2 Tessalonikerne 3
1 Elles, brør, bed for oss at Herrens ord må hava framgang og syna seg herlegt liksom hjå dykk,
Furthermore, brethren, pray for vs, that the worde of the Lord may haue free passage and be glorified, euen as it is with you,
2 og at me må verta utfria frå dei uliklege og vonde menneskje; for trui er ikkje kvar manns sak.
And that we may be deliuered from vnreasonable and euill men: for all men haue not fayth.
3 Men Herren er trufast, han skal styrkja dykk og vara dykk frå det vonde.
But the Lord is faithfull, which wil stablish you, and keepe you from euill.
4 Me hev den tiltru til dykk i Herren, at de både gjer og kjem til å gjera det som me byd dykk.
And we are perswaded of you through the Lord, that ye both doe, and will doe the things which we warne you of.
5 Men Herren styre dykkar hjarto til å elska Gud og til å venta på Kristus med tolmod!
And the Lord guide your hearts to the loue of God, and the waiting for of Christ.
6 Men me byd dykk, brør, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de held dykk frå kvar ein bror som ferdast uskipeleg og ikkje etter den lærdom som de fekk av oss.
We warne you, brethren, in the Name of our Lord Iesus Christ, that ye withdrawe your selues from euery brother that walketh inordinately, and not after the instruction, which hee receiued of vs.
7 For de veit sjølve korleis de skal etterfylgja oss; for me livde ikkje uskipeleg millom dykk;
For ye your selues know, how ye ought to follow vs: for we behaued not our selues inordinately among you,
8 og me åt ikkje heller brød hjå nokon for inkje, men i strev og møda arbeidde me natt og dag, for at me ikkje skulde vera nokon av dykk til tyngsla,
Neither tooke we bread of any man for nought: but we wrought with labour and trauaile night and day, because we would not be chargeable to any of you.
9 ikkje for det at me ikkje hev rett til det, men at me kunde gjeva dykk eit fyredøme i oss sjølve, so de skulde etterfylgja oss;
Not because we haue not authoritie, but that we might make our selues an ensample vnto you to follow vs.
10 for då me var hjå dykk, baud me dykk og dette, at um nokon ikkje vil arbeida, skal han heller ikkje eta.
For euen when we were with you, this we warned you of, that if there were any, which would not worke, that he should not eate.
11 Me høyrer nemleg at sume ferdast uskipeleg millom dykk, so dei ikkje arbeider, men fer med slikt som ikkje kjem deim ved.
For we heare, that there are some which walke among you inordinately, and worke not at all, but are busie bodies.
12 Men slike byd og påminner me i Herren Jesus Kristus, at dei skal arbeida i stilla og eta sitt eige brød.
Therefore them that are such, we warne and exhort by our Lord Iesus Christ, that they worke with quietnes, and eate their owne bread.
13 Men de, brør, vert ikkje trøytte av å gjera det som godt er!
And ye, brethren, be not weary in well doing.
14 Men um nokon ikkje lyder vårt ord her i brevet, so merk dykk honom; hav ikkje samkv me med honom, so han må blygjast!
If any man obey not this our saying in this letter, note him, and haue no company with him, that he may be ashamed:
15 og haldt honom ikkje for ein fiende, men påminn honom som ein bror!
Yet count him not as an enemie, but admonish him as a brother.
16 Men han, fredsens Herre, gjeve dykk fred alltid i alle måtar! Herren vere med dykk alle!
Now the Lord himselfe of peace giue you peace alwayes by all meanes. The Lord be with you all.
17 Helsing med mi, Paulus’ hand, som er eit merke i kvart brev. Soleis skriv eg:
The salutation of me Paul, with mine owne hand, which is ye token in euery Epistle: so I write,
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykk alle!
The grace of our Lord Iesus Christ be with you all, Amen. ‘The second Epistle to the Thessalonians, written from Athens.’
