domum.
20 Erastus vart att i Korint. Trofimus let eg etter meg sjuk i Milet.
Erastus remansit Corinthi. Trophimum autem reliqui infirmum Mileti.
21 Gjer deg umak med å koma fyre vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brørne helsar deg.
Festina ante hiemem venire. Salutant te Eubulus, et Pudens, et Linus, et Claudia, et fratres omnes.
22 Herren Jesus vere med di ånd! Nåden vere med dykk!
Dominus Iesus Christus cum spiritu tuo. Gratia vobiscum. Amen.