< 2 Tessalonikerne 2 >
1 Me bed dykk, brør, vedkomande vår Herre Jesu Kristi tilkoma og vår sameining med honom,
Rogamus autem vos fratres per adventum Domini nostri Iesu Christi, et nostræ congregationis in ipsum:
2 at de ikkje so snart må lata dykk villa burt frå vitet eller skræma, korkje ved nokor ånd eller ved nokon tale eller ved noko brev, liksom det skulde vera frå oss, som um Herrens dag alt stod for døri.
ut non cito moveamini a vestro sensu, neque terreamini, neque per spiritum, neque per sermonem, neque per epistolam tamquam per nos missam, quasi instet dies Domini.
3 Lat ingen dåra dykk på nokon måte! for fyrst lyt fråfallet koma og syndmenneskjet verta openberra, fortapingssonen,
Nequis vos seducat ullo modo: quoniam nisi venerit discessio primum, et revelatus fuerit homo peccati, filius perditionis,
4 han som set seg imot og upphøgjer seg yver alt som heiter Gud eller heilagdom, so han set seg i Guds tempel og gjev seg sjølv ut for å vera Gud.
qui adversatur, et extollitur supra omne, quod dicitur Deus, aut quod colitur, ita ut in templo Dei sedeat ostendens se tamquam sit Deus.
5 Minnest de ikkje at eg sagde dykk dette medan eg endå var hjå dykk?
Non retinetis quod cum adhuc essem apud vos, hæc dicebam vobis?
6 Og no veit de kva som held att, so han fyrst skal verta openberra i si tid.
Et nunc quid detineat scitis, ut reveletur in suo tempore.
7 For løyndomen i lovløysa er alt verksam, berre at den som no held att, vert rudd undan;
Nam mysterium iam operatur iniquitatis: tantum ut qui tenet nunc, teneat, donec de medio fiat.
8 og då skal den lovlause verta openberra, han som Herren Jesus skal tyna med sin munns ande og gjera til inkjes ved openberringi i si tilkoma.
Et tunc revelabitur ille iniquus, quem Dominus Iesus interficiet spiritu oris sui, et destruet illustratione adventus sui eum:
9 Og hans tilkoma gjeng fyre seg etter Satans kraftige verknad med all kraft og teikn og under av lygni,
cuius est adventus secundum operationem Satanæ in omni virtute, et signis, et prodigiis mendacibus,
10 og med all dåring av urettferdi for deim som vert fortapte, av di dei ikkje tok imot kjærleik til sanningi, so dei kunde verta frelste.
et in omni seductione iniquitatis iis, qui pereunt: eo quod charitatem veritatis non receperunt ut salvi fierent.
11 Og difor sender Gud deim kraftig villfaring, so dei trur lygni,
Ideo mittet illis Deus operationem erroris ut credant mendacio,
12 so alle dei skal verta dømde, som ikkje hev havt tru til sanningi, men havt hugnad i urettferdi.
ut iudicentur omnes, qui non crediderunt veritati, sed consenserunt iniquitati.
13 Men me er skuldige til å takka Gud alltid for dykk, brør, som er elska av Herren, for di Gud frå upphavet tok dykk ut til frelsa ved helging av Anden og tru på sanningi,
Nos autem debemus gratias agere Deo semper pro vobis fratres dilecti a Deo, quod elegerit vos Deus primitias in salutem in sanctificatione Spiritus, et in fide veritatis:
14 som han kalla dykk til ved vårt evangelium, til å vinna vår Herre Jesu Kristi herlegdom.
in qua et vocavit vos per Evangelium nostrum in acquisitionem gloriæ Domini nostri Iesu Christi.
15 Difor, brør, stat traust og hald fast ved dei lærdomar som de hev lært anten ved vår tale eller ved brev frå oss!
Itaque fratres state: et tenete traditiones, quas didicistis, sive per sermonem, sive per epistolam nostram.
16 Men han vår Herre Jesus Kristus, og Gud, vår Fader, som elska oss og gav oss ei æveleg trøyst og ei god von i nåde, (aiōnios )
Ipse autem Dominus noster Iesus Christus, et Deus et Pater noster, qui dilexit nos, et dedit consolationem æternam, et spem bonam in gratia, (aiōnios )
17 han trøyste dykkar hjarto og styrkje dykk i all god gjerning og tale!
exhortetur corda vestra, et confirmet in omni opere, et sermone bono.