2 Kongebok 17
1 I det tolvte styringsåret åt Ahaz, kongen i Juda, vart Hosea Elason konge yver Israel, og han rådde i ni år.
In the twelfth year of Ahaz king of Judah, Hoshea the son of Elah began to reign in Samaria over Israel, and reigned nine years.
2 Han gjorde det som vondt var i Herrens augo, då ikkje so ille som Israels-kongarne fyre honom.
And he did that which was evil in the sight of Jehovah, yet not as the kings of Israel who were before him.
3 Mot honom drog assyrarkongen Salmanassar upp. Hosea vart lydkonge under honom og laut leggja skatt åt honom.
Shalmaneser king of Assyria came up against him. And Hoshea became his servant, and brought him tribute.
4 Men då assyrarkongen vart vis med at Hosea for med svik, med di han sende bod til egyptarkongen So, og slutta greida ut den årvisse skatten til assyrarkongen, tok assyrarkongen honom til fange og kasta honom i fengsel.
And the king of Assyria found conspiracy in Hoshea, for he had sent messengers to So king of Egypt, and offered no tribute to the king of Assyria, as he had done year by year. Therefore the king of Assyria shut him up, and bound him in prison.
5 Og assyrarkongen drog upp mot heile landet, og drog upp og kringsette Samaria i tri år.
Then the king of Assyria came up throughout all the land, and went up to Samaria, and besieged it three years.
6 I niande styringsåret åt Hosea tok han Samaria og førde Israel burt til Assyria og busette deim i Halah, ved Gozanåi Habor, og i byarne i Media.
In the ninth year of Hoshea, the king of Assyria took Samaria, and carried Israel away to Assyria, and placed them in Halah, and on the Habor, the river of Gozan, and in the cities of the Medes.
7 Soleis gjekk det, av di Israels-borni synda mot Herren, sin Gud, han som hadde ført deim upp frå Egyptarlandet og fria deim ut or handi åt Farao, egyptarkongen; dei ottast andre gudar,
And it was so, because the sons of Israel had sinned against Jehovah their God who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
8 og for etter sed og skikk hjå dei folki Herren hadde drive ut for Israels-borni, og etter dei skikkarne som Israels-kongarne hadde skipa.
and walked in the statutes of the nations, whom Jehovah cast out from before the sons of Israel, and of the kings of Israel, which they made.
9 Ja, Israels-borni gjorde mangt uhøvelegt mot Herren, sin Gud; dei bygde seg offerhaugar i alle byarne sine, frå det minste vakttårn til fastaste borgi;
And the sons of Israel did things secretly that were not right against Jehovah their God. And they built for them high places in all their cities, from the tower of the watchmen to the fortified city.
10 dei reiste upp minnesteinar og Astarte-stolpar på kvar ein høg haug og under kvart grønt tre.
And they set up for them pillars and Asherim upon every high hill, and under every green tree,
11 På alle haugarne brende dei røykjelse, liksom dei folki Herren hadde drive burt for deim, og dei harma Herren med si illferd.
and there they burnt incense in all the high places, as the nations did whom Jehovah carried away before them. And they wrought wicked things to provoke Jehovah to anger.
12 Dei tente steingudarne, det som Herren hadde sagt dei ikkje måtte gjera.
And they served idols, of which Jehovah had said to them, Ye shall not do this thing.
13 Herren vara både Israel og Juda ved alle profetarne og sjåarane sine: «Vend um frå dei vonde vegarne dykkar og haldt mine bod og mine fyreskrifter etter heile den lovi som eg baud federne dykkar, og som eg sende til dykk ved tenarane mine, profetarne!»
Yet Jehovah testified to Israel, and to Judah, by every prophet, and every seer, saying, Turn ye from your evil ways, and keep my commandments and my statutes, according to all the law which I commanded your fathers, and which I sent to you by my servants the prophets.
14 Men dei lydde ikkje. Dei var likso hardnakka som federne sine, som ikkje trudde på Herren, sin Gud.
Notwithstanding, they would not hear, but stiffened their neck, like the neck of their fathers who did not believe in Jehovah their God.
