2 Korintierne 9

1 For å skriva til dykk um hjelpi til dei heilage, det treng eg ikkje,

Now concerning the ministry to the saints, it is unnecessary for me to write to you;

2 for eg kjenner dykkar viljuge hug, som eg rosar dykk for hjå makedonarane, med di eg segjer: «Akaia var ferdigt alt frå i fjor; » og ihugen dykkar tilskunda dei mange.

for I know your readiness, about which I boast of you to the Macedonians, that Achaia has been ready since last year, and your zeal has stirred up the majority.

3 Men eg sender brørne, so ikkje vår ros yver dykk skal verta til inkjes i dette stykke, men at de, som eg sagde, skal vera ferdige,

Still, I have sent the brothers so that our boasting about you in this matter not prove to be empty, so that you may be ready, like I said

4 so me - um eg ikkje skal segja de sjølve - ikkje skal få skam av denne tiltru, um det kjem makedonarar med meg og finn dykk uferdige.

—if any Macedonians were to go with me and find you unprepared, we (not to mention, you!) would be put to shame by this confident boasting.

5 Difor fann eg det naudsynlegt å telja brørne til å ganga i fyrevegen til dykk og fyreåt tilskipa gåva dykkar som fyrr var lova, so at ho kann vera ferdig som ei velsigning og ikkje som ei karg gåva.

So I considered it necessary to urge the brothers to go to you in advance and finish preparing the ‘blessing’ you had promised, that it be ready, representing generosity and not stinginess.

6 Men det segjer eg: Den som sparleg sår, skal og sparleg hausta; og den som sår med velsigningar, skal og hausta med velsigningar.

Now then, whoever sows sparingly will also reap sparingly, and whoever sows generously will also reap generously.

7 Kvar gjeve som han set seg fyre i hjarta, ikkje med sut eller av tvang! For Gud elskar ein glad gjevar.

Each one should give as he purposes in his heart, not grudgingly or under compulsion; for God loves a glad giver.

8 Og Gud er megtig til å gjeva dykk all nåde i rikt mål, so de i alle ting alltid kann hava all nøgd og vera rike til all god gjerning,

Further, God is able to make all ‘grace’ abound toward you, that always having all sufficiency in everything you may abound to every good work—

9 som skrive stend: «Han strøydde ut, han gav dei fatige, hans rettferd vert verande i all æva.» (aiōn g165)

as it is written: “He has distributed around, he has given to the poor; his righteousness endures forever”— (aiōn g165)

10 Og han som gjev såmannen såkorn og brød til å eta, han skal og gjeva dykk sæde og gjera det rikelegt og gjeva vokster til frukterne av dykkar rettferd,

yes, the One who supplies seed to the sower and bread for food, so as to supply and multiply your seed for sowing and to increase the yield of your righteousness;

11 med di de i alt vert rike til all einfald kjærleik, som ved oss verkar takk til Gud.

you being enriched in everything so as to always be generous, which passing through us produces thanksgiving to God.

12 For tenesta med denne hjelp utfyller ikkje berre det som vantar hjå dei heilage, men ber og rik frukt med takk til Gud ifrå mange,

Because the administration of this service is not only supplying the needs of the saints, but is also overflowing in many thanksgivings to God

13 då dei ved det sannrøynde hjartelag som denne hjelp syner, må prisa Gud for dykkar lydnad til å sanna Kristi evangelium, og for den einfalde truskapen i samfundet med deim og med alle,

—on the basis of the proof that this service gives, they are glorifying God for the obedience of your confession into the Gospel of Christ, and for the generosity of your sharing with them and everybody—

14 med di dei og i bøn for dykk lengtar etter dykk for den Guds nåde som er so ovrik yver dykk.

and in their prayer for you, longing for you because of the surpassing grace of God in you.

15 Gud vere takk for si usegjelege gåva!

Thanks be to God for His indescribable gift!