2 Korintierne 8

1 Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,

Além disso, irmãos, nós vos damos a conhecer a graça de Deus que foi dada nas assembléias da Macedônia,

2 at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.

como em uma dura provação de aflição, a abundância de sua alegria e sua profunda pobreza abundaram às riquezas de sua generosidade.

3 For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,

Pois de acordo com seu poder, eu testifico, sim e além de seu poder, eles deram por sua própria vontade,

4 so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;

implorando-nos com muito suplico que recebamos esta graça e a comunhão no serviço aos santos.

5 og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,

Isto não foi como esperávamos, mas primeiro eles se entregaram ao Senhor, e a nós através da vontade de Deus.

6 so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.

Por isso pedimos a Tito que, como ele já havia começado antes, completasse também em vós esta graça.

7 Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!

Mas como vós abundais em tudo - na fé, na afirmação, no conhecimento, em toda a seriedade e no amor a nós - vede que também vós abundais nesta graça.

8 Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.

Não falo a título de mandamento, mas como prova da seriedade dos outros, da sinceridade também de seu amor.

9 For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.

Pois vós conheceis a graça de nosso Senhor Jesus Cristo, que embora rico, por amor a vós se tornou pobre, para que, através de sua pobreza, vos tornásseis ricos.

10 Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.

Dou conselhos nisto: é conveniente para vocês que foram os primeiros a começar há um ano, não só a fazer, mas também a estar dispostos a isso.

11 Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.

Mas agora complete também o fazer, que como havia a prontidão para estar disposto, pode haver a conclusão também fora de sua capacidade.

12 For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.

Pois se a prontidão está lá, ela é aceitável de acordo com o que você tem, não de acordo com o que você não tem.

13 For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:

Pois isto não é que outros possam ser aliviados e você se angustia,

14 dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,

mas sim pela igualdade. Sua abundância, neste momento, supre sua falta, que sua abundância também pode se tornar um suprimento para sua falta, que pode haver igualdade.

15 som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»

Como está escrito: “Aquele que ajuntou muito não tinha mais nada, e aquele que ajuntou pouco não tinha falta”.

16 Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!

Mas graças a Deus, que coloca o mesmo cuidado sincero por você no coração de Titus.

17 for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.

Pois ele de fato aceitou nossa exortação, mas sendo ele mesmo muito sincero, ele foi até você por sua própria vontade.

18 Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,

Enviamos junto com ele o irmão cujo elogio na Boa Nova é conhecido em todas as assembléias.

19 ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,

Não somente assim, mas ele também foi designado pelas assembléias para viajar conosco nesta graça, que é servida por nós para a glória do próprio Senhor, e para mostrar nossa prontidão.

20 då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,

Estamos evitando isto, que qualquer homem nos culpe por esta abundância que é administrada por nós.

21 og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.

Having consideração pelas coisas honrosas, não somente aos olhos do Senhor, mas também aos olhos dos homens.

22 Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.

Enviamos com eles nosso irmão, que muitas vezes provamos seriedade em muitas coisas, mas agora muito mais seriedade, em razão da grande confiança que ele tem em vocês.

23 Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.

Quanto a Titus, ele é meu companheiro e companheiro de trabalho para você. Quanto aos nossos irmãos, eles são os apóstolos das assembléias, a glória de Cristo.

24 Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!

Portanto, mostrem a prova de seu amor a eles antes das assembléias, e de nossa vanglória em seu nome.