2 Peters 2
1 Men det stod og falske profetar fram hjå folket, liksom det og hjå dykk skal koma falske lærarar, som skal lura inn ranglæror som fører til fortaping, med di dei jamvel neittar den Herre som kjøpte deim, og fører yver seg sjølve ei brå fortaping.
There were however also false prophets among the people as also among you there will be false teachers, who will stealthily introduce heresies destructive even the having bought them Master denying, bringing upon themselves imminent destruction;
2 Og mange skal fylgja deim i deira used, og for deira skuld skal sanningsvegen verta spotta,
And many will follow after their (sensuality, *NK(O)*) through whom the way of the truth will be denigrated;
3 og av havesykja skal dei med uppdikta ord nytta dykk ut til vinning. Men domen er frå gamall tid ikkje yrkjelaus mot deim, og deira fortaping søv ikkje.
And through covetousness with fabricated words you they will exploit, for whom the judgment of long ago not is idle and the destruction of them not (slumbers. *NK(o)*)
4 For so visst som Gud ikkje sparde englar då dei synda, men støytte deim ned i avgrunnen og gav deim yver til myrke holor i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
If for the God of [the] angels [who] having sinned not spared, but (in chains *NK(O)*) of gloomy darkness to Tartarus He delivered [them] for judgment (being kept, *N(k)O*) (Tartaroō g5020)
5 og ikkje sparde den gamle verdi, men heldt uppe rettferds-forkynnaren Noah sjølv-åttande, då han førde storflodi yver ei verd av ugudlege,
and [the] ancient world not He spared, but one of eight Noah of righteousness a herald preserved [the] flood upon [the] world of [the] ungodly having brought in,
6 og lagde byarne Sodoma og Gomorra i oska og fordømde deim til undergang og dermed sette deim til fyredøme på dei ugudlege i framtidi,
and [the] cities of Sodom and Gomorrah having reduced to ashes to destruction He condemned [them] an example of what is coming on (ungodly *N(k)O*) having set
7 og fria ut den rettferdige Lot, som leid under den skamlause åtferdi av dei ugudlege
and righteous Lot being distressed by the of the lawless in sensuality conduct He rescued;
8 - for den rettferdige som budde imillom deim, leid dagstødt pinsla i si rettferdige sjæl ved dei lovlause gjerningar som han såg og høyrde -
through seeing for and hearing that righteous [man] dwelling among them day after day in [his] soul righteous with [their] lawless deeds was tormented;
9 so veit Herren å fria dei gudlege ut or freisting, men halda dei urettferdige i varetekt med refsing til domedag,
[then] knows [the] Lord [the] devout out of temptation to deliver, [the] unrighteous then unto [the] day of judgment being punished to keep,
10 mest deim som fer etter kjøtet i urein lyst og vanvyrder herredøme. Dei sjølvgode vågehalsar! Dei skjelv ikkje ved å spotta høge magter,
especially then those after [the] flesh in [the] passion of defilement walking and authority despising. Bold, self-willed, glorious ones not they tremble blaspheming;
11 medan då englar, som er større i styrke og magt, ikkje ber fram for Herren nokon spottande dom imot deim.
whereas angels in strength and in power greater being not they do bring against them ([from the] Lord *N(K)O*) a reviling judgment.
12 Men desse, liksom vitlause dyr, av naturi fødde til fanging og undergang, dei skal, av di dei spottar det dei ikkje kjenner, gagna under ved si eigi uferd
These however like irrational animals (they were born *N(K)O*) as creatures of instinct for capture and destruction, in what they are ignorant of blaspheming in the destruction of them (also *no*) (will be destroyed *N(k)O*)
13 og få urettferds løn. Dei set si lyst i å bruka dagen til kjæla; dei utskjemmor og skamflekkjer; dei kræser seg ved sitt svik når dei held gilde med dykk.
(suffering *N(K)O*) [as the] wage of unrighteousness. [as] pleasure esteeming in daytime carousal, blots and blemishes, reveling in the (deceptions *NK(o)*) of them feasting with you,
14 Augo hev dei som er fyllte av skjøkja og umetteleg i synd; dei forlokkar ustøde sjæler; dei hev eit hjarta som er upptamt i havesykja, dei forbanningsborn!
eyes having full of adultery and unceasing from sin, enticing souls unestablished, a heart exercised (in craving *N(K)O*) having — of a curse children!
15 Dei hev vike av frå den beine vegen og fare vilt, med di dei hev fylgt Bileam Beorssons veg, han som elska urettferds løn
(leaving *N(k)O*) (the *k*) straight way they have gone astray, having followed in the way of Balaam [son] of Bosor, who [the] wage of unrighteousness loved,
16 og fekk refsing for sitt eige brot: eit umælande klyvdyr tala med mannemæle til honom og hindra profeten i hans uvitingskap.
reproof however he had for his own transgression; [by] a donkey mute in a man’s voice having spoken it restrained the of the prophet madness.
17 Desse er vatslause kjeldor, skodda som vert drivi av stormvind; til deim er kolmyrket ferdigt. (questioned)
These are springs without water (and *no*) (mists *N(k)O*) by storm being driven, for whom gloom of darkness (into age *K*) has been reserved. (questioned)
18 For med di dei talar skrøytande, tome ord, forlokkar dei i kjøtslyster ved ukjurskap deim som nett hev flytt ifrå deim som fer i villa,
Arrogant for of vanity speaking words they entice with [the] passions of [the] flesh to sensuality those (scarcely *N(K)O*) (escaping *N(k)O*) from those in error living,
19 med di dei lovar deim fridom, dei som sjølve er trælar under tjon; for det som ein ligg under for, det hev han og vorte træl for.
freedom them promising, themselves slaves being of corruption; By what for anyone has been subdued, by that (and *ko*) he has been enslaved.
20 For um dei hev flytt ifrå ureinskapen i verdi med di dei hev lært å kjenna vår Herre og frelsar Jesus Kristus, og so atter vert innfløkte i henne og ligg under, då hev det siste vorte verre med deim enn det fyrste.
If for having escaped the pollutions of the world through [the] knowledge of the Lord (of us *N*) and Savior Jesus Christ, in these now again having been entangled they are subdued, has become to them the last [state] worse than the first.
21 For det var betre for deim at dei ikkje hadde kjent rettferds veg, enn at dei kjende honom og so vende seg burt att frå det heilage bodet som var yvergjeve deim.
Better for it was being for them not to have known the way of righteousness than having known [it] (to have turned *N(k)O*) from the having been delivered to them holy commandment.
22 Det hev gjenge deim etter det sanne ordtøket: «Ein hund vendar atter til si eigi spya, » og: «Ei lauga su velter seg i søyla.»
Has happened (now *k*) to them the [thing] of the true proverb: A dog having returned to [its] own vomit; and A sow having washed to [her] (rolling place *N(k)O*) in [the] mire.
