2 Timoteus 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynna lovnaden um livet i Kristus Jesus,
Paul, an apostle of Jesus Christ by the will of God, according to the promise of life which is in Christ Jesus,
2 til Timoteus, min kjære son: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
To Timothy, my dearly beloved son: Grace, mercy, and peace, from God the Father and Christ Jesus our Lord.
3 Eg takkar Gud, som eg alt frå forfederne tener i eit reint samvit, liksom eg uavlatande kjem deg i hug i mine bøner natt og dag,
I thank God, whom I serve from my forefathers with pure conscience, that without ceasing I have remembrance of thee in my prayers night and day;
4 og når eg hugsar dine tåror, lengtar eg etter å sjå deg, so eg kann verta fyllt med gleda,
Greatly desiring to see thee, being mindful of thy tears, that I may be filled with joy;
5 då eg er mint um den skrymtlause trui som er i deg, den som fyrst budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og som eg er viss på bur i deg og.
When I call to remembrance the sincere faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that is in thee also.
6 Difor minner eg deg um å kveikja upp att den Guds nådegåva som er i deg ved mi handpåleggjing.
For which cause I put thee in remembrance that thou stir up the gift of God, which is in thee by the laying on of my hands.
7 For Gud gav oss ikkje ei ande som verkar modløysa, men ein som verkar kraft og kjærleik og umtanke.
For God hath not given us the spirit of fear; but of power, and of love, and of a sound mind.
8 Skjemmast difor ikkje ved vår Herres vitnemål eller ved meg, hans fange, men lid vondt med meg for evangeliet i Guds kraft!
Be not thou therefore ashamed of the testimony of our Lord, nor of me his prisoner: but be thou partaker of the afflictions of the gospel according to the power of God;
9 han som frelste oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje etter våre gjerningar, men etter si eigi rådgjerd og den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå ævelege tider, (aiōnios g166)
Who hath saved us, and called us with an holy calling, not according to our works, but according to his own purpose and grace, which was given to us in Christ Jesus before the world began, (aiōnios g166)
10 men no er openberra ved vår frelsar Jesu Kristi openberring, han som gjorde dauden til inkjes og førde liv og uforgjengelegdom fram for ljoset ved evangeliet;
But has now been revealed by the appearing of our Saviour Jesus Christ, who hath abolished death, and hath brought life and immortality to light through the gospel:
11 og for det vart eg sett til forkynnar og apostel og lærar for heidningar.
To which I am appointed a preacher, and an apostle, and a teacher of the Gentiles.
12 Difor lid eg og dette, men eg skjemmest ikkje ved det; for eg veit kven eg hev sett mi tru til, og eg er viss på at han er megtig til å taka vare på det som er yvergjeve til meg, til hin dagen.
For which cause I also suffer these things: nevertheless I am not ashamed: for I know whom I have believed, and am persuaded that he is able to keep that which I have committed to him until that day.
13 Hav til fyredøme dei heilsame ordi som du høyrde av meg, i tru og kjærleik i Kristus Jesus!
Hold fast the form of sound words, which thou hast heard from me, in faith and love which is in Christ Jesus.
14 Tak vare på den fagre skatt som er yvergjeven til deg, ved den Heilage Ande, som bur i oss!
That good thing which was committed to thee keep by the Holy Spirit who dwelleth in us.
15 Du veit dette, at alle dei i Asia vende seg frå meg, og millom dei er Fygelus og Hermogenes.
This thou knowest, that all they who are in Asia are turned away from me; of whom are Phygellus and Hermogenes.
16 Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han hugga meg ofte og skjemdest ikkje ved mine lekkjor.
The Lord give mercy to the house of Onesiphorus; for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain:
17 Men då han var komen til Rom, leita han med stor umak etter meg og fann meg.
But, when he was in Rome, he sought me out very diligently, and found me.
18 Herren gjeve at han må finna miskunn hjå Herren på hin dagen! Og kor mykje han tente meg i Efesus, det veit du best.
The Lord grant to him that he may find mercy from the Lord in that day: and in how many things he ministered to me at Ephesus, thou knowest very well.
