2 Tessalonikerne 3
1 Elles, brør, bed for oss at Herrens ord må hava framgang og syna seg herlegt liksom hjå dykk,
Finally, brethren, pray for us, that the word of the Lord may have [free] course, and be glorified, even as [it is] with you;
2 og at me må verta utfria frå dei uliklege og vonde menneskje; for trui er ikkje kvar manns sak.
And that we may be delivered from unreasonable and wicked men: for all [men] have not faith.
3 Men Herren er trufast, han skal styrkja dykk og vara dykk frå det vonde.
But the Lord is faithful, who will establish you, and keep [you] from evil.
4 Me hev den tiltru til dykk i Herren, at de både gjer og kjem til å gjera det som me byd dykk.
And we have confidence in the Lord concerning you, that ye both do and will do the things which we command you.
5 Men Herren styre dykkar hjarto til å elska Gud og til å venta på Kristus med tolmod!
And the Lord direct your hearts into the love of God, and into the patient waiting for Christ.
6 Men me byd dykk, brør, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de held dykk frå kvar ein bror som ferdast uskipeleg og ikkje etter den lærdom som de fekk av oss.
Now we command you, brethren, in the name of our Lord Jesus Christ, that ye withdraw yourselves from every brother that walketh disorderly, and not after the tradition which he received from us.
7 For de veit sjølve korleis de skal etterfylgja oss; for me livde ikkje uskipeleg millom dykk;
For yourselves know how ye ought to follow us: for we behaved not ourselves disorderly among you;
8 og me åt ikkje heller brød hjå nokon for inkje, men i strev og møda arbeidde me natt og dag, for at me ikkje skulde vera nokon av dykk til tyngsla,
Neither did we eat any man's bread for naught; but wrought with labor and toil night and day, that we might not be chargeable to any of you:
9 ikkje for det at me ikkje hev rett til det, men at me kunde gjeva dykk eit fyredøme i oss sjølve, so de skulde etterfylgja oss;
Not because we have not power, but to make ourselves a pattern to you to follow us.
10 for då me var hjå dykk, baud me dykk og dette, at um nokon ikkje vil arbeida, skal han heller ikkje eta.
For even when we were with you, this we commanded you, that if any would not work, neither should he eat.
11 Me høyrer nemleg at sume ferdast uskipeleg millom dykk, so dei ikkje arbeider, men fer med slikt som ikkje kjem deim ved.
For we hear that there are some who walk among you disorderly, working not at all, but are busy-bodies.
12 Men slike byd og påminner me i Herren Jesus Kristus, at dei skal arbeida i stilla og eta sitt eige brød.
Now them that are such we command and exhort by our Lord Jesus Christ, that with quietness they work, and eat their own bread.
13 Men de, brør, vert ikkje trøytte av å gjera det som godt er!
But ye, brethren, be not weary in well-doing.
14 Men um nokon ikkje lyder vårt ord her i brevet, so merk dykk honom; hav ikkje samkv me med honom, so han må blygjast!
And if any man obeyeth not our word by this epistle, note that man, and have no company with him, that he may be ashamed.
15 og haldt honom ikkje for ein fiende, men påminn honom som ein bror!
Yet count [him] not as an enemy, but admonish [him] as a brother.
16 Men han, fredsens Herre, gjeve dykk fred alltid i alle måtar! Herren vere med dykk alle!
Now the Lord of peace himself give you peace always by all means. The Lord [be] with you all.
17 Helsing med mi, Paulus’ hand, som er eit merke i kvart brev. Soleis skriv eg:
The salutation of Paul with my own hand, which is the token in every epistle: so I write.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykk alle!
The grace of our Lord Jesus Christ [be] with you all. Amen.
