2 Timoteus 1

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynna lovnaden um livet i Kristus Jesus,

Paul, an apostle of Christ Jesus by the will of God, according to the promise of life in Christ Jesus,

2 til Timoteus, min kjære son: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

To Timothy, my beloved child: Grace, mercy, and peace from God the Father and Christ Jesus our Lord.

3 Eg takkar Gud, som eg alt frå forfederne tener i eit reint samvit, liksom eg uavlatande kjem deg i hug i mine bøner natt og dag,

I thank God, whom I serve with a clear conscience as did my forefathers, as I constantly remember you night and day in my prayers.

4 og når eg hugsar dine tåror, lengtar eg etter å sjå deg, so eg kann verta fyllt med gleda,

Recalling your tears, I long to see you so that I may be filled with joy.

5 då eg er mint um den skrymtlause trui som er i deg, den som fyrst budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og som eg er viss på bur i deg og.

I am reminded of your sincere faith, which first dwelt in your grandmother Lois and your mother Eunice, and I am convinced is in you as well.

6 Difor minner eg deg um å kveikja upp att den Guds nådegåva som er i deg ved mi handpåleggjing.

For this reason I remind you to fan into flame the gift of God, which is in you through the laying on of my hands.

7 For Gud gav oss ikkje ei ande som verkar modløysa, men ein som verkar kraft og kjærleik og umtanke.

For God has not given us a spirit of fear, but of power, love, and self-control.

8 Skjemmast difor ikkje ved vår Herres vitnemål eller ved meg, hans fange, men lid vondt med meg for evangeliet i Guds kraft!

So do not be ashamed of the testimony of our Lord, or of me, His prisoner. Instead, join me in suffering for the gospel by the power of God.

9 han som frelste oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje etter våre gjerningar, men etter si eigi rådgjerd og den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå ævelege tider, (aiōnios g166)

He has saved us and called us to a holy calling, not because of our works, but by His own purpose and by the grace He granted us in Christ Jesus before time began. (aiōnios g166)

10 men no er openberra ved vår frelsar Jesu Kristi openberring, han som gjorde dauden til inkjes og førde liv og uforgjengelegdom fram for ljoset ved evangeliet;

And now He has revealed this grace through the appearing of our Savior, Christ Jesus, who has abolished death and illuminated the way to life and immortality through the gospel,

11 og for det vart eg sett til forkynnar og apostel og lærar for heidningar.

to which I was appointed as a preacher, an apostle, and a teacher.

12 Difor lid eg og dette, men eg skjemmest ikkje ved det; for eg veit kven eg hev sett mi tru til, og eg er viss på at han er megtig til å taka vare på det som er yvergjeve til meg, til hin dagen.

For this reason, even though I suffer as I do, I am not ashamed; for I know whom I have believed, and I am convinced that He is able to guard what I have entrusted to Him for that day.

13 Hav til fyredøme dei heilsame ordi som du høyrde av meg, i tru og kjærleik i Kristus Jesus!

Hold on to the pattern of sound teaching you have heard from me, with the faith and love that are in Christ Jesus.

14 Tak vare på den fagre skatt som er yvergjeven til deg, ved den Heilage Ande, som bur i oss!

Guard the treasure entrusted to you, with the help of the Holy Spirit who dwells in us.

15 Du veit dette, at alle dei i Asia vende seg frå meg, og millom dei er Fygelus og Hermogenes.

You know that everyone in the Province of Asia has deserted me, including Phygelus and Hermogenes.

16 Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han hugga meg ofte og skjemdest ikkje ved mine lekkjor.

May the Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, because he has often refreshed me and was unashamed of my chains.

17 Men då han var komen til Rom, leita han med stor umak etter meg og fann meg.

Indeed, when he arrived in Rome, he searched diligently until he found me.

18 Herren gjeve at han må finna miskunn hjå Herren på hin dagen! Og kor mykje han tente meg i Efesus, det veit du best.

May the Lord grant Onesiphorus His mercy on that day. You know very well how much he ministered to me in Ephesus.