2 Kongebok 23

1 Då sende kongen bod og stemnde saman til seg alle dei øvste i Juda og Jerusalem.

O rei enviou, e eles reuniram a ele todos os anciãos de Judá e de Jerusalém.

2 Og kongen gjekk upp til Herrens hus, og alle Juda-mennerne og alt Jerusalems folk fylgde honom, og prestarne, og profetarne og heile folket, unge og gamle. Han las upp for deim alt det som stod i paktboki som dei hadde funne i Herrens hus.

O rei subiu à casa de Javé, e com ele todos os homens de Judá e todos os habitantes de Jerusalém - com os sacerdotes, os profetas e todo o povo, tanto pequeno como grande; e leu em suas audiências todas as palavras do livro do pacto que foi encontrado na casa de Javé.

3 Kongen steig fram på tramen og gjorde den pakti for Herrens åsyn, at dei skulde fylgja Herren og halda hans bod og fyresegner og lover av alt sitt hjarta og all sin hug, og setja i verk dei paktordi som var skrivne i denne boki. Heile folket gjekk med på pakti.

O rei ficou ao lado da coluna e fez um pacto perante Iavé para caminhar depois de Iavé e guardar seus mandamentos, seus testemunhos e seus estatutos com todo o seu coração e toda a sua alma, para confirmar as palavras deste pacto que foram escritas neste livro; e todo o povo concordou com o pacto.

4 Sidan baud kongen øvstepresten Hilkia og dei næst-øvste prestarne og dørstokkvakti å få ut or Herrens tempel alle dei gognerne som var laga åt Ba’al og Astarte og heile himmelheren; og dei vart uppbrende utanfor Jerusalem på Kidrons-vollarne, og oska vart bori til Betel.

O rei ordenou a Hilquias, o sumo sacerdote, e aos sacerdotes da segunda ordem, e aos guardas do umbral, que tirassem do templo de Javé todos os vasos que foram feitos para Baal, para o Asherah, e para todo o exército do céu; e ele os queimou fora de Jerusalém nos campos do Cedron, e levou suas cinzas para Betel.

5 Avgudsprestarne som Juda-kongarne hadde sett inn, fekk avskil, dei som hadde brent røykjelse på haugarne i Juda-byarne og ikring Jerusalem, og dei som hadde brent røykjelse for Ba’al, for soli og månen og stjernorne i dyreringen og for heile himmelheren.

Ele se livrou dos sacerdotes idólatras que os reis de Judá tinham ordenado para queimar incenso nos lugares altos das cidades de Judá e nos lugares ao redor de Jerusalém; aqueles que também queimavam incenso para Baal, para o sol, para a lua, para os planetas, e para todo o exército do céu.

6 Astarte-bilætet fekk han ut or Herrens hus, til Kidronsdalen utanfor Jerusalem, og brende det der i Kidronsdalen, mol det til dust, og dusti kasta han på den ålmenne gravstaden.

Ele trouxe o Asherah da casa de Iavé, fora de Jerusalém, para o riacho Kidron, e o queimou no riacho Kidron, e o espancou até o pó, e lançou seu pó sobre os túmulos do povo comum.

7 Han reiv ned utukt-husi i Herrens hus, der som kvende vov tjeld til Astarte.

Ele quebrou as casas das prostitutas do santuário masculino que estavam na casa de Yahweh, onde as mulheres teceram enforcamentos para o Asherah.

8 Han flutte alle prestarne inn frå byarne i Juda; og frå Geba til Be’erseba vanhelga han offerhaugarne der prestarne hadde brent røykjelse. Han reiv ned offerhaugarne ved portarne, den som var utanfor porten åt byhovdingen Josva, og den som var på vinstre sida når ein gjekk inn byporten.