15 Dei vanda lovarne hans, brydde seg ikkje um den pakti han hadde skipa med federne deira, og dei fyresegnerne han hadde gjeve deim. Dei gjekk etter fåfengde avgudar og for med det som fåfengt er, liksom grannefolki, endå Herren hadde bode deim at dei skulde ikkje fara soleis åt.
And they rejected his statutes, and his covenant that he made with their fathers, and his testimonies which he testified to them. And they followed vanity, and became vain, and went after the nations that were round about them, concerning whom Jehovah had charged them that they should not do like them.
16 Dei vende seg frå alle bodi som Herren, deira Gud, hadde gjeve, og laga seg støypte gudebilæte, tvo kalvar. Dei laga Astarte-stolpar, dei bøygde kne for himmelheren og tente Ba’al.
And they forsook all the commandments of Jehovah their God, and made for them molten images, even two calves, and made an Asherah, and worshiped all the host of heaven, and served Baal.
17 Attåt dette vigde dei sønerne og døtterne sine i elden, og for med spådomskunster og trollkunster. Dei selde seg til å gjera det som vondt var i Herrens augo, so dei harma honom.
And they caused their sons and their daughters to pass through the fire, and used divination and enchantments, and sold themselves to do that which was evil in the sight of Jehovah to provoke him to anger.
18 Difor vart Herren ovleg harm på Israel og støytte deim frå seg. Det vart inkje att einast Juda-ætti.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight. There was none left but only the tribe of Judah.
19 Ikkje heller Juda heldt Herrens, sin Guds bod, men for etter Israels skikkar, som dei hadde skipa seg.
Also Judah did not keep the commandments of Jehovah their God, but walked in the statutes of Israel which they made.
20 Då støytte Herren frå seg heile Israels-ætti, og tukta deim og gav deim i henderne på røvarar, til dess han kasta deim burt frå si åsyn.
And Jehovah rejected all the seed of Israel, and afflicted them, and delivered them into the hand of spoilers, until he had cast them out of his sight.
21 Han hadde rive Israel laus frå Davids hus; dei tok Jerobeam Nebatsson til konge; og Jeroboam fekk Israel til å falle frå Herren og forførde deim til stor synd;
For he tore Israel from the house of David. And they made Jeroboam the son of Nebat king. And Jeroboam drove Israel from following Jehovah, and made them sin a great sin.
22 og israelitarne dreiv på med alle dei synderne Jerobeam gjorde; dei gav deim ikkje upp.
And the sons of Israel walked in all the sins of Jeroboam which he did. They did not depart from them
23 På resten støytte Herren Israel frå seg, som han hadde sagt ved alle tenarane sine, profetarne. Israel laut fara burt frå landet sitt til Assyria. Der er dei den dag i dag.
until Jehovah removed Israel out of his sight, as he spoke by all his servants the prophets. So Israel was carried away out of their own land to Assyria to this day.
24 Assyrarkongen flutte folk frå Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarvajim, og busette deim i Samaria-byarne i staden for Israels-borni. Dei tok då Samaria i eige og sette bu i byarne der.
And the king of Assyria brought men from Babylon, and from Cuthah, and from Avva, and from Hamath and Sepharvaim, and placed them in the cities of Samaria instead of the sons of Israel. And they possessed Samaria, and dwelt in the cities of it.
25 Og det hende seg, at i fyrstningi dei budde der, hadde dei ingen age for Herren. Herren sende då løvor som herja millom deim.
And so it was, at the beginning of their dwelling there, that they were not afraid of Jehovah. Therefore Jehovah sent lions among them, which killed some of them.
26 Det vart meldt åt assyrarkongen: «Dei folki som du flutte burt og busette i Samaria-byarne, dei kjenner ikkje rette måten å dyrka landsens gud; difor hev han sendt løvor millom deim; og dei drep folket ned, av di dei ikkje kjenner rette måten å dyrka landsens gud.»
Therefore they spoke to the king of Assyria, saying, The nations which thou have carried away, and placed in the cities of Samaria know not the law of the god of the land. Therefore he has sent lions among them, and, behold, they kill them, because they do not know the law of the god of the land.
27 Assyrarkongen gav då det bodet: «Lat ein av dei burtførde prestarne fara dit heim att og busetja seg der og læra folket å dyrka landsens gud på rette måten!»
