2 Samuel 10
1 Det hende seg deretter at ammonitarkongen døydde. Og Hanun, son hans, vart konge etter honom.
Keyin xundaⱪ ix boldiki, Ammoniylarning padixaⱨi ɵldi wǝ uning Ⱨanun degǝn oƣli ornida padixaⱨ boldi.
2 Då sagde David: «Eg vil syna Hanun Nahasson venskap, liksom far hans synte meg venskap.» David sende nokre av tenarane sine til å trøysta honom i sorgi yver faren. Tenarane åt David kom til Ammonitarlandet.
Dawut bolsa: Uning atisi manga iltipat kɵrsǝtkǝndǝk mǝn Naⱨaxning oƣli Ⱨanunƣa iltipat kɵrsitǝy, — dedi. Andin Dawut atisining pǝtisigǝ [Ⱨanunning] kɵnglini soraxⱪa ɵz hizmǝtkarliridin birnǝqqini mangdurdi. Dawutning hizmǝtkarliri Ammoniylarning zeminiƣa kǝlgǝndǝ,
3 Då sagde ammonitarfyrstarne til Hanun, herren sin: «Trur du det er til heider for far din at David hev sendt trøystarar til deg? Å nei, David hev sendt tenarane til deg berre for di han vil granska byen og njosna, og sidan gjera enden på honom.»
Ammoniylarning ǝmǝldarliri ƣojisi Ⱨanunƣa: Sili Dawutni rastla atilirining ⱨɵrmiti üqün ⱪaxliriƣa kɵngül sorap adǝm ǝwǝtiptu, dǝp ⱪaramla? Dawutning hizmǝtkarlirini ⱪaxliriƣa ǝwǝtkini xǝⱨǝrni paylap uningdin mǝlumat elix, andin bu xǝⱨǝrni aƣdurux üqün ǝmǝsmu? — dedi.
4 So tok Hanun tenarane hans David og let raka av deim halve skjegget og skjera klædi deira midt yver like upp til seten, og sende deim heim soleis.
Xuning bilǝn Ⱨanun Dawutning hizmǝtkarlirini tutup, saⱪallirining yerimini qüxürüp, kiyimlirining bǝldin tɵwinini kǝstürüp, kɵtini eqip kǝtküzüwǝtti.
5 Då David frette det, sende han folk til møtes med deim, og kongen let segja med deim: «Stana i Jeriko til dess skjegget hev vakse ut på dykk, so kann de koma heim att!» For mennerne hadde vorte øgjeleg svivyrde.
Bu hǝwǝr Dawutⱪa yǝtküzüldi; u ularni kütüwelixⱪa aldiƣa adǝm mangdurdi; qünki ular intayin nomus ⱨes ⱪilƣanidi. Padixaⱨ ularƣa: Saⱪal-burutunglar ɵskiqilik Yeriho xǝⱨiridǝ turup, andin yenip kelinglar, — dedi.
6 Då no ammonitarne skyna dei hadde gjort David hatig på seg, sende dei bod og leigde tjuge tusund mann fotfolk, syrarar frå Bet-Rehob og syrarar frå Soba, eit tusund mann hjå kong Ma’aka, og tolv tusund av mannskapet åt Tob.
Ammoniylar ɵzlirining Dawutning nǝpritigǝ uqriƣanliⱪini bilip, adǝm ǝwǝtip Bǝyt-Rǝⱨobdiki Suriylǝr bilǝn Zobaⱨdiki Suriylǝrdin yigirmǝ ming piyadǝ ǝskǝr, Maakaⱨning padixaⱨidin bir ming adǝm wǝ Tobdiki adǝmlǝrdin on ikki ming adǝmni yallap kǝldi.
7 Då David høyrde gjete det, sende han Joab med heile heren, det vil segja dei djervaste stridsmennerne.
Dawut buni anglap, Yoabning pütkül jǝnggiwar ⱪoxunini [ularning aldiƣa] mangdurdi.
8 Ammonitarne drog ut og fylkte seg framfor byporten, medan syrarane frå Soba og Rehob og Tob-folket og Ma’aka-folket stod for seg sjølve på opi mark.
Ammoniylar qiⱪip xǝⱨǝrning dǝrwazisining aldida sǝp tüzidi; Zobaⱨ bilǝn Rǝⱨobdiki Suriylǝr wǝ Tob bilǝn Maakaⱨning adǝmliri dalada sǝp tüzidi;
9 Då Joab gådde han laut vera budd på åtak både framme og bak, gjorde han eit utval millom dei utvalde Israels-hermennerne, og fylkte deim mot syrarane.
