2 Korintierne 8
1 Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,
And so we are making known to you, brothers, the grace of God that has been given in the churches of Macedonia.
2 at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.
For within a great experience of tribulation, they have had an abundance of joy, and their profound poverty has only increased the richness of their simplicity.
3 For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,
And I bear witness to them, that they were willing to accept what was in accord with their ability, and even what was beyond their ability.
4 so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;
For they were begging us, with great exhortation, for the grace and the communication of the ministry that is with the saints.
5 og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,
And this is beyond what we had hoped, since they gave themselves, first of all to the Lord, and then also to us, through the will of God,
6 so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.
so much so that we petitioned Titus, that in the same manner as he had begun, he would also complete in you this same grace.
7 Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!
But, just as in all things you abound in faith and in word and in knowledge and in all solicitude, and even more so in your charity toward us, so also may you abound in this grace.
8 Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.
I am speaking, not commanding. But through the solicitude of others, I approve of the good character of your charity.
9 For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.
For you know the grace of our Lord Jesus Christ, that though he was rich, he became poor for your sakes, so that through his poverty, you might become rich.
10 Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.
And about this, I give my counsel. For this is useful to those of you who, only a year earlier, had just begun to act, or even to be willing to act.
11 Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.
So, truly now, accomplish this in deed, so that, in the same manner as your willing mind is prompted, you may also act, out of that which you have.
12 For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.
For when the will is prompted, it receives according to what that person has, not according to what that person does not have.
13 For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:
And it is not that others should be relieved, while you are troubled, but that there should be an equality.
14 dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,
In this present time, let your abundance supply their need, so that their abundance may also supply your need, in order that there may be an equality, just as it was written:
15 som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»
“He with more did not have too much; and he with less did not have too little.”
16 Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!
But thanks be to God, who has granted to the heart of Titus, this same solicitude for you.
17 for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.
For certainly, he accepted the exhortation. But since he was more solicitous, he went to you of his own free will.
18 Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,
And we have even sent with him a brother whose praise accompanies the Gospel throughout all the churches.
19 ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,
And not only that, but he was also chosen by the churches to be a companion for our sojourn in this grace, which is ministered by us with our determined will, to the glory of the Lord.
20 då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,
So let us avoid this, lest anyone disparage us over the abundance that is ministered by us.
21 og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.
For we provide for what is good, not only in the sight of God, but also in the sight of men.
22 Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.
And we have also sent with them our brother, whom we have proven to be frequently solicitous in many matters. But now there is a greater solicitousness, which is greatly entrusted to you;
23 Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.
and whether it concerns Titus, who is a companion to me and a helper to you, or whether it concerns our brothers, the Apostles of the churches, it is to the glory of Christ.
24 Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!
Therefore, in the sight of the churches, show them the proof of your charity and of our glorying about you.
