< 2 Samuel 22 >

1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
Or, David dit au Seigneur les paroles de ce cantique, au jour où le Seigneur le délivra de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül.
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
Et il dit: Le Seigneur est mon rocher, et ma force, et mon sauveur.
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
Dieu est mon fort, j’espérerai en lui; il est mon bouclier, l’appui de mon salut; c’est lui qui m’élève, et qui est mon refuge; mon Sauveur, vous me délivrerez de l’iniquité.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
J’invoquerai le Seigneur, digne de louanges, et je serai délivré de mes ennemis.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
Parce que les brisements de la mort m’ont environné, les torrents de Bélial m’ont épouvanté.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
Les liens de l’enfer m’ont environné, les lacs de la mort m’ont enveloppé. (Sheol h7585)
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
Dans ma tribulation, j’invoquerai le Seigneur, et c’est vers mon Dieu que je crierai, et il exaucera ma voix de son temple, et mon cri viendra jusqu’à ses oreilles.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
La terre s’est émue et a tremblé; les fondements des montagnes ont été agités et ébranlés, parce que le Seigneur s’est irrité contre elles.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
Une fumée est montée de ses narines, et un feu sorti de sa bouche dévorera; des charbons en ont été allumés.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
Il a incliné les cieux, et il est descendu, et un nuage obscur était sous ses pieds.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Il a monté sur des chérubins, et il a pris son vol, et il s’est élancé sur des ailes de vent.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
Il a mis des ténèbres autour de lui pour se cacher; il a fait distiller des eaux des nuées des cieux.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
À la lumière qui éclate en sa présence, des charbons de feu se sont allumés.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
Le Seigneur tonnera du ciel, et le Très-Haut élèvera sa voix.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
Il a lancé des flèches, et il les a dissipés; la foudre, et il les a consumés.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
Alors ont paru les abîmes de la mer, les fondements du monde ont été mis à nu, à la menace du Seigneur, au souffle du vent de sa colère.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
Il a envoyé d’en haut, et il m’a pris, et il m’a retiré d’un gouffre d’eaux.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
Il m’a délivré de mon ennemi très puissant, et de ceux qui me haïssaient, parce qu’ils étaient plus forts que moi.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
Il m’a prévenu au jour de mon affliction, et le Seigneur s’est fait mon appui.
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Et il m’a mis au large; il m’a délivré, parce que je lui ai plu.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
Le Seigneur me rétribuera selon ma justice, et il me rendra selon la pureté de mes mains,
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Parce que j’ai gardé les voies du Seigneur, et que je n’ai pas agi avec impiété en m’éloignant de mon Dieu.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
Tous ses jugements sont devant mes yeux, et je n’ai point éloigné ses préceptes de moi.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
Et je serai parfait avec lui, et je me garderai de mon iniquité.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
Et le Seigneur me rendra selon ma justice, et selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
Avec un saint vous serez saint, et avec un fort, parfait.
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
Avec un homme excellent, vous serez excellent, et avec un pervers, vous agirez selon sa perversité.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
Vous sauverez un peuple pauvre, et par vos yeux vous humilierez les superbes.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
Parce que c’est vous, Seigneur, qui êtes ma lampe; vous, qui illuminez mes ténèbres.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
Car avec vous je courrai tout prêt au combat; avec mon Dieu, je franchirai un mur.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
Dieu, sa voie est sans tache, la parole du Seigneur est éprouvée par le feu; il est le bouclier de tous ceux qui espèrent en lui.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
Qui est Dieu, excepté le Seigneur? et qui est le fort, excepté notre Dieu?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
Le Dieu qui m’a revêtu de force, et qui m’a aplani ma voie parfaite;
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
Egalant mes pieds aux cerfs, et m’établissant sur mes lieux élevés;
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
Instruisant mes mains au combat, et rendant mes bras comme un arc d’airain.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
Vous m avez donné le bouclier de votre salut, et votre bonté ma multiplié.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
Vous agrandirez mes pas sous moi, et mes talons ne chancelleront point.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
Je poursuivrai mes ennemis, et je les briserai; et je ne reviendrai point jusqu’à ce que je les détruise.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
Je les détruirai et les briserai, de manière qu’ils ne se relèvent point; ils tomberont sous mes pieds.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
Vous m’avez revêtu de force pour le combat, vous avez fait plier sous moi ceux qui me résistaient.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
Vous m’avez livré mes ennemis par derrière; ceux qui me haïssaient, et je les exterminerai.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
Ils crieront, et il n’y aura personne qui les sauve; ils crieront vers le Seigneur, et il ne les exaucera pas.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
Je les dissiperai comme de la poussière de la terre, et je les broierai comme de la boue de rues et les briserai.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Vous me sauverez des contradictions de mon peuple; vous me garderez pour chef de nations; un peuple que j’ignore me servira.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
Des fils d’étranger me résisteront; en écoutant de leurs oreilles, ils m’obéiront.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
Des fils d’étranger se sont dispersés, et ils seront resserrés dans leurs défilés.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
Le Seigneur vit, et béni mon Dieu! et le Dieu fort de mon salut sera exalté;
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
Vous, le Dieu qui me donnez des vengeances, et qui abattez des peuples sous moi;
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
Qui m’arrachez à mes ennemis et qui m’élevez au-dessus de ceux qui me résistent: vous me délivrerez de l’homme inique.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
À cause de cela, je vous confesserai. Seigneur, parmi les nations, et je chanterai votre nom,
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
Qui exalte les victoires de son roi, et qui fait miséricorde à son christ, David, et à sa postérité pour toujours.

< 2 Samuel 22 >