2 Samuel 22
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
RAB, Davut'u bütün düşmanlarının ve Saul'un elinden kurtardığı gün Davut RAB'be şu ezgiyi okudu.
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
Şöyle dedi: “RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır,
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
Tanrım, kayamdır, O'na sığınırım, Kalkanım, güçlü kurtarıcım, Korunağım, sığınacak yerimdir. Kurtarıcım, zorbalıktan beni sen kurtarırsın!
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
Övgüye değer RAB'be seslenir, Kurtulurum düşmanlarımdan.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
Çünkü ölüm dalgaları beni kuşattı, Yıkım selleri bastı,
Ölüler diyarının bağları sardı, Ölüm tuzakları çıktı karşıma. (Sheol h7585)
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
Sıkıntı içinde RAB'be yakardım, Tanrım'a seslendim. Tapınağından sesimi duydu, Haykırışım kulaklarına ulaştı.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı, Titreyip sarsıldı göklerin temelleri, Çünkü RAB öfkelenmişti.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
Burnundan duman yükseldi, Ağzından kavurucu ateş Ve korlar fışkırdı.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
Kara buluta basarak Gökleri yarıp indi.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Bir Keruv'a binip uçtu, Rüzgarın kanatları üstünde belirdi.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
Karanlığı örtündü, Kara bulutları kendine çardak yaptı.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
Varlığının parıltısından Korlar savruluyordu.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
RAB göklerden gürledi, Duyurdu sesini Yüceler Yücesi.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı, Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
RAB'bin azarlamasından, Burnundan çıkan güçlü soluktan, Denizin dibi göründü, Yeryüzünün temelleri açığa çıktı.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu, Çıkardı beni derin sulardan.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
Beni zorlu düşmanımdan, Benden nefret edenlerden kurtardı, Çünkü onlar benden daha güçlüydü.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
Felaket günümde karşıma dikildiler, Ama RAB bana destek oldu.
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Beni huzura kavuşturdu, Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
RAB doğruluğumun karşılığını verdi, Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Çünkü RAB'bin yolunda yürüdüm, Tanrım'dan uzaklaşarak kötülük yapmadım.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
O'nun bütün ilkelerini göz önünde tuttum, Kurallarından ayrılmadım.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
O'nun önünde kusursuzdum, Suç işlemekten sakındım.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
Bu yüzden RAB beni doğruluğuma Ve gözünde pak yaşayışıma göre ödüllendirdi.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
Sadık kuluna sadakat gösterir, Kusursuz olana kusursuz davranırsın.
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
Pak olanla pak olur, Eğriye eğri davranırsın.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
Alçakgönüllüleri kurtarır, Gururluları gözler, gururunu kırarsın.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
Ya RAB, ışığım sensin! Karanlığımı aydınlatırsın.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
Desteğinle akıncılara saldırır, Seninle surları aşarım, Tanrım.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
Tanrı'nın yolu kusursuzdur, RAB'bin sözü arıdır. O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
Var mı RAB'den başka tanrı? Tanrımız'dan başka kaya var mı?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
Sığınağım Tanrı'dır, Yolumu doğru kılan O'dur.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi, Doruklarda tutar beni.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
Bana savaşmayı öğretti, Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
Bana zafer kalkanını bağışlarsın, Alçakgönüllülüğün beni yüceltir.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
Bastığım yerleri genişletirsin, Burkulmaz bileklerim.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
Düşmanlarımı kovalayıp yok ettim, Hepsi yok olmadan geri dönmedim.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
Onları ezip yok ettim, kalkamaz oldular, Ayaklarımın altına serildiler.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
Savaş için beni güçle donattın, Bana başkaldıranları önümde yere serdin.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın, Benden nefret edenleri yok ettim.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı; RAB'bi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
Yerin tozu gibi onları ezdim, Sokak çamuru gibi ayağımın altında çiğnedim.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın, Uluslara önder olarak beni korudun, Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
Yabancılar bana boyun eğiyor, Duyar duymaz sözümü dinliyorlar.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
Yabancıların betleri benizleri attı, Titreyerek çıkıyorlar kalelerinden.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
RAB yaşıyor! Kayam'a övgüler olsun! Yücelsin kurtarıcım, Kayam Tanrım!
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
O'dur öcümü alan, Halkları bana bağımlı kılan.
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
Düşmanlarımdan kurtarır, Başkaldıranlardan üstün kılar beni, Zorbaların elinden alır.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB, Adını ilahilerle öveceğim.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır, Meshettiği krala, Davut'a ve soyuna Sonsuza dek sevgi gösterir.”