Ele trouxe todos os sacerdotes para fora das cidades de Judá, e sujou os altos lugares onde os sacerdotes tinham queimado incenso, de Geba a Beersheba; e derrubou os altos lugares dos portões que estavam na entrada do portão de Josué, o governador da cidade, que estavam à esquerda de um homem no portão da cidade.

9 Men hauga-prestarne fekk ikkje stiga upp til Herrens altar i Jerusalem; dei fekk berre vera med når brørne deira åt søtebrød.

No entanto, os sacerdotes dos altos não subiram ao altar de Javé em Jerusalém, mas comeram pães ázimos entre seus irmãos.

10 Han vanhelga Tofet i Hinnomssons-dalen, so ingen skulde vigja son eller dotter i elden, til Molok.

Ele contaminou Topheth, que fica no vale dos filhos de Hinnom, para que nenhum homem pudesse fazer seu filho ou sua filha passar pelo fogo para Molech.

11 Han fekk burt dei hestarne som Juda-kongarne hadde sett upp til æra for soli ved inngangen til Herrens hus, ved kammerset til hirdmannen Netan-Melek i Parvarim; og solvognerne brende han upp.

Ele tirou os cavalos que os reis de Judá tinham dedicado ao sol, na entrada da casa de Yahweh, pelo quarto de Nathan Melech, o oficial que estava na corte; e ele queimou as carruagens do sol com fogo.

12 Altari på taket ved høgeloftet til Ahaz, dei som Juda-kongarne hadde sett upp, og altari som Manasse hadde bygt upp i båe tuni kring Herrens hus, reiv kongen ned, og han smuldra deim og førde deim burt og kasta dusti i Kidronsdalen.

O rei quebrou os altares que estavam no telhado da sala superior de Ahaz, que os reis de Judá tinham feito, e os altares que Manassés tinha feito nas duas cortes da casa de Yahweh, e os derrubou dali, e jogou seu pó no riacho Kidron.

13 Og kongen vanhelga offerhaugarne aust for Jerusalem på sørsida av Tyningsbjerget, og som Salomo, Israels konge, hadde bygt åt Astarte, styggedomen frå Sidon, og åt Kamos, Moabs styggedom, og åt Milkom, den avstyggjelege guden åt ammonitarne.

O rei profanou os lugares altos que estavam diante de Jerusalém, que estavam à direita da montanha da corrupção, que Salomão, rei de Israel, tinha construído para Astoreth a abominação dos sidônios, e para Chemosh a abominação dos moabitas, e para Milcom a abominação dos filhos de Amon.

14 Han braut og sund minnesteinarne og hogg ned Astarte-bilæti, og fyllte tufti deira med mannebein.

Ele quebrou em pedaços os pilares, cortou os postes de Asherah e encheu seus lugares com ossos de homens.

15 Sameleis altaret i Betel, offerhaugen Jerobeam Nebatsson hadde bygt upp, der som han forførde Israel til å synda - ogso det altaret og den haugen reiv han ned; og han brende upp haugen og mol honom til dust, og han brende upp Astarte-bilætet.

Além disso, o altar que estava em Betel e o lugar alto que Jeroboão, filho de Nebat, que fez Israel pecar, tinha feito, mesmo aquele altar e o lugar alto que ele quebrou; e ele queimou o lugar alto e bateu nele até o pó, e queimou o Asherah.

16 Då Josia såg seg um og gådde graverne der på fjellet, sende han folk som tok beini ut or graverne, og brende deim upp på altaret, og vanhelga det soleis, etter Herrens ord, som han gudsmannen hadde ropa ut, som ropa at dette skulde henda.

Enquanto Josias se transformava, ele espiou os túmulos que estavam lá na montanha; e enviou, e tirou os ossos dos túmulos, e os queimou sobre o altar, e o contaminou, segundo a palavra de Javé que o homem de Deus proclamou, que proclamou estas coisas.

17 «Kva er det for ein gravstein eg ser her?» spurde han. Bymennene svara honom: «Det er gravi åt den gudsmannen som kom frå Juda og ropa ut yver altaret i Betel at det skulde henda som du no hev sett i verk.»

