2 Peters 1
1 Simeon Peter, Jesu Kristi tenar og apostel, til deim som hev fenge same dyre tru som me ved vår Gud og frelsar Jesu Kristi rettferd:
Simeon Peter, a servant and an apostle of Jesus Christ, to those who did obtain a like precious faith with us in the righteousness of our God and Saviour Jesus Christ:
2 Nåde og fred vere med dykk i rikt mål, med di de kjenner Gud og Jesus, vår Herre!
Grace to you, and peace be multiplied in the acknowledgement of God and of Jesus our Lord!
3 Etter som hans guddomlege magt hev gjeve oss alt som høyrer til liv og gudlegdom, ved kunnskapen um honom som kalla oss ved sin eigen herlegdom og si kraft,
As all things to us His divine power (the things pertaining unto life and piety) hath given, through the acknowledgement of him who did call us through glory and worthiness,
4 og dermed hev gjeve oss dei største og dyraste lovnader, for at de ved deim skulde verta luthavande i guddomleg natur, med di de flyr frå den tyning i verdi som kjem av lysti:
through which to us the most great and precious promises have been given, that through these ye may become partakers of a divine nature, having escaped from the corruption in the world in desires.
5 so gjer dykk og just difor all umak, og vis i trui dykkar dygd, og i dygdi skynsemd,
And this same also — all diligence having brought in besides, superadd in your faith the worthiness, and in the worthiness the knowledge,
6 og i skynsemdi fråhald, og i fråhaldet tolmod, og i tolmodet gudlegdom,
and in the knowledge the temperance, and in the temperance the endurance, and in the endurance the piety,
7 og i gudlegdomen broderkjærleik, og i broderkjærleiken kjærleik til alle.
and in the piety the brotherly kindness, and in the brotherly kindness the love;
8 For når desse ting finst hjå dykk og fær veksa, då viser dei at de ikkje er yrkjelause eller fruktlause i kunnskapen um vår Herre Jesus Kristus.
for these things being to you and abounding, do make [you] neither inert nor unfruitful in regard to the acknowledging of our Lord Jesus Christ,
9 For den som ikkje hev desse ting, han er blind, dimsynt og hev gløymt reinsingi frå sine fyrre synder.
for he with whom these things are not present is blind, dim-sighted, having become forgetful of the cleansing of his old sins;
10 Difor, brør, legg so mykje meir vinn på å gjera dykkar kall og utveljing fast; for når de gjer desse ting, skal de ikkje nokon gong snåva.
wherefore, the rather, brethren, be diligent to make stedfast your calling and choice, for these things doing, ye may never stumble,
11 For soleis skal det rikleg verta gjeve dykk inngang i vår Herre og frelsar Jesu Kristi ævelege rike. (aiōnios g166)
for so, richly shall be superadded to you the entrance into the age-during reign of our Lord and Saviour Jesus Christ. (aiōnios g166)
12 Difor kjem eg alltid til å minna dykk um dette, endå de veit det og er grunnfeste i den sanning som er hjå dykk.
Wherefore, I will not be careless always to remind you concerning these things, though, having known them, and having been established in the present truth,
13 Like vel held eg det for rett å vekkja dykk ved påminning, so lenge eg er i denne hytta,
and I think right, so long as I am in this tabernacle, to stir you up in reminding [you],
14 sidan eg veit at eg brått skal leggja ned hytta mi, so som og vår Herre Jesus Kristus hev varsla meg.
having known that soon is the laying aside of my tabernacle, even as also our Lord Jesus Christ did shew to me,
15 Men eg vil og leggja vinn på at de alltid etter min burtgang kann minnast dette.
and I will be diligent that also at every time ye have, after my outgoing, power to make to yourselves the remembrance of these things.
16 For det var ikkje klokt uttenkte eventyr me fylgde, då me kunngjorde dykk vår Herre Jesu Kristi magt og tilkoma, men me hadde vore augvitne til hans storvelde.
For, skilfully devised fables not having followed out, we did make known to you the power and presence of our Lord Jesus Christ, but eye-witnesses having become of his majesty —
17 For han fekk æra og herlegdom av Gud Fader, ei slik røyst kom til honom frå den høgste herlegdomen: «Dette er son min, som eg elskar, som eg hev hugnad i.»
for having received from God the Father honour and glory, such a voice being borne to him by the excellent glory: 'This is My Son — the beloved, in whom I was well pleased;'
18 Og denne røysti høyrde me koma frå himmelen, då me var saman med honom på det heilage fjellet.
and this voice we — we did hear, out of heaven borne, being with him in the holy mount.
19 Og dess fastare hev me det profetiske ordet, og de gjer vel i å agta på det som på eit ljos som skin på ein myrk stad, til dess dagen lyser fram, og morgonstjerna renn upp i hjarto dykkar,
And we have more firm the prophetic word, to which we do well giving heed, as to a lamp shining in a dark place, till day may dawn, and a morning star may arise — in your hearts;
20 men di de fyrst og fremst veit dette, at inkje profetord i skrifti er gjeve til eigi tyding.
this first knowing, that no prophecy of the Writing doth come of private exposition,
21 For aldri er noko profetord framkome av mannevilje; men dei heilage Guds menner tala, drivne av den Heilage Ande.
for not by will of man did ever prophecy come, but by the Holy Spirit borne on holy men of God spake.