Yoab jǝngning aldi ⱨǝm kǝynidin bolidiƣanliⱪiƣa kɵzi yetip, Israildin bir ⱪisim sǝrhil adǝmlǝrni ilƣap, Suriyǝlǝrgǝ ⱪarxi sǝp tüzidi;
10 Resten av folket let han åt Abisai, bror sin, som so fylkte deim beint imot ammonitarne.
ⱪalƣanlarni Ammoniylarƣa ⱪarxi sǝp tizƣin dǝp inisi Abixayning ⱪoliƣa tapxurp, uningƣa:
11 Og han sagde: «Um syrarane vinn på meg, so kjem du meg til hjelp. Og um ammonitarne vinn på deg, so skal eg koma og hjelpa deg.
— Əgǝr Suriylǝr manga küqlük kǝlsǝ, sǝn manga yardǝm bǝrgǝysǝn; ǝmma Ammoniylar sanga küqlük kǝlsǝ, mǝn berip sanga yardǝm berǝy.
12 Ver sterk! Lat oss syna oss sterke i striden for folket vårt og for byarne åt vår Gud! So fær Herren gjera det han tykkjer best.
Jür’ǝtlik bolƣin! Ɵz hǝlⱪimiz üqün wǝ Hudayimizning xǝⱨǝrliri üqün baturluⱪ ⱪilayli. Pǝrwǝrdigar Ɵzigǝ layiⱪ kɵrünginini ⱪilƣay! — dedi.
13 Joab drog fram med mannskapet sitt og stridde mot syrarane, og dei rømde for honom.
Əmdi Yoab wǝ uning bilǝn bolƣan adǝmlǝr Suriylǝrgǝ ⱨujum ⱪilƣili qiⱪti; Suriylǝr uning aldida ⱪaqti.
14 Då ammonitarne såg at syrarane rømde, so rømde dei og for Abisai, og sprang inn i byen. Og Joab drog burt frå ammonitarne og kom heim att til Jerusalem.
Ammoniylar Suriylǝrning ⱪaqⱪinini kɵrgǝndǝ, ularmu Abixaydin ⱪeqip, xǝⱨǝrgǝ kiriwaldi. Yoab bolsa Ammoniylar bilǝn jǝng ⱪilixtin qekinip, Yerusalemƣa yenip kǝldi.
15 Då syrarane såg at dei var slegne av Israel, samla dei seg i hop.
Suriylǝr bolsa ɵzlirining Israillarning aldida mǝƣlup bolƣinini kɵrgǝndǝ, yǝnǝ jǝm boluxti.
16 Hadadezer baud ut dei syrarane som budde på hi sida Storelvi. Og dei kom til Helam, med Sobak, herhovdingen åt Hadadezer, til førar.
Ⱨadad’ezǝr adǝmlǝrni ǝwǝtip, [Əfrat] dǝryasining neri tǝripidiki Suriylǝrni [yardǝmgǝ] qaⱪirip, ularni yɵtkǝp kǝldi; ular Helam xǝⱨirigǝ kǝlgǝndǝ, Ⱨadad’ezǝrning ⱪoxunining sǝrdari Xobak ularƣa baxqiliⱪ ⱪildi.
17 Då David spurde dette, stemnde han saman heile Israel, gjekk yver Jordan og kom til Helam. Syrarane fylkte seg og gjorde åtak på David og slost med honom.
Bu hǝwǝr Dawutⱪa yǝtkǝndǝ, u pütkül Israilni yiƣdurup, Iordan dǝryasidin ɵtüp, Helam xǝⱨirigǝ bardi. Suriylǝr Dawutⱪa ⱪarxi sǝp tizip, uningƣa ⱨujum ⱪildi.
18 Men syrarane rømde for Israel, og David hogg ned sju hundrad krigshestar og fyrti tusund hestfolk av syrarheren; og herhovdingen Sobak fekk banehogg der.
Suriylǝr yǝnǝ Israildin ⱪaqti. Dawut bolsa yǝttǝ yüz jǝng ⱨarwiliⱪni, ⱪiriⱪ ming atliⱪ ǝskǝrni ⱪirdi ⱨǝm ⱪoxunining sǝrdari Xobakni u yǝrdǝ ɵltürdi.
19 Då alle lydkongarne under Hadadezer såg dei var slegne av Israel, gjorde dei fred med Israel og vart tenarane deira. So våga ikkje syrarane hjelpa ammonitarne meir.»
Ⱨadad’ezǝrgǝ beⱪinƣan ⱨǝmmǝ padixaⱨlar ɵzlirining Israil aldida yengilginini kɵrgǝndǝ, Israil bilǝn sülⱨ ⱪilixip ularƣa beⱪindi. Xuningdin keyin Suriylǝr Ammoniylarƣa yǝnǝ yardǝm birixkǝ jür’ǝt ⱪilalmidi.
