2 Korintierne 1
1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:
Paul, the apostle of Jesus Christ through the will of God, and brother Timothy, to the church of God which is at Corinth, along with all the saints who are in all Achaia:
2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God our Father and our Lord Jesus Christ.
3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,
Blessed is the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies and the God of all consolation;
4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!
the one comforting us in all our tribulation, in order that we may be able to comfort those in all tribulation, through the consolation with which we ourselves are comforted of God,
5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
because as the sufferings of Christ abound in us, so our consolation through Christ also abounds.
6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;
But if we are troubled it is in behalf of your consolation and salvation; if we are comforted, it is in behalf of your consolation, working in you through the endurance of the same sufferings which we also suffer.
7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.
And our hope is stedfast in your behalf; knowing that, as you are the partakers of the sufferings, so you are also of the consolation.
8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;
For we do not wish you to be ignorant, brethren, concerning our affliction taking place in Asia, because we were burthened exceedingly, above our power, so that we despaired even of living:
9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,
but we had the answer of death in ourselves, in order that we might not trust in ourselves, but in God who raised the dead:
10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,
who delivered us from so great a death, and will deliver: in whom he have hope that he will also yet deliver;
11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.
you also cooperating in our behalf in prayer; in order that, the gift which is bestowed upon us from many persons, may through many be a source of thanks given in our behalf.
12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.
For our boasting is this, the testimony of our conscience, that in holiness and purity of God, not in carnal wisdom, but in the grace of God, we have sojourned in the world, and especially towards you.
13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden
For we do not write other things to you, but those things which you read and know, and I hope that you will know them perfectly:
14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.
as you have also known us in part, because we are your glorying, as you ours in the day of the Lord Jesus.
15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,
And in this confidence I wished to come unto you sooner, that you may have a second grace;
16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.
and through you to go unto Macedonia, and again from Macedonia to come to you, and by you to be sent forward into Judea.
17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?
Then wishing this, whether did I use lightness of purpose? or the things which I counsel, do I counsel according to the flesh, in order that it may be with me yes yes and no no?
18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.
But God is faithful, that our word which is to you is not yes and no.
19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.
For Christ Jesus, the Son of God, the one being preached by us, through me and Silvanus and Timothy, was not yes and no, but it was yes in him.
20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.
For so many promises of God, in Him are yes; therefore indeed through him they are Amen unto the glory to God through us.
21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,
But the one confirming us along with you unto Christ, and having anointed us, is God.
22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.
Who also having sealed us, and given us the earnest of the Spirit in our hearts.
23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;
But I call God to witness to my soul, that sparing you I did not yet come into Corinth:
24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.
not that we domineer over your faith, but we are fellow-workers of your joy: for by faith you stand.