Então ele disse: “Que monumento é esse que eu vejo?”. Os homens da cidade lhe disseram: “É o túmulo do homem de Deus que veio de Judá e proclamou estas coisas que você fez contra o altar de Betel”.

18 Då sagde han: «Lat honom kvila i fred! Ingen skal røra beini hans.» Soleis berga dei hans bein, og sameleis beini til profeten som kom frå Samaria.

Ele disse: “Deixe-o estar! Que ninguém lhe mexa os ossos”. Então eles deixaram seus ossos em paz, com os ossos do profeta que saiu de Samaria.

19 Dessutan rudde Josia burt alle hauga-husi i Samaria-byarne, som Israels-kongarne hadde bygt til harm for Herren; og han for med deim i alle måtar sameleis som i Betel.

Todas as casas também dos lugares altos que estavam nas cidades de Samaria, que os reis de Israel tinham feito para provocar a ira de Iavé, Josias tirou, e fez a eles de acordo com todos os atos que ele tinha feito em Betel.

20 Og han drap ned alle hauga-prestarne der ved altari, og brende mannebein på deim. So snudde han heim att til Jerusalem.

Ele matou todos os sacerdotes dos altos que estavam ali, nos altares, e queimou ossos de homens sobre eles; e retornou a Jerusalém.

21 Kongen gav heile folket det bodet: «Haldt påske for Herren, dykkar Gud, etter fyreskrifterne i denne paktboki!»

O rei ordenou a todo o povo, dizendo: “Guardai a Páscoa para Javé vosso Deus, como está escrito neste livro do convênio”.

22 Sovori påskehelg hadde dei ikkje halde frå den tid då domarane styrde Israel, og ut gjenom heile kongetidi i Israel og Juda.

Certamente não foi celebrada tal Páscoa desde os dias dos juízes que julgavam Israel, nem em todos os dias dos reis de Israel, nem dos reis de Judá;

23 Fyrst i attande styringsåret åt kong Josia heldt dei sovori påskehelg for Herren i Jerusalem.

mas no décimo oitavo ano do rei Josias, esta Páscoa foi celebrada a Iavé em Jerusalém.

24 Josia øydde og ut alle som mana draugar og spåvette, og husgudarne og steingudarne og all styggedomen som hadde synt seg i Judalandet og i Jerusalem. Soleis sette han i verk lov-ordi som var skrivne i den boki presten Hilkia fann i Herrens hus.

Além disso, Josias removeu aqueles que tinham espíritos familiares, os feiticeiros e os terafins, e os ídolos, e todas as abominações que foram vistas na terra de Judá e em Jerusalém, para confirmar as palavras da lei que estavam escritas no livro que Hilquias, o sacerdote, encontrou na casa de Yahweh.

25 Maken til konge hadde ikkje vore fyre honom; det var ingen som soleis hadde vendt seg til Herren av alt sitt hjarta og all sin hug og all sin styrke etter heile Moselovi; og maken hans kom aldri meir.

Não houve rei como ele antes dele, que se voltou para Javé com todo o seu coração, com toda a sua alma e com todo o seu poder, de acordo com toda a lei de Moisés; e não houve rei como ele que se levantou depois dele.

26 Like vel gav ikkje Herren upp den store brennande harmen som hadde loga upp mot Juda for alle dei harmelege synder Manasse hadde harma honom med.

Notwithstanding, Javé não se voltou da ferocidade de sua grande ira, com a qual sua ira ardia contra Judá, por causa de toda a provocação com que Manassés o havia provocado.

27 Herren sagde: «Ogso Juda støyter eg burt frå meg, liksom eg støyte Israel burt. Ja, eg vandar denne byen som eg valde ut, Jerusalem og huset som eg sagde um: «Mitt namn skal vera der.»»