Then the king of Assyria commanded, saying, Carry there one of the priests whom ye brought from there, and let them go and dwell there. And let him teach them the law of the god of the land.
28 Ein av prestarne som var burtførde frå Samaria, kom då og sette bu i Betel. Han lærde deim korleis dei skulde ottast Herren.
So one of the priests whom they had carried away from Samaria came and dwelt in Bethel, and taught them how they should fear Jehovah.
29 Det var nok so at kvart folk laga seg sin gud og sette upp på haugarne i dei husi som Samaria-folki hadde bygt, kvart folk i sin by, der dei hadde busett seg;
However every nation made gods of their own, and put them in the houses of the high places which the Samaritans had made, every nation in their cities wherein they dwelt.
30 folk frå Babel laga seg ein Sukkot-Benot, folk frå Kut ein Nergal, folk frå Hamat ein Asima,
And the men of Babylon made Succoth-benoth, and the men of Cuth made Nergal, and the men of Hamath made Ashima,
31 avvitarne laga seg ein Nibhaz og ein Tartak, og sefarvitarne brende borni sine i eld for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajim-gudarne.
and the Avvites made Nibhaz and Tartak. And the Sepharvites burnt their sons in the fire to Adrammelech and Anammelech, the gods of Sepharvaim.
32 Men dei bar og age for Herren. Dei valde seg ut offerhaug-prestar kvar or sin flokk, og dei ofra for deim i husi på haugarne.
So they were afraid of Jehovah, and made for them priests of the high places from among themselves, who sacrificed for them in the houses of the high places.
33 Dei bar age for Herren; men dei tente samstundes sine eigne gudar, etter skikken hjå dei folki som dei var burtførde frå.
They were afraid of Jehovah, and served their own gods, after the manner of the nations from among whom they had been carried away.
34 Den dag i dag fer dei etter dei same gamle skikkarne sine; dei ber ikkje age for Herren, so dei fer etter sine fyreskrifter og rettar, og etter den lov og det bod som Herren gav borni åt Jakob, han som fekk namnet Israel.
To this day they do after the former manner. They do not fear Jehovah, neither do they after their statutes, or after their ordinances, or after the law or after the commandment which Jehovah commanded the sons of Jacob, whom he named Israel,
35 Herren gjorde ei pakt og gav deim sovore bod: «Andre gudar skal det ikkje hava age for, og ikkje bøygja kne for deim eller tena deim eller ofra til deim.
with whom Jehovah had made a covenant, and charged them, saying, Ye shall not fear other gods, nor bow yourselves to them, nor serve them, nor sacrifice to them.
36 Men Herren, som førde dykk upp frå Egyptarlandet med stor kraft og med strak arm, honom skal de bera age for, honom skal de bøygja kne for, honom skal de ofra til.
But Jehovah, who brought you up out of the land of Egypt with great power and with an outstretched arm, him ye shall fear, and to him ye shall bow yourselves, and to him ye shall sacrifice.
37 Og dei fyreskrifter og rettar, og den lov og det bod som han let skriva for dykk - deim skal de taka vare på og halda alle dagar; men de skal ikkje bera age for andre gudar.
And the statutes and the ordinances, and the law and the commandment, which he wrote for you, ye shall observe to do for evermore. And ye shall not fear other gods.
38 Den pakti eg gjorde med dykk, må de ikkje gløyma. De må ikkje bera age for andre gudar.
And the covenant that I have made with you ye shall not forget. Neither shall ye fear other gods,
39 Nei, ber age for Herren, dykkar Gud, so skal han fria dykk frå alle dykkar fiendar.»
but ye shall ye fear Jehovah your God, and he will deliver you out of the hand of all your enemies.
40 Men dei vilde ikkje høyra, men for fram på same vis som fyrr.
However they did not hearken, but they did after their former manner.
41 So bar desse folki age for Herren, men tente samstundes gudebilæti sine. Og borni og barneborni deira gjer den dag i dag so som federne deira gjorde.
So these nations were afraid of Jehovah, and served their graven images, their sons likewise, and their son's sons, as did their fathers, so do they to this day.
