< 2 Johannes 1 >

1 Den eldste til den utvalde fru og borni hennar, som eg elskar i sanning, og ikkje berre eg, men alle dei med som hev lært å kjenna sanningi,
The eldere man, to the chosun ladi, and to her children, whiche Y loue in treuthe; and not Y aloone, but also alle men that knowen treuthe;
2 for den sanning skuld som vert verande i oss og skal vera med oss til æveleg tid: (aiōn g165)
for the treuthe that dwellith in you, and with you schal be with outen ende. (aiōn g165)
3 Nåde, miskunn, fred skal vera med oss frå Gud Fader og frå Jesus Kristus, Faderens son, i sanning og kjærleik!
Grace be with you, merci, and pees of God the fadir, and of Jhesu Crist, the sone of the fadir, in treuthe and charite.
4 Eg hev gledt meg storleg yver at eg hev funne nokre av borni dine som ferdast i sanning, so som me fekk bod av Faderen.
I ioiede ful myche, for Y foond of thi sones goynge in treuthe, as we resseyueden maundement of the fadir.
5 Og no bed eg deg, fru, ikkje som um eg skreiv deg eit nytt bod, men det som me hadde frå upphavet: at me skal elska kvarandre.
And now Y preye thee, ladi, not as writinge a newe maundement to thee, but that that we hadden fro the bigynnyng, that we loue ech other.
6 Og dette er kjærleiken, at me ferdast etter hans bod. Dette er bodet, so som de høyrde det frå upphavet, at de skal ferdast etter det.
And this is charite, that we walke after his maundementis. For this is the comaundement, that as ye herden at the bigynnyng, walke ye in hym.
7 For mange forførarar hev gjenge ut i verdi, som ikkje sannar at Jesus er Kristus komen i kjøt. Dette er forføraren og Antikrist.
For many disseyueris wenten out in to the world, which knoulechen not that Jhesu Crist hath come in fleisch; this is a disseyuere and antecrist.
8 Vara dykk at de ikkje skal missa det de hev arbeidt dykk til, men må få full løn!
Se ye you silf, lest ye lesen the thingis that ye han wrouyt, that ye resseyue ful mede;
9 Den som gjeng på avveg og ikkje held ved i Kristi læra, han hev ikkje Gud; den som held ved i læra, han hev både Faderen og Sonen.
witynge that ech man that goith bifore, and dwellith not in the teching of Crist, hath not God. He that dwellith in the teching, hath bothe the sone and the fadir.
10 Dersom det kjem nokon til dykk og ikkje fører denne læra, so tak honom ikkje inn i huset, og bjod honom ikkje velkomen!
If ony man cometh to you, and bryngith not this teching, nyle ye resseyue hym in to hous, nether seie ye to hym, Heil.
11 For den som byd honom velkomen, vert medskuldig med honom i hans vonde verk.
For he that seith to hym, Heil, comyneth with hise yuel werkis. Lo! Y biforseide to you, that ye be not confoundid in the dai of oure Lord Jhesu Crist.
12 Endå eg hev mykje å skriva til dykk, vil eg ikkje gjera det med papir og blekk; men eg vonar å koma til dykk og tala munnleg med dykk, so vår gleda kann verta fullkomi.
Y haue mo thingis to write to you, and Y wolde not bi parchemyn and enke; for Y hope that Y schal come to you, and speke mouth to mouth, that your ioye be ful.
13 Borni til di utvalde syster helsar deg.
The sones of thi chosun sistir greten thee wel. The grace of God be with thee. Amen.

< 2 Johannes 1 >