Javé disse: “Eu também tirarei Judá da minha vista, como tirei Israel; e rejeitarei esta cidade que escolhi, até Jerusalém, e a casa da qual eu disse: 'Meu nome estará lá'”.

28 Det som elles er å fortelja um Josia og alt det han gjorde, det er uppskrive i krønikeboki åt Juda-kongarne.

Agora o resto dos atos de Josias, e tudo o que ele fez, não estão escritos no livro das crônicas dos reis de Judá?

29 I hans tid drog egyptarkongen Farao Neko upp til elvi Frat mot assyrarkongen. Kong Josia drog imot honom, men han drap honom ved Megiddo, so snart han fekk sjå honom.

Em seus dias, o Faraó Neco, rei do Egito, subiu contra o rei da Assíria até o rio Eufrates; e o rei Josias foi contra ele, mas o Faraó Neco o matou em Megido quando o viu.

30 Folket hans køyrde liket frå Megiddo til Jerusalem og gravlagde honom i hans eigi grav. Og folket i landet tok Joahaz Josiason og salva honom til konge i staden for faren.

Seus servos o levaram morto em uma carruagem de Megido, o levaram para Jerusalém e o sepultaram em sua própria tumba. O povo da terra tomou Jeoacaz, filho de Josias, e o ungiram, e o fizeram rei no lugar de seu pai.

31 Tri og tjuge år gamall var Joahaz då han vart konge, og tri månader rådde han i Jerusalem. Mor hans heitte Hamutal Jeremiadotter, frå Libna.

Jehoahaz tinha vinte e três anos de idade quando começou a reinar; e reinou três meses em Jerusalém. O nome de sua mãe era Hamutal, filha de Jeremias de Libnah.

32 Han gjorde det som vondt var i Herrens augo, plent som federne hans.

Ele fez o que era mau aos olhos de Iavé, de acordo com tudo o que seus pais tinham feito.

33 Farao Neko fengsla honom i Ribla i Hamatlandet, og gjorde soleis ende på styringi hans i Jerusalem. Han lagde skatt på landet: tvo hundrad og femti våger sylv og tvo og ein halv våg gull.

O Faraó Neco o pôs em prisão em Ribla, na terra de Hamath, para que ele não reinasse em Jerusalém; e colocou a terra a um tributo de cem talentos de prata e um talento de ouro.

34 Farao Neko gjorde Eljakim Josiason til konge i staden for Josia, far hans, og brigda namnet hans til Jojakim. Men Joahaz tok han med seg til Egyptarland, og der døydde han.

O Faraó Neco fez de Eliaquim o filho de Josias rei no lugar de seu pai, e mudou seu nome para Jeoiaquim; mas ele levou Jeoiaquim embora, e veio para o Egito e morreu lá.

35 Jojakim reidde ut sylvet og gullet til Farao. Men han laut leggja skatt på landet for å reida ut dei pengarne Farao kravde. Etter so som kvar var likna, dreiv han inn sylvet og gullet av landsfolket og reidde det ut til Farao Neko.

Jehoiaquim deu a prata e o ouro ao Faraó; mas ele tributou a terra para dar o dinheiro de acordo com o mandamento do Faraó. Ele exigiu a prata e o ouro do povo da terra, de todos de acordo com sua avaliação, para dá-la ao Faraó Necoh.

36 Fem og tjuge år gamall var Jojakim då han vart konge, og han elleve år rådde han i Jerusalem. Mor hans heitte Zebida Pedajadotter, frå Ruma.

Jehoiakim tinha vinte e cinco anos de idade quando começou a reinar, e reinou onze anos em Jerusalém. O nome de sua mãe era Zebidah, filha de Pedaías de Rumah.

37 Han gjorde det som vondt var i Herrens augo, plent som federne hans.

Ele fez o que era mau aos olhos de Iavé, de acordo com tudo o que seus pais haviam feito.